Erling Folkvord (RV): Det kan til og med hende at det er handelsministeren som er den nærmaste til å svare på det.

I Aftenposten 23. mars 1995 uttaler nærings- og energiministeren sterk bekymring for nye tollmurer mellom Norge og Sverige. I henhold til GATT-reglene, Generalavtalen artikkel XXIV punkt 5 a skal inngåelsen av en tollunion ikke føre til høyere tollsatser enn dem som gjaldt før inngåelsen av avtalen.

Når bad Regjeringa første gang om forhandlinger om tollreduksjoner i henhold til GATT-avtalen, og hvor mange forhandlingsmøter har det til nå vært?

Statsråd Grete Knudsen: La meg for ordens skyld si at jeg her ikke svarer på vegne av energiministeren, men faktisk på vegne av meg selv, som er konstitusjonelt ansvarlig på dette området.

1. januar 1995 ble det innført toll på import fra Norge til Sverige av fisk, fiskeprodukter og enkelte landbruksvarer. Dette er et resultat av at Sverige, Finland og Østerrike forlot EFTA og ble medlem av EU, og at det nå er EØS-avtalen som regulerer handelen mellom Norge og disse landene. EØS-avtalen er mindre gunstig enn EFTA-avtalen med hensyn til markedsadgang for disse produktene. For produkter som ikke dekkes av EØS-avtalen, gjelder EUs ytre tolltariff.

Jeg minner også om at Regjeringen påpekte dette allerede før folkeavstemningen og sa klart fra at dette ville by på problemer for de berørte eksportnæringer. Regjeringen gjør nå sitt ytterste for at de problemer bl.a. deler av fiskerinæringen møter som følge av dette, skal bli så små som overhodet mulig. Dette er imidlertid ikke noe Regjeringen alene kan avgjøre - det er et forhandlingsspørsmål mellom Norge og EU.

Norge kan søke å oppnå kompensasjon for økt toll enten innenfor rammen av GATT/WTO eller bilateralt med EU. Det er flere grunner til at Regjeringen så langt har valgt den strategi å ta opp spørsmålet innenfor en bilateral ramme med EU:

• Norge har ikke noe krav i henhold til GATT-avtalen om å opprettholde den tollfriheten vi hadde gjennom EFTA-avtalen på bl.a. fisk til Sverige. I henhold til GATT-regelverket har vi kun rett til å be om forhandlinger om kompensasjon for forskjellen mellom Sveriges og EUs tollsatser GATT-reglene gir ingen garanti mot økte tollsatser.
• Basert på liknende tilfeller tidligere har EU inntatt en meget restriktiv holdning når det gjelder å gi kompensasjon i GATT til tredjeland som følge av en utvidelse.
• Ved kompensasjon innenfor rammen av GATT vil EU måtte gjøre eventuelle tollkonsesjoner gjeldende for alle GATT-parter på grunn av bestevilkårsprinsippet - altså når ett land får en fordel, skal også et annet land ha det. Det ville med andre ord medføre at Norge i så fall mistet det konkurransefortrinn vi i dag har framfor andre tredjeland på EU-markedet.
• Også ved tidligere utvidelser i EF - Danmark og Storbritannia i 1973 og Spania og Portugal i 1986 - stod norske eksportører av fisk og landbruksprodukter overfor høyere tollsatser. Ved begge de utvidelsene oppnådde Norge lettelser gjennom å forhandle bilateralt. Så vi har faktisk noe erfaring med dette.

Utsiktene til å oppnå løsninger som ivaretar eksportørens interesser, er derfor vesentlig bedre innenfor en bilateral ramme mellom Norge og EU. Men det betyr ikke at Norge har sagt fra seg muligheten til å fremme krav om kompensasjon i GATT - dersom den bilaterale måten ikke fører frem. Vi er altså nå i en toleddsstrategi videre. Norge har reservert alle sine rettigheter i henhold til GATT-regelverket.

Etter at resultatet av folkeavstemningen var klart, tok Regjeringen allerede den 2. desember 1994 kontakt med EU for å ta opp problemet med nye handelshindringer mellom Norge og de nye medlemslandene Sverige, Finland og Østerrike. Både med hensyn til fisk, fiskeprodukter og landbruksvarer har det vært avholdt flere møter både på politisk og administrativt plan for å diskutere hva som kan gjøres med sikte på å opprettholde de tradisjonelle handelsstrømmene. Regjeringens målsetting er å få til en avklaring før 1. juli.

Erling Folkvord (RV): Dette er teknisk sett nokså komplisert, men det er eitt politisk kjernespørsmål som ikkje må få lov til å forsvinne. Regjeringa brukte ikkje straks den mogelegheita som GATT-avtalens artikkel XXIV punkt 5 a gir den til å ta vare på interessene til norske bedrifter som har eksport til dei tre landa som på ulike tidspunkt i fjor sa ja til medlemskap i EU. USA f.eks. kravde forhandlingar straks det var klart at Østerrike, Sverige og Finland sa ja til EU, mens Regjeringa vår var heilt passiv fram til etter den norske folkeavstemminga, for å bruke faren for auka tollsatsar som ei brekkstang for å presse fram eit ja den 28. november. Regjeringa har vist både unasjonal haldning og unasjonal praksis. Spørsmålet er da: Korleis vil Regjeringa reparere den skaden som Regjeringa sjølv har påført norske bedrifter gjennom at den forsømte norske interesser i fjor haust?

Statsråd Grete Knudsen: På bakgrunn av det sterke utfallet mot Regjeringen som representanten Folkvord her kom med, er jeg helt enig med ham i at dette er teknisk vanskelig å forstå. For Folkvord har faktisk ikke innsett at vi legger opp til en strategi der vi starter med det best mulige først, og ut fra en ren forhandlingsstrategi burde også representanten Folkvord være enig i at man spiller ikke fra seg de beste kortene, men prøver å få til den beste måten bilateralt i første omgang. Samtidig har vi vært klar på at fører ikke denne veien frem som har vist seg gjennom erfaring å være den beste, kommer vi tilbake på GATT-ordningen. Å sammenlikne Norge med USAs muligheter synes jeg virket lite grann merkelig, for både USA og EU har selvfølgelig sine strategier for sine videre forhandlinger når det gjelder nettopp dette.

Erling Folkvord (RV): På ein del område som er svært viktige for EU, er Noreg ei stormakt. Det er nok å nemne det som var tema i det førre spørsmålet.

Problemet her er at Regjeringa vår ikkje reagerte straks etter dei tre ulike folkeavstemmingane i fjor haust og varsla ønske om forhandlingar av grunnar som eg nemnde. Statsråd Jens Stoltenberg seier i Aftenposten den 23. mars: « - Under EU-valgkampen advarte jeg nettopp mot denne tolløkningen, men ble ledd ut av blant annet SV. Faktum er at nå skjer det. »

Det ser ut som at vi iallfall har ein energiminister som er opptatt av at han blei ledd ut i fjor haust da han viste liten vilje til å ivareta norske interesser, og at han nå har eit slags behov for å få stadfesta at det skal gå så gale som han sa da. Her er det snakk om å reparere skaden av det som Regjeringa har stått for, og eg vil gjerne høre om Regjeringa har nokon konkrete planar for korleis ein skal jobbe vidare med det spørsmålet.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg må tillate meg den kommentar at jeg undres på hvilken virkelighet representanten Folkvord befinner seg i. Det vi nå driver og reparerer skadene av, er faktisk at det ble et nei til medlemskap. Det er nei til medlemskap som gjør at vi nå har fått de høye tollsatsene ved handel med vårt aller nærmeste naboland. Det Regjeringen gjorde, i tråd med hva et knapt flertall i folket ville, nemlig et nei til medlemskap, var med en gang, absolutt første dagen dette var en realitet, å snu om på hælen og sette i gang med en helt planlagt og gjennomført strategi for å komme i kontakt både med kommisjonen og medlemslandene for å motbevise akkurat dette som Folkvord nå hevder.