Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Den politiske kritikken av høringsforslaget om nye arbeidsløysetrygdregler har styrt utenom to sentrale punkter: fjerning av ferietillegget og at lønn fra sysselsettingstiltak ikke lenger skal telle med i kvalifikasjonskravet. Begge forslag får svært alvorlige konsekvenser for langtidsledige, men det første er overhodet ikke nevnt og det andre svært godt gjemt i Aftenpostens lekkasje 14 dager før høringsnotatet ble lagt fram.

Dreier dette seg om en styrt lekkasje (jf. Arbeiderbladet 13. mars 1995)?

Statsråd Gunnar Berge: Oppslaget i Aftenposten den 24. januar i år om forslag til endringer i dagpengeordningen var basert på et intervju med meg. Intervjuet var på ingen måte en lekkasje, men et vanlig politisk oppslag i Aftenposten der det ble redegjort for høringsnotatet om endringer i dagpengeordningen. Som alle andre politikere, inkludert representanten Folkvord, ønsker jeg å bruke pressen til å informere om forslag, men jeg kan selvfølgelig ikke bestemme hvordan pressen utformer sine oppslag. Hvis jeg hadde fått bestemt, jeg må være ærlig nok til å innrømme det, var det faktisk andre sider ved dette høringsnotatet som jeg gjerne ville ha slått opp i ingress og overskrift i Aftenposten. Men det er jo sånne slag som livet gir.

Dessuten er det slik at Regjeringen tidligere er blitt kritisert for å hemmeligholde for mye, og jeg synes derfor at det er overraskende at vi nå blir kritisert fordi vi informerer pressen om hva vi egentlig holder på å arbeide med.

La meg da kort si noe om de forslagene som Folkvord nevner i sitt spørsmål.

I dag får arbeidsledige som tar ferie, ikke dagpenger i ferien. Til gjengjeld får de feriepenger ved årets slutt eller ved utløpet av en 80-ukersperiode. I høringsnotatet foreslås det at ferietillegget oppheves, men det foreslås også at en skal kunne motta dagpenger mens en har ferie. Som det framgår av høringsnotatet, vil det vurderes i hvilken grad ferietillegget skal brukes til å heve den generelle stønadssatsen. Dette er ikke et innstramningsforslag. Jeg har ingen interesse av å holde dette eller andre forslag utenfor den offentlige debatt.

Ved at tiltakslønn gir rett til dagpenger kan en i prinsippet motta økonomisk støtte fra arbeidsmarkedsetaten nærmest i det uendelige. Videre blir det mulig å få dagpenger uten å ha vært i ordinært arbeid. Dette bryter med prinsippet for dagpengeordningen og må sies å være en utilsiktet virkning av den store satsing på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk de senere år. I høringsnotatet er det derfor foreslått at lønn fra sysselsettingstiltak ikke lenger skal gi rett til dagpenger.

Regjeringens forslag til endring i dagpengeordningen ble presentert i et høringsnotat fra Kommunal- og arbeidsdepartementet den 10. februar i år. Jeg tror det nå er mest hensiktsmessig at den offentlige debatt tar utgangspunkt i forslagene slik de er presentert. Regjeringen vil nøye vurdere alle høringsuttalelsene som kommer inn og deretter legge fram lovforslaget for Stortinget. Stortinget vil da ha god anledning og god tid til å vurdere Regjeringens konkrete forslag.

Erling Folkvord (RV): Denne saka har to viktige sider. Høyringsnotatet er ein plan for ei nådelaus utstøyting av langtidsledige frå trygdeordningane. Statsråden og Regjeringa har sjølvsagt rett til å legge fram ein sånn utstøytingsplan. Men så er det da slik at mediedebatten fram til og også etter Arbeidarpartiet sitt landsmøtevedtak om saka har foregått nøyaktig etter ei oppskrift som rett nok er laga i Sosialdepartementet i desember, og som er ein informasjonsplan om korleis ein skal behandle kutt i velferdsordningane. Og det som da er openbert, er at statsråden har leidd ein politisk skinnmanøver som har ført fram til eit landsmøtevedtak i Arbeidarpartiet som seier at dagpengeordninga ikkje må kortast av dersom arbeidstilbod ikkje er gitt. Men andre delar med eksakt same økonomiske verknad kan gjennomførast utan å vere i strid med Arbeidarpartiet sitt landsmøtevedtak.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må veldig sterkt distansere meg fra karakteristikken « ei nådelaus utstøyting av langtidsledige ». Dette er først og fremst et forslag for å bygge opp under det som jeg vil kalle arbeidslinja. Jeg tror ikke noen, aller minst unge mennesker, er tjent med at dagpenger eller trygd skal være alternativet i årevis. Det kan vi som samfunn simpelthen ikke akseptere. Jeg aksepterer ikke at det ikke skal være mulig å skaffe mennesker som gjennom Arbeidsmarkedsetatens tilbud også har mulighet til å skaffe seg tilleggskvalifikasjoner arbeid når de har gått som dagpengemottaker i inntil 156 uker, eller tre år, som mitt forslag går ut på.

Når det så gjelder vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte, i den grad det da interesserer representanten Folkvord, var det et vedtak som ble gjort etter at dette høringsnotatet ble sendt ut, og det er full enighet om at høringsrunden må gå sin gang, men selvfølgelig må også det vedtaket for mitt vedkommende få visse konsekvenser for de forslag som jeg legger fram for Stortinget.

Erling Folkvord (RV): Men kjernen i dét er jo at statsråden har lykkast med ein politisk skinnmanøver fordi han kan respektere Arbeidarpartiet sitt landsmøtevedtak strengt formelt. Samstundes kan ein gjennomføre andre deler av angrepa på dei langtidsledige som har nøyaktig same verknad. Og Arbeidarpartiet sitt landsmøte oppsummerer med å seie at nei da, vi tapte fordi dei berre tok den vinklinga som den første mediedekkinga var prega av.

Men lærdommen av dette er at vi må førebu oss på at fleire statsrådar nå kjem til å opptre i samsvar med den propagandaplanen for velferdsmeldinga som blei laga, og som veldig klart seier at også embetsmenn, trygdedirektør og arbeidsdirektør er lista opp saman med partileiing og sentrale partimedlemmer for å bidra til å gje eit vridd bilde av dei velferdskutta som skal lanserast. (Presidenten klubber.)

Heilt til slutt: Ut frå den planen kan ein trekke den same lærdom som Tramteatret i si tid - i lett omskriving - hadde: Ein må aldri stole på ein statsråd eller ein arbeidsdirektør når det gjeld omtale av kutt i velferdsordningane.

Presidenten: Presidenten vil minne om at tilleggsspørsmål og svar skal vera på inntil eitt minutt.

Statsråd Gunnar Berge: Den siste oppskriften, at man aldri skal stole på en statsråd, var vel i sterkeste laget sjøl til å komme fra representanten Folkvord. Jeg synes det var å gå vel langt.

Ellers må jeg bare gjenta det jeg i og for seg allerede har sagt: Det lå ikke noen spesiell strategi bak dette intervjuet med Aftenposten, som altså var den første runden om disse tiltakene, men det var rett og slett en informasjon om en for offentligheten viktig sak. Det må være viktig at offentligheten blir informert om denne type forslag.

Så må jeg gjenta at hvis jeg hadde fått bestemme selv, var det helt andre ting som hadde blitt slått opp enn det som Aftenposten slo opp. De slo nemlig opp det som gjaldt innstramninger, det som kanskje mange oppfatter som negativt med disse forslagene. Men det som var positivt, for det er også mange positive forslag i dette høringsnotatet, hadde fått en mindre fremtredende plass i Aftenposten. Jeg må jo avfinne meg med det. Det er jo et bevis på at politikerne ikke styrer pressen. Jeg tror det ville være ganske naivt å bygge på den forutsetningen, og det tror jeg også representanten Folkvord utmerket godt vet.

Presidenten: Spørsmål 6 vert det svara på seinare.