Jorid Avdem (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til sosialministeren:

Ifølge ulike undersøkelser fungerer ikke yrkesskadeforsikringen i tråd med de forutsetningene Stortinget la til grunn da loven ble vedtatt. Særlig for de mindre bedriftene er ordningen blitt en økonomisk belastning. Dessuten stimulerer ikke loven til forebyggende arbeid.

Hva vil departementet gjøre for å forbedre yrkesskadeforsikringen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Hovedhensikten med yrkesskadeforsikringen som ble innført i 1990, er å sikre full økonomisk erstatning til yrkesskadde. Ordningen er dessuten utformet slik at forsikringsselskapenes risikovurdering og premiefastsetting skal gi arbeidsgiver incentiv til forebyggende arbeid.

I 1991 ble det knyttet en refusjonsordning for folketrygdens utgifter ved yrkesskade til forsikringen. Hensikten med refusjonsordningen er både å avlaste folketrygden for utgifter ved yrkesskade og å motivere forsikringsselskap og arbeidsgivere til å samarbeide om skadeforebyggende tiltak.

Den enkelte bedrift pålegges ved dette et klart definert ansvar for å styrke arbeidsmiljøet, spesielt der risikoen er høy. Refusjonsordningen vil medvirke til å synliggjøre hva slike lidelser koster den enkelte yrkesskadde og samfunnet.

SINTEF har nylig avsluttet en evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen. SINTEFs hovedkonklusjon er at ordningen delvis har en skadeforebyggende effekt. Nær en tredjedel av bedriftene har gjennomført forebyggende tiltak etter råd fra forsikringsselskap. Det er en positiv utvikling. Derimot synes den økonomiske incentivvirkningen foreløpig å være mindre enn forventet. Bare vel en tiendedel av bedriftene svarer at premiens størrelse er av betydning for forebyggingsarbeidet.

Undersøkelsen viser også at små og middelsstore bedrifter betaler forholdsvis mer pr. årsverk enn større bedrifter. Premieforskjellen forklares med rabatter til de store kundene.

Selv om det avdekkes at små bedrifter vanligvis er mindre interessert i helse- og sikkerhetsarbeid enn større bedrifter, gir ikke dette tilstrekkelig grunn for forskjellen i premienivå ut fra bedriftens størrelse. Dessuten ser det ut til at små risikoutsatte bedrifter som er opptatt av forebyggende arbeid, sjelden får rabatter, da de likevel regnes som lite attraktive kunder for forsikringsselskapene.

Gjennomsnittlig forsikringspremie er ikke særlig høyere enn forutsatt i 1991 ved innføring av refusjonsordningen, men det kan reises spørsmål ved fordelingen og rabattordningene.

Yrkesskadeforsikringsordningen har eksistert i fem år og refusjonsordningen i fire år. Det tar minst åtte år før en skadeårgang stort sett er ferdigbehandlet og oppgjort.

Ordningen er fremdeles i innkjøringsfasen uten tilstrekkelig erfaringsgrunnlag. Samarbeidet mellom en del arbeidsgivere og forsikringsselskap viser likevel at ordningen har framtidsmuligheter som forventet.

I innkjøringsfasen ser jeg at det kan være nødvendig med spesielle tiltak for små risikoutsatte bedrifter. Disse bør både gis bistand til helse- og sikkerhetsarbeid og dessuten sikres at dette gir uttelling i rabatter. Dette vil vi ta opp med forsikringsbransjen.

Regjeringen vil komme nærmere tilbake til evalueringen av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen i revidert nasjonalbudsjett.

Jorid Avdem (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som inneheldt ein del innrømmingar.

Loven om yrkesskadeforsikring omfattar viktige saksområde. Det er difor òg viktig at den fungerer etter intensjonane. Men som statsråden var inne på, verkar det som premien til yrkesskadeforsikringa har vore meir avhengig av bedriftenes forhandlingsstyrke enn av dei faglege kriteria, noko som særleg har gjort at små bedrifter har kome dårlegare ut enn større. Fram til i dag har forsikringsselskapa akkumulert eit premiefond på mellom 3 og 4 milliardar kr, noko som viser at dei har tent gode pengar på næringslivet gjennom denne ordninga.

Eg har lyst til å stille statsråden eit spørsmål: Kan du garantere at små bedrifter ikkje lenger skal få den urimelege meirbelastninga som dei har i dag?

Presidenten: Presidenten vil minna om at ein ikkje må titulere statsråden med « du ».

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg er for så vidt enig med spørsmålsstilleren i at det vesentlige problemet vi står overfor, er hvordan ordningen virker for små bedrifter. Det er også riktig, som det påpekes, at det synes som om små bedrifter ikke får godtgjort nok hos forsikringsselskapene, selv i de tilfellene der de faktisk gjennomfører forebyggende tiltak.

Som jeg understreket i mitt første svar: Dette vil vi i departementet ta opp med forsikringsbransjen. Men det vil selvfølgelig ikke være slik at Regjeringen kan garantere for hvordan en forsikringsordning vil fungere for alle parter, for her står vi overfor et forhold mellom flere parter. Det som vi imidlertid har til vurdering, er hvordan vi skal komme fram til måter å tilpasse ordningen på, slik at nettopp de små bedriftene skal bli avlastet for de forholdsvis høye premiene som er påpekt i disse tilfellene.

Jorid Avdem (Sp): Eit anna viktig poeng med loven om yrkesskadeforsikring er å førebygge skader og ulykker. SINTEF sin rapport, utarbeidd for Sosialdepartementet, konkluderer bl.a. med at det er ein forholdsvis liten samanheng mellom bedriftenes førebyggjande arbeid og storleiken på premien dei må betale til forsikringsselskapa, noko som er svært urimeleg. Statsråden var tidlegare òg delvis inne på same konklusjon.

Eg stiller følgjande spørsmål til statsråden: På kva område innan yrkesskadeforsikringa kan statsråden love å leggje fram forslag til forbetringar? Vil det f.eks. dreie seg om å førebyggje skader og ulykker? Og vil statsråden fremje forslag som er i tråd med dei forslaga LO og NHO i fellesskap har lagt fram til forbetringar av loven?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg skal få lov å understreke at når vi nå er inne i en fase der vi evaluerer denne loven og yrkesskadeforsikringsordningen, er vi fra departementets side svært opptatt av å beholde deler av ordningen som skal bidra til forebyggingsaktivitet i bransjen. Vi synes det er overmåte viktig. Selv om ikke uttellingen har vært så god som vi hadde ønsket de første årene, mener vi at det er meget viktig å beholde slike incentiver i ordningen og heller styrke dem i vårt samarbeid både med bransjene og med forsikringsselskapene.

Ellers, som jeg sa i mitt første svar, er dette til vurdering på bakgrunn av de evalueringene som foreligger, og Regjeringen vil da komme tilbake med sine konkrete forslag i forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandla.