Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

I forskriftene til lov om reklame i kringkasting heter det i § 4 at det ikke kan reklameres for livssyn eller politisk budskap.

Hvor går etter statsrådens mening grensene for håndheving av denne regelen, og hvordan vurderer hun behovet for en klarere avgrensning av forskriftsreglene av hensyn til ytringsfriheten?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil i utgangspunktet presisere at det er Forbrukerombudet som fører tilsyn med at kringkastingsselskapene overholder forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i sine sendinger. Det ligger derfor til Forbrukerombudet og i andre instans Markedsrådet å foreta en nærmere avgrensning av hva som faller inn under forbudsreglene i reklameforskriftene.

La meg også si at forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap står fast selv om reklame også er en ytring som i utgangspunktet omfattes av ytringsfriheten. Stortinget avviste selv i 1991 et forslag fremsatt i Dok.nr.8:49 (1990-1991) om å oppheve forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i kringkasting. Det bør ikke være slik at disse kommunikasjonskanalene skal være forbeholdt rike livssynsgrupperinger og pengesterke grupper med politiske formål.

Jeg oppfatter representanten Sponheims spørsmål slik at han ber meg vurdere behovet for en nærmere definisjon av hvilken type reklameytringer som må anses som reklame for livssyn eller politiske budskap. I de fire årene som regelen har eksistert, har det vært få saker hvor man har måttet vurdere om en reklameytring faller innenfor eller utenfor forbudet. Dette kan tyde på at de fleste har en ens oppfatning av hvor grensene går for ytringer av politisk og livssynsrelatert karakter. Samtidig vil nå Forbrukerombudets og Markedsrådets praktisering av regelen gi den et klarere innhold.

Det er neppe mulig en gang for alle å gi en klar og entydig og helt ut dekkende definisjon av hvilken type organisasjoner eller ytringer som rammes av regelen. Det kan også føre til at man mister adgangen til å slå ned på reklameytringer som etter en alminnelig rettsoppfatning bør rammes av forbudet og hensynet bak det. Men jeg ser imidlertid betenkelighetene ved å ha en regel som gir myndighetene for vidt spillerom med hensyn til å plassere ytringer i bestemte kategorier og dermed forby dem. Det vil alltid være av det gode, også av hensyn til ytringsfriheten, at de reglene som gjelder for reklame i kringkasting, er klarest mulig.

Forbrukerombudet har ansett Akademikernes Fellesorganisasjons reklamekampanje i TV2 s sendinger den 19. april i år for å være i strid med reklameforskriftenes forbud mot reklame for politiske budskap. Saken har satt problemet med å definere « politiske budskap » på spissen, og på bakgrunn av denne saken og Markedsrådets eventuelle standpunkt til Forbrukerombudets vedtak vil jeg derfor vurdere nærmere behovet for en presisering av reklameforskriftens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap.

Lars Sponheim (V): Jeg vil få takke statsråden for svaret, som jeg synes langt på veg var et godt svar.

Statsråden er opptatt av de vanskelige avveininger som ligger i disse spørsmålene, og hvor viktig det på mange måter er å ha en løpende samfunnsdebatt og hele tiden søke å finne fram til en fornuftig balansering av de vanskelige omsyn som ligger i disse spørsmålene.

Den første problemstillingen er knyttet til om det regelverket vi har, er godt nok. Selv om fullmakt og forvalteransvar ligger hos Forbrukerombudet, er det viktig at Forbrukerombudet og Markedsrådet har tilfredsstillende regelverk å styre etter. Det er slik at mye av argumentasjonen for det foreløpige vedtak som Forbrukerombudet har gjort i den konkrete sak, og som har aktualisert dette spørsmålet, bunner i forarbeidene og stortingsdokumenter for en midlertidig lov som aldri ble vedtatt. Det viser litt om hvor problematisk dette er. Samtidig vet vi at i mange europeiske land er lovreglene atskillig mer nøyaktige for å fange opp dette.

Spørsmålet mitt er rett og slett om statsråden nå ser behov for å gå inn og lage bedre regler på dette området.

Statsråd Åse Kleveland: Som jeg sa, er det nå Forbrukerombudet som i første rekke skal se på saken, og det er mulig at den blir anket til Markedsrådet. Som jeg sa i sted, vil jeg på grunnlag av det som kommer ut av den prosessen, se nærmere på disse reglene for å vurdere om det vil være nødvendig med en presisering.

Lars Sponheim (V): Jeg synes det er tilfredsstillende. Fordi vi står overfor så fundamentale spørsmål hvor reglene skal balanseres mot ytringsfriheten på den ene side og hvor langt pengemakt kan brukes til å kjøpe opinionen på den andre side, er det kanskje - i tillegg til at statsråden og departementet ser på dette - et godt råd til statsråden å finne en egnet anledning til å invitere Stortinget til en diskusjon for å bidra til å finne denne vanskelige balansegangen. Det ville være enda mer tilfredsstillende.

Statsråd Åse Kleveland: Det er av naturlige årsaker en stor og kontinuerlig interesse for de reklameregler vi har for kringkasting, for praktiseringen og utformingen av disse og ikke minst våre muligheter til å håndheve disse reglene. Derfor vil jeg tro at det i den løpende debatten vi har når det gjelder disse spørsmålene også vil gi seg muligheter til å ta opp dette tema i Stortinget.