Eva R. Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Hvilke negative konsekvenser for Norge og norsk utlendingspraksis ville det gi dersom justisministeren innvilget søknad om utvidet oppholdstillatelse til juni 1995 for 17-årige Tendai Gambe fra Zimbabwe, slik at hun fikk fullført sin frisørutdannelse på videregående skole i Vestby?

Statsråd Grete Faremo: Jeg pleier ikke å kommentere enkeltsaker fra denne talerstol, men siden saken er vel kjent fra media, vil jeg likevel gi en kommentar.

Tendai Gambe søkte våren 1993 om å få komme til Norge som utvekslingsstudent i regi av Rotary. Hun skulle gå på Vestby videregående skole fra høsten 1993 til høsten 1994. Hun opplyste imidlertid senere at hun ønsket å gjøre seg ferdig med skoleåret i Zimbabwe, og bad derfor om å få komme i desember 1993 isteden. Dette ble innvilget. For at hun skulle få et helt år i Norge som utvekslingsstudent, ble tillatelsen hennes forlenget til 1. januar 1995.

Da søknad om oppholdstillatelse ble innvilget, var det ikke opplyst at Gambe ønsket en frisørutdannelse i Norge. Dette ble først opplyst til utlendingsmyndighetene ved siste årsskifte. Vertsfamilien hennes har fram til dette tidspunktet fastholdt at det kun var meningen at hun skulle ha ett års utvekslingsopphold i Norge, og at hun skulle fortsette sin skolegang i Zimbabwe fra januar 1995. Gambe har også selv i brev til Follo politikammer av 10. juni 1994 bedt om at oppholdstillatelsen ble forlenget ut 1994 for at hun skulle kunne gå et helt år på skolen, slik intensjonen var.

Grunnlaget for oppholdstillatelsen er altså kulturutveksling, ikke utdanning. Alle som kommer som utvekslingsstudenter, må returnere til hjemlandet etter at utvekslingsoppholdet er over. Alle utvekslingsstudentene uten annet oppholdsgrunnlag i Norge bør behandles likt. For denne gruppen gjøres det allerede unntak fra de vanlige bestemmelsene om opphold i utdanningsøyemed.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker justisministeren for svaret. Jeg synes det kan være greit å få kommentert denne enkeltsaken her i Stortinget, for det er egentlig spørsmål om å vise noe smidighet og også om å vise gjestfrihet. Er det slik det skal være her i landet, at vi ikke skal kunne snu på en sak ut fra situasjonen slik den er? Hun belaster ikke Norge i det hele tatt. Hun bor hos venner. Nå har hun reist tilbake, men hennes vertsfamilie er rede til å betale tur-retur-billett for henne og innby henne til å bo videre hvis hun kan få lov til å komme tilbake over påske, så saken er ikke avsluttet. Jeg vil be justisministeren vurdere om det virkelig er slik det skal være i Norge.

Høyre støtter Arbeiderpartiets utlendingspolitikk i store trekk, men vi mener også at det skal være en smidighet, og det skal kunne være en gjestfrihet, slik at vi ikke skal fremstå som de som i det hele tatt ikke er villig til å vurdere enkeltsaker.

Statsråd Grete Faremo: Intervju med representanten Finstad i Østlandets Blad illustrerer veldig godt denne saken. Finstad uttaler: « Departementet bryter med våre intensjoner bak loven. Det var ikke slike avgjørelser vi tenkte på da vi vedtok loven, ... Hun medgir imidlertid at embedsverket har fulgt loven til punkt og prikke. »

Hun sier videre at

selv om loven er firkantet kan departementets politiske ledelse bruke hodet og gjøre unntak fra reglene

Det synes jeg er vanskelig i lys av det som også er kommet fram i samme intervju, at dagens utlendingslov ble vedtatt i juni 1988, bl.a. med Finstads stemme. Lovverket og reglene er klinkende klare, med svært få unntak, noe som også var ønsket av stortingsflertallet.

Man skal bruke hodet, det er jeg helt enig med representanten Finstad i, men ikke for å praktisere forskjellsbehandling. Hvem vet om Tendai Gambe kommer tilbake til Norge en gang, og da med opphold i utdanningsøyemed?

Eva R. Finstad (H): Jeg takker justisministeren for svaret. Hun siterte helt korrekt det jeg sa til Østlandets Blad, og det står jeg for.

Jeg vil vel egentlig legge til at det er lov å bruke hodet, men det er også lov å bruke hjertet. Mener justisministeren virkelig at det er i tråd med dette storting at man ikke skal kunne gjøre individuelle vurderinger i det hele tatt?

Statsråd Grete Faremo: Jeg synes man skal bruke både hodet og hjertet, på vegne av dem som er taleføre selv og har mange taleføre talspersoner med seg, men også - ikke minst - på vegne av de mange som aldri kom så langt at man fikk f.eks. en stortingsrepresentant til å engasjere seg.