Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil på vegner av representanten Odd Holten stilla fylgjande spørsmål til sosialministeren:

Medfører det riktighet at Sosial- og helsedepartementet ikke har ført nøye nok kontroll med midlene som er bevilget til psykisk utviklingshemmede, slik at bevilgningene har vært nyttet til andre formål i kommunene, og hva vil sosialministeren iverksette for å få full kontroll med bevilgede midler til de psykisk utviklingshemmede?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Først vil jeg si at mitt inntrykk er at kommunene i hovedsak har gjort en veldig god jobb med gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det var en stor og vanskelig oppgave Stortinget påla kommunene da reformen ble vedtatt. Jeg synes nok det skapes et galt bilde når enkelte medieoppslag hevder at kommunene har brukt midlene til alt mulig annet enn reformen. Men det er selvsagt viktig å få rettet opp eventuelle uheldige tilfelle der statlige midler måtte være blitt brukt i strid med forutsetningene.

Departementet har ansvar for å gi klare styringssignaler til kommunene om hvordan de øremerkede tilskuddene til reformen skal benyttes. I tildelingsbrevet for 1995 til kommunene, og med gjenpart til bl.a. kommunerevisjonen, heter det bl.a. at styrkingsmidlene til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede skal benyttes til å dekke grunnleggende omsorgstjenester samt andre nærliggende tjenester slik som støttekontakttjeneste, miljøarbeid, fritids- og ferietiltak etc. samt avlasting for familier med psykisk utviklingshemmede medlemmer som bor hjemme.

Når det gjelder oppfølging og kontroll med de øremerkede midlene til reformen, er det etter mitt syn viktig å skille mellom på den ene siden revisjonskontroll og på den andre siden resultatkontroll.

Med hjemmel i kommuneloven skal kommune-/distriktsrevisjonen gjennomføre revisjonskontroll med de øremerkede midlene til reformen, på samme måte som for de øvrige kommunale inntekter. Kommunaldepartementet har den 13. januar 1993 fastsatt egne forskrifter om revisjon og kontrollutvalg i medhold av kommuneloven. Det er således kommunerevisjonen som normalt skal kontrollere at midlene brukes i samsvar med forutsetningene.

Departementet har også fulgt gjennomføringen av reformen nøye. Når spesielle grunner har foreligget, har departement og fylkesmann ved en rekke tilfelle bedt kommunen redegjøre for bruken av tilskudd, og det er blitt presisert hvordan midlene var forutsatt benyttet.

Kommunene opererer imidlertid ikke med særbudsjetter eller særregnskaper for omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Dette ville også være i strid med intensjonene om at tilbudet til psykisk utviklingshemmede skal være en integrert del av den totale kommunale omsorg.

Ellers har departementet lagt mye arbeid i resultatrapportering, dvs. rapportering om hvordan gjennomføringen går i kommunene. Her gjennomførte vi undersøkelser i 1992 og 1993, og vi står nå midt oppe i den tredje undersøkelsen. Her må kommunene gjøre nøye rede for resultat av reformen. Kommunene er for øvrig varslet om en tilsvarende undersøkelse i 1996. I tillegg har vi finansiert en bredt anlagt, uavhengig evaluering av reformen som Norges forskningsråd står ansvarlig for. Rapportene fra dette programmet har vært viktige for departementets oppfølgingsarbeid.

Summen av dette gir god oppfølging og kontroll, men vi er selvfølgelig interessert i å forbedre våre opplegg både når det gjelder den mer revisjonsmessige oppfølging og metodene for resultatrapportering. Men det er viktig at dette opplegget tilpasses den oppgave- og ansvarsfordeling som Stortinget har vedtatt for offentlig forvaltning, og som i betydelig grad bygger på at det er et tillitsforhold mellom stat og kommunesektor.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar for eit grundig svar frå statsråden.

Det som eg eigentleg synest er sørgjeleg, er at ein har fått inntrykk av at kommunane ikkje har fylgt opp dei øyremerkingane som vi har vedtatt. Eg er òg glad for den biten av svaret som går på dette med resultatkontroll og resultatrapportering. Det blir vel sagt at det kanskje er dei heimebuande psykisk utviklingshemma som er dei eventuelle taparane innanfor reforma. Når det er snakk om resultatkontroll og rapportering, synest eg det er viktig at situasjonen for dei kjem veldig klart fram. Samstundes synest eg òg det er viktig at ein får fram dei eventuelle negative sidene ved reforma på individnivå, altså på enkeltbrukaren sitt nivå. Korleis kan statsråden garantere at ein i desse rapportane ein får, òg får fram både negative og positive resultat på individnivå og ikkje berre på overordna og kommunalt nivå?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Når det gjelder å klare å skille mellom tjenestene for dem som er hjemmeboende, og dem som tidligere var innenfor det fylkeskommunale HVPU, er vår resultatrapportering lagt opp slik at et slikt skille vil framgå. Det vil si at den oppsummeringen som departementet nå er i ferd med å gjøre, også vil synliggjøre i hvor stor grad hjemmeboende har fått sine tjenester forbedret i samsvar med økte bevilgninger fra Stortinget.

De resultatene som kommunene må rapportere inn, er også meget detaljerte på tilbud f.eks. til fritidsaktiviteter osv., og det gjør at vi får et betydelig materiale som grunnlag for å se om det er slik at psykisk utviklingshemmede får muligheten til å fungere normalt sosialt eller ikke. Men summen av det vi vet, får vi ved også å ta med det som kommer fram i forskningsrapportene, der også enkeltstudier foretas.