Statsråd Sigbjørn Johnsen: (fra salen): Jeg lurer på om det var et spørsmål til meg fra representanten Fredagsvik som skulle komme nå.

Presidenten: Det er spørsmål 19?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: (fra salen): Ja.

Presidenten: Det er to spørsmål imellom.

Spørsmålet som skal stillast no, er spørsmål 6.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Patentstyret har nylig innvilget patent på tre typer naturlig forekommende bakterier. Regjeringen og Stortinget har tidligere uttalt at det ikke bør være adgang til å innvilge patent på naturlig forekommende materiale. Dette har miljøvernministeren senere slått fast i Stortinget.

Hva vil miljøvernministeren gjøre for å sikre at Patentstyret handler i tråd med Stortingets forutsetninger?

Statsråd Grete Faremo: Spørsmålet om patentering av naturlig forekommende biologisk materiale er ikke nytt. Det har vært redegjort for spørsmålet bl.a. i de to stortingsmeldingene om bioteknologi i stortingssesjonen 1990-91, nemlig St.meld.nr.8 (1990-1991), fra Syse-regjeringen, og St.meld.nr.36 (1990-1991), fra den etterfølgende arbeiderpartiregjeringen. Jeg viser også til kommunal- og miljøvernkomiteens innstilling, Innst.S.nr.155 (1990-1991), på grunnlag av de to stortingsmeldingene. Det fremgår av disse dokumentene, særlig av stortingsmeldingene, at det etter gjeldende norsk patentrett i prinsippet er adgang til patentering av naturlig forekommende biologisk materiale, forutsatt at de øvrige patenterbarhetsvilkår er oppfylt.

I handelsministerens brev av 25. august 1992 til SVs stortingsgruppe er det redegjort nærmere for norsk patentpraksis på dette punkt. Det heter i brevet:

« Biologisk materiale slik det finnes i naturen, vil være å anse som en ikke-patenterbar oppdagelse selv om materialet er i stand til å løse et teknisk problem. Dette gjelder selv om det i mange tilfeller kan være forbundet med betydelig innsats, ekspertise og omkostninger å registrere og karakterisere dette materialet.

Materiale som har vært underlagt en viss bearbeiding eller isolering, vil imidlertid i visse tilfeller kunne patenteres. Eksempler her kan være ekstrakter fra urter, isolerte og rendyrkede mikroorganismer eller syntetiske gener til farmasøytiske formål, samt medisiner basert på gensekvenser (f.eks. insulin). Dyr, planter og differensierende dyre- og planteceller vil være unntatt fra patentering i Norge uansett om de er naturlig forekommende eller genetisk modifisert, idet patentlovens unntak for dyreraser eller

plantesorter oppfattes og praktiseres som et generelt forbud mot patentering på dette område. »

Det jeg her har lest fra handelsministerens brev til SV, er gjengitt i utenriks- og konstitusjonskomiteens innstilling, Innst.S.nr.248 (1991-1992), om ratifikasjon av EØS-avtalen, på side 52. Det er derfor på det rene at det vil kreve en lovendring i patentloven dersom en skal kunne utelukke patentering av naturlig forekommende biologisk materiale, selv om de øvrige patenterbarhetsvilkår er oppfylt.

Som det ble gitt en sterk antydning om allerede i stortingsproposisjonen om ratifikasjon av EØS-avtalen, St.prp.nr.100 (1991-1992), ville en slik lovendring imidlertid kunne være vanskelig å forene med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det springende punkt i de tre sakene som representanten Hilde Frafjord Johnson refererer til, og flere tilsvarende saker som Patentstyret har behandlet, er hvordan man skjønnsmessig vurderer rendyrking av en bestemt naturlig forekommende bakteriestamme som normalt finnes i blanding med flere stammer.

Lovens system er at den som har gjort en oppfinnelse som tilfredsstiller patenterbarhetsvilkårene i patentloven, har krav på patent.

Patentstyrets avgjørelser kan bringes inn for Patentstyrets annen avdeling, som er et særskilt klageorgan. Et patent kan dessuten når som helst angripes ved søksmål for domstolene dersom det er meddelt patent, selv om lovens patenterbarhetsvilkår ikke er oppfylt.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg synes det er noe oppsiktsvekkende at justisministeren legger mer vekt på de mulige unntak som i visse tilfeller kan skje på dette området, enn den generelle regel Stortinget og Regjeringen har fastslått, nemlig at det ikke skal være adgang til patent på naturlig forekommende materiale. Direktoratet for naturforvaltning og Bioteknologinemnda, som skal være Regjeringens rådgivende organ i dette tilfellet, har vurdert dette spørsmålet, og de sier at dette her gjelder naturlig forekommende materiale - de definerer det som det - og at det derfor ikke foreligger et selvstendig og tilstrekkelig grunnlag for patentering i dette konkrete tilfellet. Det sier Bioteknologinemnda, det sier Direktoratet for naturforvaltning, og det er da noe oppsiktsvekkende at vi får et så diffust svar fra justisministeren. Vi opplever at Patentstyret ikke følger opp politiske vedtak. Når justisministeren viser til at det trengs behov for lovendring, (presidenten klubber) så har Regjeringen blitt bedt om av et flertall i Stortinget (presidenten klubber) å vurdere forslag til endring i patentloven og fremme forskrifter på grunnlag av dette, slik at man får nedfelt (presidenten klubber) norsk patentpraksis i forskrift. Jeg ber justisministeren svare på dette.

Presidenten: Presidenten vil igjen minna om at taletida er på eitt minutt.

Statsråd Grete Faremo: Som spørreren påpeker, er dette en skjønnsmessig vurdering hvor det blant fagfolk opplagt er delte meninger.

Når det gjelder spørsmålet om forskrift, er det riktig at Stortinget den 11. januar 1993 oversendte slikt forslag fra representanten Svein Alsaker til Regjeringen uten realitetsvotering. De internasjonale rammer som et slikt forslag må vurderes innenfor, har imidlertid først falt på plass i det aller siste. EU-spørsmålet er nå avklart, og den nye GATT-avtalen, som også har bestemmelser om patentering av bioteknologiske oppfinnelser, kom først på plass like før nyttår. Så sent som 1. mars i år ble det avklart hva som ville skje med EUs forslag til direktiv om rettsbeskyttelse av slike oppfinnelser ved at forslaget falt i Europaparlamentet. På denne bakgrunn mener jeg det er riktig å si at det ikke tidligere har vært saklig grunn til å komme tilbake til forskriftsforslaget. Det forslaget er nå til vurdering i departementet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker justisministeren for svaret. Når det gjelder TRIPS-avtalen, ligger det etter Regjeringens egen vurdering i henhold til St.prp.nr.65 (1993-1994) ikke noen føringer som tilsier at norsk patentpraksis må endres. Det betyr at det som Stortinget og Regjeringen har nedfelt i tidligere stortingsmeldinger og innstillinger, kan følges, og det innebærer at det ikke er adgang til å innvilge patent på naturlig forekommende materiale, slik Patentstyret her ønsker å gjøre. Da vil jeg gjerne utfordre justisministeren, i og med at flertallet på Stortinget, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, i Innst.S.nr.248 (1991-1992) bad Regjeringen vurdere å legge fram forslag til den lille endringen i lovteksten som må til, og så legge fram forskrifter som nedfeller en restriktiv patentpraksis på dette området.

Jeg er glad for at justisministeren sier at Regjeringen fortsatt vurderer dette. Jeg håper at hun nå kan si at Regjeringen vil gjøre dette, og at hun også klargjør Regjeringens mening før Patentstyrets frist går ut den 9. mai, slik at Patentstyret kan pålegges å håndtere denne saken i samsvar med Stortingets og Regjeringens syn.

Statsråd Grete Faremo: Jeg skal søke å bidra med et kort svar. Som jeg nevnte, ligger saken til vurdering i departementet, men jeg skal ta spørrerens utfordring på ett punkt, nemlig forholdet til internasjonale avtaler. Så vidt jeg kan forstå, hindrer ikke den nye GATT-avtalen i seg selv en slik omlegging av norsk patentrett. Denne avtalen stiller verken bestemte krav til den formelle utforming av den norske patentlov, eller detaljerte krav med hensyn til hva en skal legge i begrepet oppfinnelse.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 18.