Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:

Utenriksministeren uttalte i et intervju i NRK 28. mars 1995 at alle partene i konflikten i Bosnia må moderere seg og komme frem til et minste felles multiplum i de spørsmål som gjenstår. Så vidt jeg vet har både kroatene og den bosniske regjering godtatt den siste fredsplanen for Bosnia, mens serberne har sagt nei.

Hvilke ytterligere innrømmelser forventer utenriksministeren at kroatene og muslimene nå skal komme med?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Den internasjonale kontaktgruppen, som består av representanter for USA, Russland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, la som kjent i juli 1994 fram et forslag til territorial løsning for Bosnia-Hercegovina. Partenes aksept av dette forslaget skulle danne grunnlag for forhandlinger mellom alle berørte parter om en omfattende fredsløsning. Forslaget ble imidlertid avvist av de bosniske serbere.

Det er derfor en hovedoppgave for det internasjonale samfunn fortsatt å legge press på de bosniske serbere for å godta forslaget. Dette skjer bl.a. gjennom omfattende FN-sanksjoner og internasjonal overvåking av den blokade som myndighetene i Serbia/Montenegro har iverksatt overfor de bosniske serbere.

I mellomtiden er det viktig at kroatene og muslimene opprettholder sin aksept til kontaktgruppens plan. Dersom det også lykkes å få de bosniske serbere til å godta det foreliggende kartet, vil det bedre utsiktene til fortgang i de forhandlinger som da må settes i gang med sikte på en omfattende fredsløsning. En varig fred kan i siste instans bare nås ved at alle parter er villig til å inngå kompromiss.

Skal fredsprosessen lykkes, er det viktig at alle viser militær tilbakeholdenhet. Det er derfor nedslående at partene i konflikten i Bosnia-Hercegovina i dette øyeblikk benytter den midlertidige våpenhvilen, som utløper den 30 april, til faktisk å konsolidere sine styrker og ruste opp med tanke på en fornyet krig. Etter at situasjonen i Kroatia nå er kommet inn i et mer positivt spor igjen, må forholdene i Bosnia-Hercegovina vies fornyet oppmerksomhet.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Årsaken til at jeg stilte dette spørsmålet er at jeg syntes det var litt påfallende at utenriksministeren skulle trekke inn alle parter ved å sende en oppfordring til alle parter all den tid det er serberne som ikke har villet godta fredsplanen. Det bærer noe preg av det jeg har merket tidligere fra Det norske utenriksdepartement, at man stiller seg temmelig nøytral i forhold til den serbiske aggresjonen i det tidligere Jugoslavia, og at dette kan gi seg utslag i den slags formuleringer. Men jeg er som sagt glad for den redegjørelse som utenriksministeren har kommet med.