John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Når vil helseministeren tillate kunstig befruktning ved bruk av mikroprøverørsteknikken?

Statsråd Werner Christie: I Stortingets spørretime 7. desember 1994 opplyste jeg i mitt svar til representanten Inga Kvalbukt vedrørende etablering av mikroinjeksjonsbehandling at jeg i medhold av sykehusloven § 9 a nr. 3 ville nedlegge midlertidig forbud mot bruk av metoden i Norge inntil de etiske prioriteringsmessige og økonomiske spørsmål som metoden reiser, har vært underkastet en forsvarlig offentlig beslutningsprosess i samsvar med de prinsippene vi ellers har vedtatt i denne sal når det gjelder bioteknologi. Et slikt midlertidig forbud ble iverksatt 1. januar i år, og omfatter samtlige institusjoner som har godkjenning til å utføre kunstig befruktning.

Som jeg også da opplyste i svaret, er Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og Bioteknologinemnda begge anmodet om å vurdere hvorvidt innføring av mikroinjeksjon kan anses som forskning på befruktede egg og dermed rammes av forbudet omkring dette forholdet. De er også bedt om å vurdere etiske sider ved bruk av genetisk fosterdiagnostikk i forbindelse med mikroinjeksjon. Et av de sykehusene som ønsker å ta i bruk mikroinjeksjonsmetoden, har også planer om å benytte genetisk fosterdiagnostikk på grunn av den frykt for økt risiko for kromosomavvik som foreligger i forbindelse med dette. Statens helsetilsyn har avgitt en foreløpig uttalelse, og er i tillegg anmodet om å vurdere en rekke helsefaglige spørsmål knyttet til saken.

Om kort tid vil jeg i tillegg legge fram forslag til endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, slik at bestemmelsen om godkjenning av behandlingsformer for kunstig befruktning blir tatt inn i loven.

Jeg tar sikte på å fatte vedtak om en eventuell innføring av mikroinjeksjonsbehandling i Norge etter at Stortinget har drøftet lovendringen og de nevnte organer har kommet med sine tilrådinger.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er selvfølgelig glad for at det bebudes en lovendring som også omfatter den saken vi her diskuterer. Men jeg er noe forbauset over at Norge også på dette området skal ligge tilbake for andre europeiske land, og jeg synes det er ille at norske borgere nå må reise ut av landet for å få denne behandlingen når annen behandling ikke lykkes.

Nå er ikke jeg av dem som mener at det er en menneskerett å få barn, og jeg mener heller ikke at det økonomisk er det offentliges ansvar å gi denne kunstige befruktningen, men jeg mener så absolutt at tilbudene i norsk offentlig helsevesen må være til stede, slik at pasientene har en valgmulighet.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Når vil denne endringsproposisjonen foreligge for Stortinget til behandling?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil i utgangspunktet fastslå at jeg er enig i representanten Alvheims syn på metoden, som virker lovende, og som kan bidra til at vi kan hjelpe mennesker som er ufrivillig barnløse, og kanskje hjelpe flere som ellers måtte benytte seg av metoden anonym sæddonasjon, som har etiske sider som på denne måten kan bli bedre ivaretatt, ved at den sosiale far også blir den biologiske far. Det ønsker vi å få til såfremt vi har en forsvarlig sikkerhet for at metoden er i samsvar med de lover og regler og de prinsipper som dette storting har lagt til grunn ved sin behandling av bioteknologiloven. Vi ønsker ikke å forsinke saken unødig - vi ønsker bare at saksbehandlingen skal være forsvarlig og ryddig, og vi tar sikte på at dette lovforslaget blir lagt fram slik at det skal være mulig å få behandlet dette i vårsesjonen. Så fort lovforslaget foreligger, vil vi selvfølgelig gjennomføre de beslutninger som trengs på dette området.