John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede kirke-, utdannings- og forskningsminister følgende spørsmål:

Barn og ungdom med skrive- og lesevansker er spesielt utsatt for mobbing i skolen. Det kan synes som om lærerstanden i for liten grad er opptatt av dette problemet.

Hva har statsråden gjort eller hva vil statsråden gjøre i forhold til skolen og lærerstanden for å redusere eller eliminere mobbing av dyslektikere?

Statsråd Gudmund Hernes: Departementet har vært og er opptatt både av mobbeproblematikken og av barn med lese- og skrivevansker. En rekke tiltak har vært og vil bli satt i verk for å bedre situasjonen.

Forskning viser at et typisk mobbeoffer er svakere og mindre selvsikkert enn sine medelever, er noe passivt og forsiktig og ikke gjør mye av seg i fellesskapet. Engstelse, frykt og mangel på selvtillit er andre karakteristiske trekk.

Et barn med lese- og skrivevansker opplever ofte skolen som truende og vanskelig, og situasjonen preges av et negativt selvbilde. Dette kan i sin tur prege elevenes atferdsmønster. Forskningens beskrivelse av mobbeofferet og barnet med lese- og skrivevansker er svært sammenfallende, og vi er kjent med at noen av disse barna er utsatt for mobbing.

Arbeidet med å forhindre mobbing må pågå hele tiden ved den enkelte skole. Medelever og lærere kan gjøre mye, men det er helt nødvendig at hjemmene trekkes aktivt med i arbeidet. Dette gjelder også i forhold til lese- og skrivevansker.

Et viktig element i den sammenheng er informasjonsarbeidet. Ca 10 % av alle barn har lese- og skriveproblemer i en eller annen form. Dette er med andre ord ikke noe uvanlig fenomen. Det er viktig at lærere formidler kunnskap om dette i klassene. Åpenhet er her et stikkord i det holdningsskapende arbeidet.

For å bidra til økt kunnskap sendte departementet ved Foreldreutvalget for grunnskolen - FUG - ved skolestart i 1992 ut en brosjyre om dysleksi til alle foreldre med barn i 1. klasse. Denne brosjyren kan fortsatt fås hos FUG, og departementet vurderer om en slik utsendelse bør gjentas.

Senter for leseforskning i Stavanger har på oppdrag fra departementet utarbeidet kartleggingsprøver i lesing for 1., 2. og 6. klasse - prøver som for øvrig for bare noen uker siden ble presentert. Dette er hjelpemidler for læreren, som lettere vil kunne gjenkjenne leseproblemer og skaffe seg en oversikt over leseferdigheten. Det er viktig med en tidlig diagnose, og det er derfor også viktig å følge opp kartleggingsprøvene med videre individuelle undersøkelser.

Det er nå i gang et arbeid med å utvikle tilsvarende materiell for 4. og 8. klasse, og departementet vurderer å sette i gang et tilsvarende prosjekt knyttet til skriveferdighetene.

Senter for leseforskning vil gi lærerutdanningen tilbud om informasjon om de prosjektene som er satt i gang, slik at metodene kan innarbeides i utdanningen.

Også planen for etter- og videreutdanning i rådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnskole og videregående opplæring, som ble godkjent av departementet i 1994, har elementer som omhandler de her aktuelle temaene.

I forbindelse med grunnskolereformen vil saksfeltet bli bygd inn i læreplanarbeidet, og individuelle læreplaner er også her et viktig element.

Departementet sendte allerede i 1983 ut materiell som omhandlet mobbing i skolen. Dette ble oppdatert i 1992, og det er nå satt i gang en nyvurdering. Det tas sikte på at materiellet skal være tilgjengelig i ny utgave i høst. Det vil også bli utgitt en utgave av FUG-skriv til høsten som har mobbing som tema. Skrivet går til klassekontakter, skolens rådsorganer, klassestyrere, skoleledere, kommunale foreldreutvalg og andre instanser, i et opplag på 110.000. Her vil forholdet mellom mobbing og skoleproblemer bli belyst.

Det er også fra departementet ved de statlige utdanningskontorene satt i gang et etterutdanningsprogram i perioden 1993-95 for å øke kvaliteten på den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunene - PPT - og et av satsingsområdene er sosiale og emosjonelle problemer. Denne tjenesten har rådgivende ansvar på de aktuelle saksfeltene.

Departementet er av den oppfatning at de tiltakene som her er nevnt, vil gi positive bidrag for å motvirke problemene. I tiden framover vil departementet følge utviklingen nøye, og vi vil vurdere eventuelle nye tiltak dersom de som nå er på gang, skulle vise seg ikke å gi den ønskede effekt.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at statsråden synes å ha solid kjennskap til nettopp de problemene som reises i dette spørretimespørsmålet. Jeg kan få lov til å opplyse at etter at jeg leverte dette spørretimespørsmålet, har jeg hatt forbausende mange henvendelser fra ulike kanter av landet fra foreldre som påstår at deres barn med skrive- og lesevansker i dag utsettes for betydelig mobbing både i grunnskole og videregående skole, uten at lærerstanden angivelig synes å ta dette på alvor. Problemene disse barna møter i skolen, virker naturlig nok psykisk belastende, ikke sjelden med utadreagerende oppførsel. En betydelig del av disse barna ender opp som kriminelle og utgjør en forholdsvis stor del av de innsatte i norske fengsler. Foreldrene er naturlig nok ganske fortvilet når de mener at de ikke møter forståelse hos skolens lærere, og mange foreldre gir uttrykk for at støtteundervisningen til disse elevene er for dårlig.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir da følgende: Har skolen i dag faglig godt tilrettelagt støtteundervisning for barn med skrive- og lesevansker, og prioriterer de enkelte kommuner denne støtteundervisningen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg tror at svaret på de to spørsmål som representanten stilte, er nei - om det skolen har, er godt nok. Når jeg kan si det, er det på basis av den type rapport man gir. Så lenge det kan gis slike rapporter fra norsk skole, er de ordninger vi har, ikke gode nok. Det er helt klart at det er en allmenn forpliktelse til individuelt rettet opplæring mot dem som har lese- og skrivevansker, og ikke minst på grunn av de psykiske og sosiale problemer som det kan trekke med seg hvis man i tillegg blir mobbet på grunn av slike problemer.

Det jeg i hvert fall kan si, er at vi fra departementets side prioriterer dette høyt både ved utviklingen av de diagnostiske prøver som skal gjøre det mulig for den enkelte skole tidlig å identifisere problemet, og ved en oppfølging når det gjelder opplæring, slik at lærerne med profesjonalitet og kompetanse kan ta i tu med problemene.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for et positivt, godt svar. En del av disse foreldrene jeg har vært i kontakt med, mener å vite at mobbingen på grunn av lese- og skrivevansker starter tidlig i grunnskolen, før lærerne i det hele tatt er oppmerksom på at slike problemer foreligger hos den enkelte elev.

Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål i så måte blir da: Har man noen slags rutiner for kontroll av elevene ved skolestart, slik at mobbingen ikke starter i forkant og når barna begynner på skolen, og slik at man ikke får en mobbing som er vanskelig å avvikle når den først er begynt, på grunn av disse lese- og skriveproblemene?

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg nevnte i mitt svar, er det så sent som for noen uker siden - en måneds tid siden - lagt fram resultatet av det oppdrag fra departementet som Senter for leseforskning i Stavanger har hatt når det gjelder utarbeidelse av kartleggingsprøver. Blant de prøvene som der legges fram, er også en spesiell prøve som er rettet inn mot lesning for 1. og 2. skoleår, altså den første tid barna er på skolen. Det er klart at dette materialet ennå ikke er spredt rundt i skolene, men det er altså en hovedoppgave for oss at nettopp det skal gjøres, slik at lærerne får anledning til å identifisere elever som her kan ha spesielle problemer. Men det er klart at dette også må følges opp med en opplæring av lærerne.

Jeg er lei for at elever som har dysleksi, som jo er en spesiell skavank, i tillegg får sosiale belastninger på dette grunnlag. Det burde nok lærerne allerede, med den kompetanse de har, være spesielt oppmerksom på.