Paul Chaffey (SV): Jeg vil be miljøvernministeren besvare følgende spørsmål:

Ifølge et oppslag i Dagens Næringsliv den 16. mars 1995 har Tofte Industriers klorfabrikk i Hurum, som ble nedlagt i 1992 etter sterkt press fra myndigheter og miljøorganisasjoner, blitt solgt til India. Klorfabrikken ble nedlagt i Norge fordi den ikke møtte norske krav til forurensning.

Strider det ikke mot internasjonale avtaler og intensjonserklæringer som Norge har inngått, at denne fabrikken er blitt eksportert fra Norge til India?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I forbindelse med at Tofte Industriers klorfabrikk er solgt til India, hevder spørsmålsstilleren at klorfabrikken ble nedlagt i Norge fordi den ikke møtte norske krav til forurensninger. Dette er ikke riktig. Toftes klorfabrikk var en moderne fabrikk som produserte klor og lut på en forsvarlig måte. Det er ikke knyttet spesielle utslippsproblemer til denne type fabrikk - dette i motsetning til andre framstillingsprosesser for klor som bl.a. baserer seg på kvikksølv, og som kan forårsake store miljøproblemer.

Tofte Industrier la ned klorfabrikken i 1992 fordi den ikke lenger trengte klor. Bedriften hadde på dette tidspunkt ferdigstilt sitt nye blekeri som gjorde det mulig å bleke papirmassen uten bruk av klor. Denne produksjonsomleggingen er i tråd med miljøvernmyndighetenes politikk om å redusere utslippene av klororganiske stoffer.

Klor som sådan er et internasjonalt handelsprodukt som brukes i en rekke sammenhenger, bl.a. for desinfeksjon av drikkevann. Miljøproblemene knyttet til klor er mer avhengig av hva det produserte kloret brukes til enn til produksjonen i seg selv.

Salget av Toftes klorfabrikk innebærer således ikke noen overføring av miljøskadelig teknologi.

Problemet generelt med eksport av miljøskadelig teknologi til u-land har vært diskutert under Bergenskonferansen i 1990 og Rio-konferansen i 1992. Mens Agenda 21 fra Rio-konferansen har klare og sterke formuleringer om å hindre eksport av miljøfarlige kjemikalier og avfall til utviklingslandene, er kapitlet om teknologioverføring og teknologisamarbeid fokusert på å fremme utviklingslandenes tilgang til ny teknologi. Man har derfor ennå ikke klart å etablere internasjonale avtaler eller sterke intensjonserklæringer på dette området.

Toftes eksport innebærer følgelig heller ikke noe brudd på norske legale forpliktelser.

Fra norsk side er det imidlertid ønskelig å vurdere mulighetene for en bedre internasjonal kontroll på dette området. Jeg kan derfor nevne at jeg i Nordisk Råd den 1. mars i år på vegne av de nordiske miljøvernministrene svarte på et spørsmål om behovet generelt for kontroll med at det eksporteres miljøskadelig teknologi til land som har svak offentlig kontroll med investeringene. Essensen i det jeg svarte, var at det kan være ønskelig med internasjonale regler på dette området, slik det nå arbeides med for farlig avfall og kjemikalier. Regler på dette området vil imidlertid være vanskelig å utforme fordi miljøpåvirkningen avhenger av hvilken sammenheng utstyr og anlegg brukes i. En miljøvennlig fabrikk kan i og for seg godt tenkes brukt i en slik sammenheng at miljøskader oppstår. Og motsatt: En teknologi som ikke holder miljømessig mål i selgerlandet, kan tilsvarende brukes eller videreutvikles på en slik måte i kjøperlandet at det er fullt forsvarlig.

Opplegget i Nordisk Råd innebærer at problemet med eksport av miljøskadelig teknologi skal kartlegges på nordisk basis. Deretter skal det vurderes om og eventuelt hvordan Norden skal foreslå internasjonale regler på området. I første omgang skal Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe for renere teknologi foreta en nærmere utredning av dette spørsmålet og eventuelt komme med konkrete forslag til videre oppfølging.

Paul Chaffey (SV): Jeg vil takke statsråden for den generelle delen av svaret, som i hvert fall et stykke på vei var imøtekommende i forhold til spørsmålet. Jeg skal la den konkrete saken når det gjelder Tofte Industrier, ligge, slik at vi ikke fører en diskusjon om et avisoppslag her nå.

Jeg går ut fra at statsråden nå er interessert i å utrede dette problemet generelt, for det er et erkjent problem at mens vi har et strengt regelverk for eksport av farlig avfall gjennom Basel-konvensjonen, finnes det ingen regler som gjør at man kan nekte eksport av miljøfarlig teknologi, som kanskje kan være et vel så stort problem som avfallseksport til utviklingsland.

Jeg vil spørre miljøvernministeren om han nå bare vil utrede, eller om meningen er at det arbeidet som er i gang, i tillegg til kanskje å peke på behovet for internasjonale regler også kan munne ut i noen norske eller nordiske regler som forbyr eksport av bestemte teknologier til utviklingsland.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg kan for så vidt svare bekreftende på det siste, at norske miljømyndigheter selvsagt er meget interessert i å få til mest mulig forpliktende internasjonale avtaler for å forebygge de problemer som kan oppstå ved produksjon av miljøfarlig teknologi. Men jeg tror det er nødvendig at vi får internasjonale avtaler, og at ensidige nasjonale tiltak på en måte vil ha tilsvarende begrenset effekt.

Jeg kan nevne i forbindelse med det tilfellet som er tatt opp i spørsmålet her, at klor er en internasjonal handelsvare som er tilgjengelig for hvem som helst på markedene. Derfor er ikke klor i seg selv problemet, men hvordan klor brukes. En klorfabrikk i India er i seg selv ikke miljøskadelig, det kommer an på hva klor i neste omgang blir brukt til i India. Det har norske myndigheter forholdsvis liten mulighet til å påvirke.

Paul Chaffey (SV): Jeg ser jo også det problemet, at det kan være hva produktet brukes til, og for så vidt hvordan teknologien blir utnyttet, som avgjør hvor farlig det er for miljøet.

Men for å prøve å være litt mer konkret: Hvis det er en fabrikk i Norge som har en teknologi som er innrettet slik at det gir forurensninger som er så alvorlige for samfunnet at norske myndigheter mener at den bør stenges, hadde det ikke vært en idé å ha en bestemmelse i norsk lovverk som også sa at Miljøverndepartementet eller Regjeringen kunne gripe inn og nekte eksport av denne fabrikken til et annet land som har mindre strenge miljøregler? Det kan vel ikke være slik at forurensning og forurensende teknologi er farligere og mer skadelig for oss i Norge enn for mennesker i andre land?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi vil selvfølgelig også vurdere i hvilken utstrekning vi bør skaffe oss egne nasjonale virkemidler på dette området, for politikken baserer seg jo på det syn at det er helt umoralsk og politisk forkastelig å begynne å eksportere miljøteknologi eller for den sakens skyld miljøfarlig avfall som vi er enige om er farlig å bruke i Norge, bare sende det ut av landet, og spesielt til u-land. Det er en totalt umoralsk handlemåte, og i den grad noe sånt vil skje, må norske myndigheter gripe inn på en dertil egnet måte. Men jeg tror jeg kan si at vi heldigvis har vært forskånet, iallfall i de senere årene, for at norsk industri og Norge har bidratt til at sånne ting har skjedd.

Presidenten: Vi kjem då til spørsmål 9. Erling Folkvord er ikkje til stades.

Vi går til neste spørsmål.