Sigurd Manneråk (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Rudolf Steiner-skolen i Bergen fikk etter vurdering av departementets rådgivende organ tilskudd etter sats C fra 1991. De øvrige videregående Steiner-skolene som praktiserer etter samme læreplan som Bergensskolen, søkte i april 1991 om tilskudd etter samme sats. I brev til komiteen i november 1993 uttalte statsråden at søknadene ville bli behandlet « i løpet av kort tid ». Det er ennå ikke kommet svar.

Når vil denne saken bli avgjort?

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først si at jeg vil være den første til å vedgå at når det tar over ett år når man skal svare « i løpet av kort tid », er det et meget utvidet « kort tid »-begrep man opererer med.

Rudolf Steiner-skolene på videregående nivå er, som andre Rudolf Steiner-skoler, eksamensfrie. De gir imidlertid en reell studiekompetanse, idet elever fra disse skolene kan tas inn på universiteter og høgskoler. De gir ingen annen kompetanse.

På denne bakgrunn er de vurdert som videregående skoler med studieretning for allmenne fag. Slike privatskoler får sitt tilskudd etter sats for studieretning for allmenne fag. Imidlertid driver Steiner-skolene etter en læreplan som er vurdert som mer ressurskrevende enn læreplanen for studieretning for allmenne fag. På denne bakgrunn anbefalte Rådet for videregående opplæring i sin tid en høyere sats.

En del av den frihet de private skolene skal ha, er at de innenfor akseptable rammer skal kunne avvike fra de læreplaner som gjelder for de offentlige skolene. Med den sats som nå gis til Rudolf Steiner-skolen i Bergen, gir staten større støtte pr. elev til denne skolen enn det kostnadene for en elev i vanlig studieretning for allmenne fag i fylkeskommunal skole er beregnet til.

Jeg er etter det som jeg her har anført, av den oppfatning at søknadene fra de øvrige Rudolf Steiner-skolene om tilskudd etter en økt sats, må avvises. Ved en misforståelse har skolene ikke blitt meddelt dette svaret. Skolene vil få meddelelsen innen en uke.

På bakgrunn av den analyse departementet nå gjør av kostnadene i offentlige skoler som grunnlag for eventuelle reviderte satser for de private skolene, slik Stortinget har bedt om, vil jeg få et grunnlag for å vurdere hvilke variasjoner det er i kostnadene for de studieretninger for offentlige videregående skoler som gir studiekompetanse.

Sigurd Manneråk (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Men jeg har lyst til å få litt mer bakgrunnsstoff for hans konklusjon.

Det er etter vårt syn viktig at vi behandler likeverdige skoletilbud likt. Da Steiner-skolen i Bergen ble tildelt tilskudd etter sats C, skjedde det etter at det var klart dokumentert at normalsats A ikke er tilstrekkelig for å kunne følge opp den godkjente undervisningsplan. De sju andre videregående Steiner-skolene driver etter den samme undervisningsplan som skolen i Bergen.

Jeg vil da stille statsråden følgende spørsmål: Hva er den nærmere bakgrunn for at de andre videregående Steiner-skoler hittil ikke er - og det hørtes ut som om de fortsatt ikke skal bli - vurdert på lik linje med Steiner-skolen i Bergen? Ville det ikke vært naturlig at skolene her hadde fått et likeverdig tilskudd etter sats C, som ville sette dem i stand til å drive på en forsvarlig måte etter de læreplaner som de er godkjent etter?

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først si, slik jeg også gav uttrykk for i mitt første svar, at jeg føler at når det gjelder saksbehandlingen fra mitt departements side, har den i denne saken ikke vært tilfredsstillende, i og med at det har tatt så lang tid, noe jeg selvsagt tar ansvaret for.

Når det så gjelder spørsmålet om satser, er det departementet har lagt vekt på, å forsøke å få en gjennomgang av og en sammenligning med det som er mest likt i den offentlige skolen. Det vi her hele tiden legger vekt på, er at det skal være en likeverdighet. Det er et prinsipp som vi også forsøker å knesette når det gjelder tildelingen av midler til høyskolene: Man sammenligner med det som er den mest likeartede utdanning innenfor det offentlige system, og legger seg på en tilsvarende ressurstildeling.

Nå kan det gjøres ulike vurderinger i ulike perioder, og som jeg nevnte, var det i sin tid Rådet for videregående opplæring som her avgav en vurdering. Men det er klart at også en vurdering som er gjort på ett tidspunkt, må kunne overprøves senere.