Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

I Bergens Tidende 15. mars 1995 skriver sjøfartsdirektør Ivar A. Manum følgende: « At det befinner seg et stort antall utenlandske skipsførere på norske skip, er på ingen måte noe brudd på forskriftene, faktisk er det en del av norsk skipsfartspolitikk. »

Deler statsråden dette synspunktet?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil understreke at hovedregelen i forskriften er at det skal brukes norsk kaptein, samtidig som det gis rom for en viss fleksibilitet. Dette spørsmålet ble behandlet av Stortinget i forbindelse med opprettelsen av NIS. I Ot.prp.nr.45 (1986-1987), Om lov om norsk internasjonalt skipsregister, heter det at kravet om norsk statsborgerskap for skipsførere vil bli opprettholdt, men at det vil bli gitt adgang for Sjøfartsdirektoratet til å dispensere fra dette.

Etter forskrift om adgang for innehavere av utenlandsk sertifikat til å gjøre tjeneste i sertifikatpliktig stilling på norske skip, borefartøyer eller andre flyttbare innretninger i sjøen er det fastsatt vilkår som må oppfylles for at utenlandske skipsførere skal kunne tjenestegjøre om bord på norske skip. Intensjonen med forskriften er å sikre at skipsførere om bord på norske skip holder et meget høyt nivå.

Av regelverket, som ble innskjerpet i 1992, følger det at dersom en utlending skal kunne være skipsfører om bord på norsk skip, må disse vilkårene være oppfylt:

Vedkommende må ha tjenestegjort minimum seks måneder som

• overstyrmann på norsk skip
• skipsfører på utenlandsk skip bestyrt eller kontrollert av norsk reder
• overstyrmann under norsk skipsfører på utenlandsk skip bestyrt eller kontrollert av norsk reder.

I tillegg til dette kreves det etter forskriften at vedkommende må ha høyeste sertifikat for skipsfører om bord på skip uansett tonnasje. Det må samtidig kunne dokumenteres at vedkommende har tilfredsstillende kjennskap til norsk regelverk og nødvendige språkkunnskaper. Det er reder som er ansvarlig for at skipsførere på norske skip er kvalifisert for stillingen.

Innskjerpingene i regelverket var et resultat av at Stortingets sjøfarts- og fiskerikomite i Innst.S.nr.235 (1989-1990) bad om at departementet vurderte kriteriene for dispensasjon fra nasjonalitetskravet for skipsførere på norske skip. Innstrammingen som ble foretatt, bestod i at man skjerpet kravene til skipsførerens erfaring fra skip med norsk tilknytning, samt at kravet om skipsførersertifikat skulle gjelde uavkortet, uten begrensninger.

I St.meld.nr.39 (1988-1989), Om skipsfarten og den maritime virksomhet, redegjøres det for praksis ved innvilging av dispensasjoner. Det påpekes der at i kravet til særskilt dispensasjon for utenlandske førere ligger det en oppfordring til at rederiet vurderer nøye om det foreligger et reelt behov for å bruke utenlandsk i stedet for norsk kaptein.

Jeg vil vise til Sjøfartsdirektoratets statistikk over innvilgede dispensasjoner fra kravet om norsk statsborgerskap som fører på skip registrert i NIS. Denne viser at antallet utenlandske skipsførere om bord på NIS-skip er gått ned med 61 i perioden fra 31. oktober 1994 til 28. februar 1995. Dette viser bl.a. at de innstramminger som ble foretatt i regelverket i 1992, har hatt en viss betydning for skipsførernes nasjonalitet.

Jeg vil samtidig understreke at departementet følger nøye med på dette området og foretar en løpende vurdering på hele feltet. Dersom utviklingen endrer seg, vil vi også vurdere endringer i regelverket.

Reidar Johansen (SV): Jeg hadde faktisk forventet at statsråden skulle vise til sitt svar i Bergens Tidende av 16. mars, der statsråden etter mitt syn er klar, og hvor overskriften er: « Manum settes på plass ». Jeg oppfatter dagens svar som et tilbakeskritt fra det som ble referert i Bergens Tidende. For dem som har fulgt den sjøfartspolitiske debatten i Stortinget siden NIS, og kanskje særlig de to siste periodene, lyder statsrådens svar som et ekko av en rekke statsråder som tidligere har svart i denne salen: Vi skal foreta innstramminger. De lover bot, men det blir ingen bedring.

Siden jeg egentlig ikke fikk svar på det som lå i mitt opprinnelige spørsmål, vil jeg på nytt be statsråden svare: Er statsråden enig eller uenig i sjøfartsdirektørens utsagn i Bergens Tidende av 15. mars?

Statsråd Grete Knudsen: I og med at jeg kom litt sent til denne spørretimen på grunn av at enkelte spørsmål gikk ut, fikk ikke Johansen svaret på forhånd, og det kan vel være grunnen til at han ikke har hørt skikkelig hva som fremgår av svaret.

Det som er klart, er at vårt regelverk har som intensjon at man skal ha norske skipsførere. Det er likevel mulighet for dispensasjon, og den skal brukes med fleksibilitet.

Når det gjelder sjøfartsdirektøren, er han vel kjent og innforstått med det som jeg svarte i Bergens Tidende om vårt regelverk, som han er en av dem som gjennom år også har forsøkt å følge opp. Men igjen: Vi kan faktiske ikke bestemme over de enkelte rederne, uansett hvor mye både Johansen og jeg skulle ha ønsket det.

Reidar Johansen (SV): Statsråden unngikk å si at svaret var blitt endret like før spørretimen, derfor ble svaret litt forsinket.

Realiteten i det svaret statsråden leverte, var at man beskrev hvilket regelverk man har og hvilke krav man stiller overfor de utenlandske sjøfolk og offiserer som eventuelt skal inn i NIS-flåten, ikke hvorvidt man ville håndheve regelen i NIS-regelverket om at det ikke skal være utenlandske skipsførere. Erfaring og statistikk viser at utviklinga har vært heller dårlig i forhold til de intensjoner som stortingsflertallet la i det nye NIS-regelverket i 1987.

Vi skal jo forhåpentligvis i relativt i nær framtid få ei skipsfartsmelding, og mitt siste spørsmål til statsråden blir: Vil man der vurdere rett og slett å stryke den dispensasjonsadgang som man har brukt med rimelig tøyelighet innafor dagens regelverk?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg viser til at antallet utenlandske skipsførere reelt har gått ned. Det vi nå ser som et positivt incitament for å få det til, er den refusjonsordningen som både myndigheter og organisasjonene har gått inn for. Hele ordningen vil - også i lys av hvordan man her greier å få flere norske sjøfolk generelt, også norske skipsførere - bli vurdert i den maritime meldingen som kommer. Men jeg skal være meget forsiktig med å trekke konklusjonene når det gjelder den maritime meldingen, for jeg har gått ut og invitert hele det maritime miljøet til å være med og skrive nettopp den meldingen. Det arbeidet er de alle sammen i full gang med, enten det dreier seg om arbeidstakerorganisasjonene eller arbeidsgiverne.