Snøfrid Skaare (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Norske bedrifter blir til tross for vedtatte regler for offentlige anskaffelser i EØS-avtalen diskriminert fordi denne overses.

På hvilken måte kan norske myndigheter medvirke til at reglene følges?

Statsråd Grete Knudsen: Norske myndigheter er kjent med enkelte tilfeller der norske bedrifter er blitt utelukket fra konkurranse om offentlige kontrakter i EU-land.

Myndighetene utarbeidet forut for avtalens ikrafttredelse et omfattende informasjonsmateriale og arrangerte kurs og seminarer om regelverket for det offentlige innkjøpsmarkedet i EØS. Formålet har dels vært hensynet til norske innkjøpende enheters praktisering av regelverket, men også å sette norske eksportbedrifter best mulig i stand til å utnytte de muligheter åpningen av det offentlige innkjøpsmarkedet i EØS-området gir.

Etter det norske nei til EU opplever vi at ikke alle er like godt kjent med at Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre marked. Utenriksdepartementet har utarbeidet en brosjyre i ulike språkversjoner for å fokusere på dette, med EU-landene som særlig målgruppe. Det synes likevel å være behov i Europa for mer informasjon om at Norge bl.a. på de offentlige anskaffelsesmarkedene har krav på den samme adgangen til det indre marked i EU som EU-bedriftene selv har. Norske myndigheter vurderer nå hvilke ytterligere konkrete tiltak som bør iverksettes i den forbindelse. Dette vil bli gjort i nært samarbeid med næringslivet og ulike institusjoner.

Dette kan være å utarbeide dokumentasjon som bedriftene tar med seg om EØS-avtalens forpliktelser og rettigheter, og mer aktiv bruk av våre utenriksstasjoner og Eksportrådets utekontorer. Det vises ellers til at det i Nærings- og energidepartementet er etablert et kontaktpunkt der norske bedrifter kan henvende seg dersom de mener seg diskriminert mot i de offentlige eksportmarkedene i Europa.

EØS-avtalen gir regler for klageadgang og håndhevelse ved brudd på regelverket. Myndighetene vil bistå bedriftene, slik at manglende etterlevelse av avtalens forpliktelser blir tatt opp i EØS-organene, bilateralt og med Europakommisjonen. Myndighetene har allerede i en sak som gjelder utelukkelse av norske arkitekter i det tyske markedet, medvirket til at det ble rettet en formell klage til kommisjonen via EFTAs overvåkingsorgan.

Snøfrid Skaare (H): Jeg takker for svaret. Det var et godt og fyldig svar, men jeg vil likevel få lov å komme med et tilleggsspørsmål til handelsministeren:

Hva slags mekanismer innen EØS-avtalen kan vi mer konkret nytte for å øke norsk næringslivs muligheter på det markedet som knyttes til offentlige innkjøp?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg tror at svaret her ligger i det jevne påtrykket som vi har både gjennom Eksportrådet og de ulike bedriftene selv når de eventuelt møter slike hindringer, og gjennom utestasjonene våre, ved at de jevnlig har mer kontakt med de ulike nasjonale næringsliv, slik at man venner seg til at vi faktisk er en del av det indre markedet. Jeg innrømmer at vi her virkelig har en jobb å gjøre etter EU-neiet, fordi det oppleves som at vi er helt ute av dette markedet. I tillegg har vi våre overvåkingssystemer, et domstolsystem som man kan rette klage inn til hvis man blir utsatt for en urimelig behandling ved at man ikke slipper til på dette markedet.

Snøfrid Skaare (H): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for alt som blir gjort og alle de gode ideer som kommer fram for å påvirke EU, når vi dessverre ikke ble medlem. Jeg vil likevel få lov til å komme med et tilleggsspørsmål til:

Vurderer Regjeringen tiltak, eventuelt hva slags tiltak, for å øke norsk næringslivs kunnskap om det offentlige innkjøpsmarked i EØS-området? Jeg tenker da helt konkret på f.eks. kunnskap om TED, Tender Electronic Daily, som jo er en del av « the official journal to the European Communities ».

Statsråd Grete Knudsen: På det er svaret ja. Vi har nå jevnlig kontakt med næringslivet med hensyn til hvordan de selv skal holde seg informert om EØS-avtalens muligheter for norske bedrifter. Her har vi også ulike instanser både knyttet til Utenriksdepartementet og til Nærings- og energidepartementet, som har dette ansvaret overfor våre egne bedrifter. Men det vi først og fremst har vektlagt, og som vi har jobbet med akkurat nå etter EU-neiet, er å informere EU-landene om at vi faktisk har de samme rettigheter som dem og at de dermed også har plikt til å gi oss de samme mulighetene som de har. Næringslivet vårt er viktig for oss, også for våre egne velferdsordninger.