John Alvheim (Frp): Jeg vil få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Ved Skarbøvik sykehjem i Ålesund må pasientene legge seg mellom kl. 15.00 og 16.00 om ettermiddagen, dersom de skal få lov til å stå opp neste morgen. Tidligere har de samme pasientene ved sykehjemmet måttet ligge 2 dager sammenhengende, og ifølge styreren ved sykehjemmet skyldes dette manglende ressurser.

Vil helseministeren, gjennom Statens helsetilsyn, gripe inn og endre på de uverdige forholdene ved Skarbøvik sykehjem?

Statsråd Werner Christie: Ivaretakelse av grunnleggende behov er en absolutt forutsetning for en verdig og god eldreomsorg. Disse grunnleggende behovene ble presentert i en utredning fra Helse- og sosialdepartementet i fjor høst. Omsorgspolitikken i kommunene må utformes slik at hensynet til disse grunnleggende behov, som tilfredsstillende og tilstrekkelig ernæring, personlig hygiene, påkledning, aktivitet, behandling, medbestemmelse, privatliv m.v., må ivaretas.

I institusjoner og boformer for eldre bør det så langt det er mulig praktiseres fleksibilitet i forhold til f.eks. måltider, leggetider og andre forhold som er av betydning for styring over eget dagligliv. Unødig og uønsket sengeopphold må således også unngås. Eldre som har behov for hjelp til å stå opp og legge seg, må kunne tilbys hjelp på tidspunkter som gjør det mulig å følge en normal døgnrytme.

I gjeldende forskrift om somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie forutsettes det at de institusjoner som denne forskriften omfatter, også skal skal ha brukerrepresentasjon når institusjonene har eget styre. Når det ikke er opprettet eget styre, skal brukerrepresentasjonen sikres på annen måte.

Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 gir dem som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, rett til nødvendig helsehjelp. Kommunene bestemmer selv helsetjenestens organisasjonsform. Fylkeslegene har ansvar for å føre tilsyn med de tjenester som gis. Dersom en fylkeslege etter å ha samarbeidet med kommunen, ikke finner den tjenesten som kommunen yter, tilfredsstillende ut fra rimelige kvalitetskriterier, kan saken bringes inn for Statens helsetilsyn. Helsetilsynet har ifølge lov om statlig tilsyn § 5 rett til å gi pålegg om at mangler ved helsetjenesten skal utbedres.

Ifølge fylkeslegen i Møre og Romsdal er Skarbøvik sykehjem et moderne sykehjem, som ble ferdigstilt i 1989. Inntil nylig har sykehjemmet vært meget veldrevet. Ifølge pleie- og omsorgssjefen i Ålesund kommune må noen av sykehjemsbeboerne i dag legges kl. 16 på grunn av visse kapasitetsproblemer. Statens helsetilsyn vil klarlegge nærmere de faktiske forholdene ved Skarbøvik sykehjem.

Jeg har tatt kontakt med fylkeslegen, som allerede i går hadde en grundig gjennomgang av situasjonen ved Skarbøvik sammen med kommunen og den politiske og administrative ledelse i helse- og sosialetaten. Han fastslår at kommunen har gode og fornuftige holdninger og planer i forhold til eldreomsorgen i institusjonen og åpen omsorg i tiden fremover, og aksepterer de prioriteringer som er gjort innad på sykehjemmet. Men han fastslår at situasjonen ikke er tilfredsstillende, og at sykehjemmet trenger økte ressurser fordi pasientene i det seinere er blitt vesentlig « tyngre ». Kommunens økonomi er anstrengt på grunn av lav skatteinngang over flere år og nedbetaling av påløpt gjeld. Hvorvidt det er en akseptabel prioritering å la dette gi begrenset oppetid for pasientene, selv om mange av disse pasientene er svært skrøpelige og vil oppholde seg i sengen mer enn andre pasienter - vil vi følge nøye opp. Fylkeslegen vil derfor følge opp og bidra til at beboerne ved Skarbøvik sykehjem får en tilfredsstillende situasjon.

Fylkeslegene er gitt opplæring i tilsyn etter nye prinsipper om internkontroll ut fra endringer i tilsynsloven. Fylkeslegen i Møre og Romsdal bekrefter at tilsynet ved Skarbøvik sykehjem vil bli tett fulgt opp i tiden fremover etter disse nye prinsippene for tilsyn med helsetjenestene.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som i hvert fall var positivt når det gjelder fremtiden. Men jeg er sterkt skuffet over at ikke fylkeslegen allerede på dette tidspunkt har gitt det pålegg til kommunen som her er nødvendig. Det er beklagelig at man i 1995, etter så mange år med eldreopprør og fokusering på en dårlig eldreomsorg, ikke har kommet lenger enn at ca 8000 pasienter i norske sykehjem fortsatt er i en situasjon som de ved Skarbøvik, og verre. Jeg anser situasjonen ved Skarbøvik sykehjem med tvangslegging på denne måten som indirekte vold mot eldre, syke mennesker som rett og slett burde politianmeldes.

Mitt oppfølgingsspørsmål er i denne forbindelse: Når forskjellene er så store i eldreomsorgen som de virkelige er, er ikke det en viktig del i vurderingen om ikke staten bør overta også ansvaret for eldreomsorgen i kommunene?

Statsråd Werner Christie: Det er en viktig og interessant debatt hvorvidt staten eller kommunene skal drive Norges største virksomhet, helsesektoren. Nå er det imidlertid klart bestemt ved gjentatte anledninger i denne sal at det er det lokal-demokratiske system som skal ligge til grunn for norsk offentlig forvaltning på viktige offentlige sektorer som skole og helse i Norge, og det kan vel verken Alvheim eller jeg alene gjøre noe med. Det er heller ikke grunn til å tro at en statlig overtakelse grunnleggende ville kunne endre systemet, ved at det måtte være desentralisert, det måtte være lokale enheter som hadde hovedansvar. Det vi bør diskutere, er om finansieringsordningene, hvor skatteinngang skaper inntektsforskjeller, kan justeres og forbedres. For det er riktig som representanten Alvheim sier, at en del tilfeldige, uforskyldte forskjeller i inntektsgrunnlag kan gi forskjeller også i tjenestetilbud på mange viktige områder.

John Alvheim (Frp): Jeg vil ta mer hensyn til den enkelte pleie- og omsorgstrengende enn til det såkalte kommunale selvstyre. Når det gjelder eldreomsorgen, fungerer det rett og slett ikke.

Stortinget behandlet i går lov om dyrevern, hvor det for brudd på bestemmelsene ble lagt inn ganske sterke reaksjoner med fengselsstraff. Noe lignende har vi faktisk ikke når det gjelder eldre, syke og omsorgstrengende mennesker.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål til helseministeren er: Bør ikke en slik behandling av eldre syke som ved Skarbøvik sykehjem få personlige konsekvenser for den faglige og administrative ledelse av dette sykehjemmet i forhold til vedkommendes sertifikat som sykepleier?

Statsråd Werner Christie: Igjen i tilknytning til spørsmålet om statlig overtakelse er det interessant at Fremskrittspartiet av alle partier, som for øvrig har så sterk aversjon mot statsdrift og statsstyre, i denne saken plutselig er av helt motsatt syn, men vi får bare ta til etterretning at konsekvensen ikke alltid er like stor.

Jeg er enig i at utgangspunktet må være pasientenes behov. Derfor har vi i tillegg til tilsynsinstrumentene lovfestet eldreråd i alle kommuner, også fylkeskommuner, og jeg har i helsemeldingen foreslått at pasientombud skal innføres i alle fylker. Det er også forutsetningen at disse skal kunne se på forhold i kommunehelsetjenesten, herunder eldreomsorgen.

Det som i tillegg er klart, er at dersom det ytes uforsvarlig helsetjeneste i forhold til helsepersonellovgivningen, vil det få konsekvenser for den enkelte medarbeider. Men det er ikke noe i det fylkeslegen til nå har vurdert i denne situasjonen, som tilsier et personlig ansvar, men det er et behov for bedre ressurser i dette sykehjemmet.