Peter Angelsen (Sp): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Overvåkingen av det store internasjonale trålfisket i Smutthullet legger beslag på en betydelig del av Kystvaktens kapasitet og går således ut over kontrollarbeidet i norske havområder. Systemet med såkalte « check-points » er en viktig del av kontrollarbeidet til Kystvakten.

Hvor stor andel av de fartøyene som meldte seg, er blitt kontrollert ved de opprettede « check-points », og er budsjettrammene til Kystvakten tilstrekkelige til å gjennomføre de kontrolloppgaver de er tillagt?

Statsråd Jørgen Kosmo: Ordningen med sjekkpunkter ble etablert fra og med 1. januar 1994. Hensikten med ordningen er at Kystvakten mer effektivt kan kontrollere utenlandske fartøyer som har fisket i norsk sone nord av 62. breddegrad. Fartøyene skal melde seg for kontroll av Kystvakten når de har avsluttet fisket, før de forlater sonen. Formålet med dette sjekkpunktregimet er å redusere overfisket. Denne ordningen er en form for stikkprøvekontroll og et supplement til feltkontrollene som utføres jevnlig.

Kystvakten velger ut en del av de fartøyene som melder seg til sjekkpunktkontroll, og kontrollerer disse. De resterende fartøyer får klarering for å seile ut av sonen uten å bli kontrollert. I 1994 kontrollerte Kystvakten 257 av 764 innmeldte fartøyer. Samtlige fartøyer som meldte seg til sjekkpunktene, vet at de kan bli kontrollert, og dette bidrar i seg selv til å redusere overfisket. Man har ikke som målsetting å kontrollere samtlige fartøyer som melder seg. Hva angår fiskefartøyer som seiler vestover, tyder de informasjoner som er mottatt vedrørende lossing i EU-havner, på at overfisket er redusert i forhold til tidligere.

Det vurderes fortløpende hvorvidt Kystvakten har tilstrekkelige ressurser til å utføre pålagte oppgaver. Det synes i dag som om de kontrolloppgaver Kystvakten er tillagt, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Hvis denne situasjon skulle endre seg vesentlig, vil nødvendige tiltak bli vurdert, herunder også budsjettmessige endringer. Det vil imidlertid alltid være nødvendig å foreta en avveining og en prioritering mellom alle de oppgaver som ideelt sett burde løses, og de ressurser som er tilgjengelige.

Peter Angelsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Hvorvidt oppgavene løses tilfredsstillende, kan selvfølgelig være en vurderingssak og relativt sett også et tøyelig begrep. Men jeg vil minne om at den lange sjøgrensen mellom Svalbard-sonen og Smutthullet krever en betydelig fartøykapasitet dersom det skal være mulig å opprettholde et effektivt vakthold ved den grensen, slik at vi ikke får den delen av flåten i Smutthullet inn i Svalbard-sonen.

Når det gjelder « check-points », er det selvfølgelig et nytt system som man trenger erfaring med. Men det er vel helt klart at skal det være effektivt, må det opprettholdes et betydelig, høyt antall kontroller i forhold til de fartøy som går ut av sonen, hvis ikke systemet i seg sjøl skal svekkes som preventivt virkemiddel.

Ved budsjettbehandlingen i fjor høst kom det klart fram at Kystvakten har behov for økte midler. Jeg vil derfor spørre statsråden om han er villig til å legge fram en budsjettmessig vurdering av Kystvaktens behov og situasjon i forbindelse med revidert stats- og nasjonalbudsjett, slik at Stortinget får vurdert situasjonen på et godt grunnlag.

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er det betydelig at det ulykksalige fisket i Smutthullet medfører at Kystvaktens kapasitet må utnyttes og disponeres på en annen måte enn vi kunne ha gjort hvis vi hadde sluppet dette fisket. Men vi kan ikke kontrollere dette bare ved bruk av fartøyer, vi må bruke en kombinasjon av fartøyer, helikoptre og Orion-fly. Vi vil derfor prioritere slik at vi har Nordkapp-klassen som er satt opp med helikoptre i de områdene, slik at vi kan få en effektiv og fornuftig utnyttelse av de samlede ressurser.

Når det gjelder budsjettmidlene til Kystvakten, vil de som sagt fortløpende vurderes. Og jeg har ikke noen planer om å legge fram forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som går på endring av budsjettmidlene avsatt til kystvaktformål for 1995.

Peter Angelsen (Sp): Jeg mente ikke først og fremst at statsråden nå skal gi en erklæring om at han vil legge fram en endring av budsjettet, men spurte om han vil legge fram en redegjørelse om Kystvaktens arbeidssituasjon og behov for ressurser - om hvordan den er i stand til å utføre sine oppgaver med de nye utfordringene de nå står overfor, innenfor den budsjettrammen de har. Det er det jeg først og fremst er interessert i at man kan få en redegjørelse om i revidert nasjonalbudsjett, derunder bl.a. hvordan Kystvakten klarte seg i 1994 med de oppgavene de da hadde innenfor de budsjettrammene, og om det finnes etterslep som de må ta inn i år.

Vi skal huske på at Kystvaktens arbeid er en meget vesentlig del av vår ressursforvaltning. Det at de er i stand til å utføre sine kontrolloppgaver, er avgjørende for hvordan vi lykkes med vår forvaltning av ressursene i havet. Jeg vil derfor gjenta spørsmålet, ikke hvorvidt statsråden vil foreslå økte bevilgninger, men om han vil gi en redegjørelse for situasjonen i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Jørgen Kosmo: For meg er det viktig at Kystvaktens ressurser er en del av Forsvarets totale ressurser, og om Kystvakten enten på grunn av ressursmangel når det gjelder penger eller fartøyer, skal ha anledning til å bruke og disponere Forsvarets totale ressurser for å kunne ivareta det overvåkingsbehov, den suverenitetshåndhevelse og det kontrollbehov som til enhver tid vil måtte finnes.

På foreliggende tidspunkt har jeg ikke noe bestemt grunnlag for å gi noen redegjørelse om behov for endringer. Men vi har i Regjeringen gjort vedtak om en del fangst når det gjelder sel og hval, og vi har en pågående strid mellom Canada og EU om utviklingen på Newfoundland, så det kan i løpet av våren bli behov for å komme med en nærmere redegjørelse for hvilke konsekvenser en rekke vedtak vil ha for norsk suverenitetshåndhevelse og norsk kontrollpolitikk. Og da vil jeg selvsagt komme til Stortinget og gi en orientering om det.