Paul Chaffey (SV): Jeg vil be statsråden besvare følgende spørsmål:

Den store økningen i norsk oljeproduksjon har bidratt til å senke prisene på olje. Samtidig har strømprisene økt kraftig. Dette fører til at el-kraft i mange tilfeller erstattes med olje. Resultatet er økte utslipp av CO2. Mener statsråden det er behov for tiltak for å sikre at mer miljøvennlige energibærere blir konkurransedyktige, og hva vil han i så fall gjøre?

Statsråd Jens Stoltenberg: Norges oljeproduksjon utgjør 4 % av verdens totale produksjon. Med en så liten andel av verdensmarkedet vil endringer i vår produksjon ikke i nevneverdig grad kunne påvirke prisen internasjonalt. Det forutsetter i tilfelle en samordnet opptreden av flere oljeprodusenter samtidig.

Strømprisene i spotmarkedet i Norge vil variere med tilgangen på vannkraft. Den årlige variasjonen i tilgangen på vannkraft kan være 20 % høyere eller lavere enn i et gjennomsnittsår. Utveksling med andre land bidrar til å dempe prisutslagene dette kan gi. I tillegg har vi en fleksibel energiforsyning som også bidrar til å jevne ut prisene og øke leveringssikkerheten for el-kraft. Olje til oppvarming er viktig i denne sammenheng. Bruken av olje må derfor ses i forhold til kraftbalansen og en rasjonell utnytting av vannkraftressursene. Varierende priser på el og olje er viktige signaler til energibrukerne om hva som er miljømessig og økonomisk fornuftig.

De siste ti årene er oljeforbruket redusert med to tredjedeler. I den senere tid har vi registrert en viss økning i bruken av olje til oppvarming. Denne økningen er beskjeden. Historisk er bruken av olje til oppvarming fortsatt på et meget lavt nivå. I den senere tid har prisutviklingen i kraftmarkedet igjen gjort el-kraft mer konkurransedyktig i forhold til olje.

Bruk av olje gir utslipp av klimagassen karbondioksid. Olje er pålagt avgifter som skal ta hensyn til dette. Internasjonalt er de norske CO2-avgiftene svært høye. Alternativet til bruk av olje er for de fleste elektrisk oppvarming. I 1994 hadde vi tilnærmet balanse mellom tilgang og bruk av elektrisk kraft. Økt bruk av el-kraft til erstatning for olje ville ha ført til netto import av varmekraft basert på kull fra våre naboland.

I en slik situasjon vil bruk av olje til oppvarming i Norge gi positiv CO2-effekt i Norden.

Jeg vil i diskusjonen omkring oljens plass i energiforsyningen understreke betydningen av energiøkonomisering. Energiøkonomisering vil generelt redusere bruken av energi, både olje og el. En mer effektiv bruk av olje ved bedre vedlikehold og riktigere bruk av oljekjeler vil øke virkningsgraden og redusere CO2-utslippet. Det er samtidig viktig å stimulere til mer fleksibel bruk av energi, hvor oppvarmingsbehovet kan dekkes både ved bruk av el-kraft og andre energibærere som olje og bioenergi. Den statlige enøk-virksomheten bidrar til dette gjennom informasjon, opplæring og støtte til introduksjon av energieffektiv teknologi.

Bruk av bioenergi er et tiltak som har høy prioritet. Interessen for bruk av bioenergi øker. Myndighetene følger opp denne interessen med tilskudd som skal fremme introduksjonen av energieffektiv teknologi. Som eksempel kan jeg nevne at treforedlingsindustrien får nærmere en tredjedel av sitt energiforbruk dekket av bioenergi.

Jeg har som mål at bioenergi etter hvert skal få en økende rolle i samspillet med elektrisk kraft til oppvarming, og at dette begrenser en økning i oljebruken i perioder hvor kraftprisene øker. Dette vil både være god samfunnsøkonomi og god miljøpolitikk.

Paul Chaffey (SV): Jeg får takke statsråden for svaret.

Norsk oljeproduksjon er muligens 4 % av verdensproduksjonen, men norsk råoljeeksport er i ferd med å bli verdens nest største etter Saudi-Arabia. Hvis ikke Norges produksjonsnivå kan påvirke prisene, ville det jo være interessant å vite hvilke lands oljeproduksjonsnivå og oljeeksport som da kan påvirke prisene. Det er vel sannsynligvis ingen, det, ifølge statsråden.

Nå føler jeg at Jens Stoltenberg er i stand til å bruke ethvert argument for den politikken som føres i øyeblikket. I dette svaret ble det både sagt at det er bra at oljeforbruket i energiproduksjon har gått ned de siste årene, og at det er positivt at det har gått opp i det siste. Jeg har vondt for å se hvordan begge deler kan være riktig samtidig. Jeg vil minne om at Norge er et land som er uvanlig velutstyrt med vannkraftressurser. Statsråden kan gjøre to ting: Han kan bruke mer penger på energiøkonomisering, og han kan sørge for at prisen på olje blir så høy at det ikke er lønnsomt å bruke olje i stedet for vannkraft eller bioenergi. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden gjøre de to tingene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det som bestemmer oljeprisene, er forholdet mellom tilbud og etterspørsel av olje. I den sammenheng er det faktisk interessant at den norske produksjonen utgjør omtrent 4 % av det totale tilbudet av olje. Når vi er stor eksportør av olje, skyldes det at vår egen bruk av olje er liten. Dermed blir eksporten stor. Men det er faktisk ikke så avgjørende i forhold til det totale tilbudet og den totale etterspørselen. Det er altså slik at begrensning i den norske oljeproduksjonen ikke ensidig vil påvirke oljeprisene i nevneverdig grad. Vi har ikke avvist at vi i framtiden kan tenke oss å inngå en samordnet aksjon for å gjøre noe med oljeprisen, men vi ser ikke at det er noe grunnlag for det i dag.

Når det så gjelder hva vi gjør med olje- og el-priser, synes jeg det er pussig at jeg for få dager siden ble kritisert av representanter for SV for at jeg ikke bidrog til at industrien fikk mer el-kraft. Hvis jeg hadde gitt enda mer el-kraft til industrien, hadde vi ytterligere presset prisene oppover og ytterligere forverret konkurransesituasjonen mellom olje og el.

Paul Chaffey (SV): Til det første: 4 % av verdensproduksjonen er en ganske stor andel, særlig med tanke på at nesten hele andelen er eksport til verdensmarkedet, mens en god del annen oljeproduksjon i verden er produksjon for et nasjonalt marked. Så Norge har som verdens nest største råoljeeksportør betydelig innflytelse over prisene.

Så til tiltakene: Stoltenbergs svar gir jo et helt feilaktig inntrykk av den satsingen som har vært på energiøkonomisering de siste årene. Det som har skjedd i de siste statsbudsjettene, er at Regjeringen har foreslått de ulike tiltakene fra statens side satt til null. Det er bare behandlingen i Stortinget som har gjort at det har blitt satt av noen små beløp til det området - i et land som har et betydelig potensial for energiøkonomisering, hvis det er politisk vilje til å gjøre noe. Og mitt spørsmål da er: Er det svaret som kommer nå, et signal om en holdningsendring på dette området, eller er det en måte å snakke seg ut av et politisk problem på, uten at det ligger noen løfter i det?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det gjennomføres en betydelig enøk-innsats i Norge. I løpet av de siste årene er det beregnet at vi har spart noe sånt som 10 TW, noe sånt som 20 Alta-kraftverk, gjennom enøk, så det er en betydelig innsats på enøk-området i Norge. Det skyldes dels at vi selvfølgelig mener at enøk er lønnsomt, og at bedriftene derfor sparer energi på egen hånd, og dels skyldes det at vi ikke har satt innsatsen på dette området til null. Vi har satset mye på veiledning, på informasjon og på opplæring, nettopp fordi vi vet at det er et stort enøk-potensial i økonomien. Poenget er å forsøke å lære opp, vise fram, formidle det potensialet til bedriftene, slik at de faktisk sparer den energien som det er lurt å spare, både ut fra økonomiske interesser og ut fra miljøinteresser.

Det er også årsaken til at vi nå har bygd opp enøk-sentre over hele landet. Vi tror mer på dette enn på enøk-tilskudd, simpelthen fordi erfaringene med enøk-tilskudd var at man brukte penger på tiltak som uansett ville blitt gjennomført.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 27.