Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille også neste spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Det er få søkere til skolelederstillinger både i grunnskole og videregående skole. I Oslo slutter 8 av 24 rektorer i videregående skoler inneværende år ifølge Skolefokus nr. 5, 1995.

Hvordan ser statsråden på dette i forhold til de viktige reformer som skoleverket står overfor?

Statsråd Gudmund Hernes: Det kan synes urovekkende at en tredjedel av rektorene - 8 av 24 - slutter i videregående skole i Oslo i inneværende år. Etter å ha kontaktet Oslo kommune er jeg blitt gjort kjent med at avgang og rekruttering her er tilfredsstillende, og at det derfor ikke skjuler seg noen dramatikk bak tallene.

Jeg har også vært i kontakt med andre fylkeskommuner. Situasjonen i den videregående skolen i landet for øvrig synes ikke å vise tegn på flukt fra rektorstillinger. Men det skal ikke legges skjul på at rekrutteringen til rektorstillinger flere steder i landet er noe lavere enn det som kunne være ønskelig. Det kan også være at avtale- og regelverket er for detaljstyrende, f.eks. det såkalte F-3000 om disponering av personalressursene. I flere fylker er for øvrig nå prosjekter om ledelse og organisering igangsatt eller under planlegging - i et samarbeid med og mellom organisasjonene.

Arbeidet med gjennomføring av Reform 94 og forberedelsene til Reform 97 stiller store krav til rektor både som arbeidsgiverrepresentant, som pedagogisk leder og som personalansvarlig. Dette forutsetter at rektor har tilstrekkelig handlingsrom til å kunne disponere sitt personale slik at mål for videregående opplæring nås.

Ledere i skolen er omgitt av et regelverk som av enkelte kan oppleves som rigid. Instruksen i skolen forutsetter at alle lærere har rektor som sin nærmeste overordnede. Instruksen synes ikke å være tilpasset dagens situasjon. For øvrig foregår det nå nemndbehandling om tid til ledelse i grunnskolen og videregående opplæring. Problemstillinger knyttet til dette behandles også i Opplæringslovutvalget. Departementet vil i etterkant av dette arbeidet se nærmere på instruksverket.

Å gi skoleledere et godt opplæringstilbud har vært et av flere viktige tiltak for å motivere og skolere rektorer og inspektører både i grunnskolen og videregående opplæring. Det statlige programmet « Ledelsesutvikling i skolen » - LUIS - er ett av departementets redskaper for gjennomføringen av reformene i begge skoleslag. Programmet skal gjennomføres i et samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Rekruttopplæring, dvs. tiltak for potensielle skoleledere, er et av satsingsområdene i LUIS-programmet. Hensikten med rekruttopplæringen er bl.a. å motivere ansatte i skolen til å søke lederstillinger. Det settes et spesielt fokus på kvinner i denne opplæringen for å bidra til en større balanse mellom kjønnene.

Departementet forserer nå arbeidet med LUIS for å styrke skolelederne i arbeidet med Reform 94 som innholdsreform og med tanke på forberedelse til og iverksettelse av Reform 97 i grunnskolen.

Odd Eriksen: hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige og interessante svaret. Da jeg skulle innhente mer underlagsmateriale for dette spørsmålet, forundret det meg litt at de statlige utdanningskontorene, og skolekontorene for den del, ikke hadde et datamateriale så man bare kunne trykke på en knapp og få svaret. Dette er et lite signal jeg vil sende tilbake til departementet - noe som kunne hjulpet oss politikere så vi ikke behøvde å hefte statsråden med mange sånne ting.

Hensikten med spørsmålet fra min side er selvsagt å sette fokus på lederrollens betydning i skolen generelt, dernest å vurdere situasjonen spesielt ut fra de store forandringene som skoleverket nå er inne i, både med hensyn til struktur, innhold og styring.

Reformene krever godt lederskap på alle nivå, og det bekymrer meg at svært mange skoleledere sier at de ikke får utført alle de oppgavene som er pålagt dem. Spesielt alvorlig er det når det gjelder den pedagogiske ledelsesdelen. Jeg vil gjerne høre om statsråden har noe utdypende svar på nettopp det å få tid til mer pedagogisk ledelse.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at det ville være gunstig å bygge ut våre databaser slik at vi også kunne ha ajourførte opplysninger om avgang og tilgang på ledere i skolen.

Jeg er ellers helt enig i det representanten sier når det gjelder understrekingen av lederrollens generelle betydning, ikke minst i tilknytning til det forrige spørsmålet som representanten stilte - den pedagogiske ledelse.

Det er helt åpenbart, spesielt når det gjelder de yrkesfaglige studieretninger, at fordi Reform 94 også innebærer at gjennomsnittsalderen på grunnkursene synker til 16 år, blir også den pedagogiske oppgaven en annen. Begge deler - både yrkesretting og innrettingen mot kull som er sammensatt på en annen måte - krever faktisk en større og mer reflektert innsats, og også en innsats som er rettet mot personalets kvalifikasjoner til å møte disse oppgavene. Dette er noe vi har rettet mye oppmerksomhet mot, som vi vil fortsette å gjøre.

Marit Tingelstad (Sp): Etter dette svaret vil jeg også takke statsråden. Det ser jo ut som enigheten er temmelig stor mellom oss på dette området. Men jeg brenner virkelig for det, fordi jeg har erfaring på dette området og vet hvor skoen trykker.

Det gledet meg òg at statsråden nevnte kvinneperspektivet. Ikke minst nå i en tid da vi ser at likestillingsarbeid ikke går så godt og ikke har ført til så mange resultater som vi skulle ønske, er det viktig med kvinnelige ledere. Og med det forbildeaspektet som kvinnelige ledere har i skolen, er det uhyre viktig at vi får rekruttering der. Særlig når det gjelder små barneskoler kunne vi virkelig ha muligheten til å få kvinnelige ledere, fordi der domineres personalet av kvinner. Men dessverre, der viser det seg statistisk at kvinnene ikke rekrutteres i særlig grad, og at de som har prøvd seg, slutter på grunn av uholdbare arbeidsforhold. Det håper jeg vi kan gjøre noe med både i forbindelse med økonomi og på grunn av den strategi som departementet har.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er ingen ting som gleder meg mer enn at vi er mange som brenner for skolen, og også for de ledelsesoppgaver en her står overfor.

Jeg er helt enig i det som sies om en økt rekruttering av kvinner og betydningen av å frembringe forbilder. Jeg er jo i den heldige situasjon at jeg tilhører et kollegium hvor vi har begge deler, både et betydelig kvinneinnslag og - jeg holdt ved en forsnakkelse på å si - et kvinneideal, og det er ikke en så dum forsnakkelse. Det er også noe vi vektlegger.

La meg legge til at det er et perspektiv som jeg også forsøker å knesette på et annet ansvarsområde jeg har, nemlig innenfor kirken, hvor det helt åpenbart har vært en underrekruttering av kvinner. Også der vil vi sette i gang spesielle tiltak for å bedre på det.