Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

I St.prp.nr.83 (1992-1993) anslår departementet at lokalisering av Krigsskolen til Linderud vil gi en besparelse over ti år på 160 mill. kr, og videre at en slik lokalisering vil gi et innsparingspotensial på 60 stillinger.

Kan forsvarsministeren i dag, to år etter, verifisere disse anslagene?

Statsråd Jørgen Kosmo: I St.prp.nr.83 (1992-1993) foreslo departementet etter en sammenlignende vurdering mellom Gimlemoen og Linderud at Krigsskolen skulle samles på Linderud i løpet av 1995-96. Stortinget sluttet seg til dette i Innst.S.nr.241 (1992-1993).

Ved fremstillingen av de to alternativer ble det fra departementets side grovt anslått at det for alternativet Linderud lå an til en innsparing på ca 160 mill. kr, mens det for alternativet Gimlemoen lå an til en innsparing på ca 111,5 mill. kr. Denne siste beregningen ble senere korrigert av departementet til 84,2 mill. kr, hvilket jeg meddelte forsvarskomiteen i notat av 7. juni 1993.

Ett av flere forhold som gjorde at departementet valgte Linderud som fremtidig sted for en samlet krigsskole, var at det da ville være mulig å avvikle Gimlemoen som militær garnison. Arbeidet med etterbruken av Gimlemoen pågår, og tanken er at denne kan nyttes til sivil skoleutdanning i statlig og eventuell kommunal regi. Foreløpig er siste kull av Krigsskolen på Gimlemoen under utdanning der fram til sommeren 1995. Det er derfor noe tidlig å foreta en konkret vurdering av de samlede driftsinnsparinger, men så langt jeg kjenner til, følger arbeidet de intensjonene som ble lagt til grunn i St.prp.nr.83.

Når det gjelder innsparingspotensialet på 60 stillinger, er den fremtidige krigsskole på Linderud foreløpig etablert med en stillingsramme på 124. Dette vil gi en innsparing i antall stillinger på 35 fra august 1995. Den endelige innsparing kan først angis når virksomheten ved Gimlemoen er avviklet.

Departementet har for øvrig bygd opp et dekkende rapporteringssystem som vil følge opp de mål som er gitt i de forskjellige proposisjoner som forelegges Stortinget. Dette vil i sin tid komme til Stortingets kjennskap i de årlige budsjettproposisjoner.

Bjørn Hernæs (H): Jeg er kjent med at det var flere begrunnelser som lå bak den beslutningen som ble fattet. Nå er jeg mest interessert i pengene. Når statsråden sier at det er « noe tidlig å foreta en konkret vurdering av de samlede driftsinnsparinger », vil jeg gjerne få det konkretisert litt nærmere. Når er « noe tidlig »? Med andre ord: Når kan vi vente å få de endelige svarene?

Videre sier statsråden i samme setning at så langt han kjenner til, « følger arbeidet de intensjonene som ble lagt til grunn i St.prp.nr.83 ». Det er i og for seg interessant å få vite hva statsråden kjenner til. Men bare for ordens skyld: Jeg går ut fra at dette er basert på innhentede opplysninger fra departementet, som går god for disse beregningene, slik at når statsråden sier at så langt han kjenner til, ligger intensjonene til grunn, må vi kunne regne med at vi får denne besparelsen på 160 mill. kr.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg mener det er åpenbart at når statsråden sier « så langt jeg kjenner til », er det en konsekvens av en undersøkelse som er gjort på bakgrunn av det spørsmålet representanten Hernæs har stilt her i Stortinget. Vi tar dette på aller største alvor og vil, som jeg sa avslutningsvis i mitt svar, i budsjettproposisjonene for de kommende år selvsagt ha en oppdatering av konsekvensene av prosessen i forbindelse med omstillingsarbeidet.

Bjørn Hernæs (H): I de voldsomme omstillingene vi nå har i Forsvaret, er det helt nødvendig at vi kan være trygg på at de tallene vi får fra departementet, er til å stole på. Jeg har lyst til å sitere fra en rapport av 25. januar 1994 fra Agderforskning:

Vedtaket om å nedlegge krigsskolen på Gimlemoen, beholde krigsskolen på Linderud og stabsskolene/Forsvarets Høyskole på Akershus, kan ha vært den dyreste av alle løsningene som ble vurdert. Det var ihvertfall ikke den billigste.

Etter en såpass bastant påstand fra et såpass kompetent hold håper jeg statsråden forstår at det i oppfølgingen av disse kostnadene må utvises den aller største årvåkenhet. Jeg har også lyst til å henvise til de anmerkningene og betenkningene som kommer fra Riksrevisjonen om Forsvarets virksomhet.

Jeg vil til slutt stille et helt konkret spørsmål: Er det slik at statsråden fortsatt kan gå god for de økonomiske beregninger som kommer fra hans departement?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det skulle bare mangle at ikke statsråden skulle gå god for de økonomiske beregninger som blir gjort av hans eget departement, og som blir presentert for Stortinget som en del av beslutningsgrunnlaget.

Som representanten Hernæs utmerket godt kjenner til, er dette regnestykker som baserer seg på forutsetninger. I løpet av den gigantiske omstillingsprosessen som Forsvaret er inne i, kan en del av forutsetningene endre seg i løpet av marsjen, og vi vil da selvsagt overholde Stortingets bevilgningsreglement og komme til Stortinget med melding om nødvendige endringer.