Bjørg Hope Galtung (Sp):

Stortinget gjorde i 1994 i samband med Innst.S.nr.141 (1993-1994) vedtak om at Lista flystasjon skal nedleggjast 1. juli 1996.

Kva er då årsaka til at det i praksis er innført generelt forbod mot landing for militær flytrafikk (jf. oppslag i Farsunds Avis 22. mars 1995)?

Statsråd Jørgen Kosmo: I St.prp.nr.27 (1993-1994) foreslo departementet at Lista flystasjon skulle legges ned, og at stasjonen skulle avvikles som militært etablissement fra 1. juli 1996. Stortinget sluttet seg 19. mai 1994 til dette i Innst.S.nr.141 (1993-1994).

I den omstillingsprosess Forsvaret er inne i, er det nødvendig å redusere antall garnisoner og tjenestesteder for å minske driftsutgiftene i Forsvaret. Forsvaret har ikke lenger behov for å opprettholde virksomheten ved Lista flystasjon, verken av operative eller av andre årsaker. Dette var bakgrunnen for at departementet foreslo Lista flystasjon avviklet fra 1. juli 1996.

Når departementet foreslo en avviklingstid på ca to år, har dette sammenheng med at så vel de ansatte som det lokale samfunnet som blir berørt, skal ha en viss tid til å omstille seg. Innen dette tidsrommet er det viktig at de ansatte har mulighet til selv å skaffe seg andre arbeidsplasser. Det personell som pensjoneres eller går over i annen virksomhet, vil derfor normalt ikke bli erstattet. Dette innebærer at den kompetanse flystasjonen har, gradvis svekkes. Av den grunn har Lista flystasjon nå ikke kompetanse til daglig drift når det gjelder mottak av alle typer militær flytrafikk.

Flystasjonene Kjevik og Sola dekker i dag behovet for den militære flytrafikk på Sørlandet og Vestlandet. Dette utelukker imidlertid ikke at dersom det i spesielle tilfeller skulle være behov for mottak av militær flytrafikk på Lista, kan luftkommandøren for Forsvarskommando Sør-Norge på kort varsel tilføre nødvendig kompetanse dit. Dette vil det være opp til luftkommandøren å bestemme ut fra operative og økonomiske vurderinger.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Stortingsfleirtalet sitt vedtak i fjor om nedlegging av Lista flystasjon frå 1. juli 1996 innebar ikkje at alle militære fly skulle ha landingsforbod der etter at vedtaket var gjort. Etter det eg kjenner til, finst det heller ikkje nokon formelle vedtak eller skriftlege meldingar frå Forsvarets overkommando eller Forsvarsdepartementet om å nekta militære fly å landa på Lista. Dessutan er det klart at dei sivilt tilsette på Lista flystasjon ikkje har problem med eller er uvillige til å ta imot fly, anten dei er sivile eller militære.

Den dagen eit britisk Hercules-fly vart nekta landing, fekk eit anna britisk sivilt fly gå ned på Lista. Kva er då årsaka til denne forskjellsbehandlinga mellom sivile og militære landingar?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt hovedsvar, har Sola og Kjevik den nødvendige kapasitet til å dekke de landinger som både det norske forsvaret og det allierte forsvaret har behov for. Det er ikke aktuelt å opprettholde en kunstig høy bemanning på Lista for at man skal kunne ta imot fly som ellers kan nytte andre militære flyplasser i området.

Bjørg Hope Galtung (Sp): I Farsunds Avis av 23. mars 1995 seier luftkommandøren for Sør-Noreg, generalmajor Per-Oscar Jacobsen, at det stort sett vert sagt nei til landing for militære fly - ein praksis som har vart ei stund - fordi det er alternative flyplassar å gå til, og fordi det er unødvendig å leggja beslag på Forsvaret sitt personell på Lista når andre stasjonar kan brukast, i dette tilfellet Kjevik.

Spørsmåla vert då: Kva slags oppgåver er det igjen for Forsvaret sitt personell på Lista flystasjon i tida fram til 1. juli 1996? Og er det å nekta landing av militære fly meir eller mindre eit ledd i dei avgangsstimulerande tiltaka?

Statsråd Jørgen Kosmo: Nei, det er det ikke - men det er et ledd i de avgangsstimulerende tiltak å gi folk anledning til å søke andre jobber når deres arbeidsplass skal avvikles. Det ville være meget uheldig hvis en skulle si nei til at disse skulle få søke seg andre jobber fordi vi opprettholdt en kunstig militær aktivitet på området. På Lista har også luftstasjonens personell en del servicefunksjoner for heimevernskompaniet som er forlagt der, pluss en del andre formål, og selvsagt vil den delen av virksomheten fortsette inntil heimevernskompaniet har flyttet over til Evje, som Stortinget har gitt sin tilslutning til.

Presidenten: Spørsmål 19 er allerede besvart, og vi går tilbake til spørsmål 14. Dette spørsmålet, som er stilt til handelsministeren, vil bli besvart av nærings- og energiministeren på vegne av handelsministeren.