Tore A Liltved (H):

Regjeringens sløsing med samfunnets midler kommer ytterligere frem ved Aftenpostens avsløring av et dokumentert overforbruk på 90 mill. kr utbetalt for tomme plasser i asylmottak.

Hva har vært galt med Regjeringens kontrollrutiner, og hvilke tiltak vil kommunal- og arbeidsministeren sette i verk for å sikre en forsvarlig behandling av skattebetalernes penger?

Statsråd Gunnar Berge: Representanten Liltved presenterer et tall som forutsetter at hver eneste plass i de statlige mottakene skal være benyttet til enhver tid. Det er ikke mulig, så lenge vi bl.a. aldri vet hvor mange nye asylsøkere som kommer i morgen, når asylsøknadene blir avgjort, når kommunene kan bosette de som blir i landet, og når politiet kan effektuere eventuelle negative vedtak. Denne usikkerheten har Utlendingsdirektoratet tatt konsekvensen av i sine avtaler med driftsoperatørene, ved at de i de aller fleste tilfellene betaler fullt ut for 80 % av plassene til enhver tid, mens de kun betaler et beskjedent beløp for de siste 20 % av plassene hvis disse ikke er i bruk.

Regjeringens mål er at kapasiteten i statlige mottak skal være tilpasset behovet, og at minimum 90 % av den ordinære kapasiteten skal være utnyttet. Dette er et særdeles ambisiøst mål. Kapasitetsutnyttelsen i 1994 var på ca 80 % av den totale kapasiteten. Dette resultatet må ses i sammenheng med at vi fra april 1994 og fram til årsskiftet reduserte kapasiteten i statlige mottak fra 16.400 til 4.800 plasser. 92 mottak ble avviklet i den samme perioden, eller to - tre mottak hver eneste uke. En så kraftig nedbygging medførte dessverre at mange asylsøkere, men også personer som ventet på bosetting, måtte flytte flere ganger. Noen ganger ville det vært mulig å legge ned mottak raskere, men det ville da medført at personer som skulle bosettes i samme kommune eller en av nabokommunene til mottakskommunen, ville måttet flytte til et annet mottak kort tid før de skulle bosettes. Hvis det var mange barn i skolepliktig alder, ble mottaksdriften i noen tilfelle forlenget med noen uker for å forhindre ytterligere flytting.

Direktoratet fikk likevel mye kritikk, både fra politikere lokalt og sentralt og fra media, fordi man fulgte departementets pålegg om en rask nedbygging. En høyere kapasitetsutnyttelse ville medført enda flere flyttinger, så lenge kommunene ikke var i stand til å bosette i takt med mottaksnedbyggingen.

De som driver asylmottakene, ønsker naturlig nok å ha en kontraktsfestet oppsigelsestid, ikke minst av hensyn til de ansatte i mottakene. Dagens mottak har en oppsigelsestid fra to til seks måneder. Erfaringer har vist at det er vanskelig å få seriøse driftsoperatører til å påta seg driftsansvaret så lenge de ikke gis en rimelig oppsigelsestid.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har bedt Utlendingsdirektoratet vurdere nye tiltak for å sikre en enda bedre kapasitetsutnyttelse. Direktoratet har kommet med flere forslag som vil kunne bidra til større fleksibilitet og dermed bedre kapasitetsutnyttelse. Disse forslagene skal det arbeides videre med.

Tore A Liltved (H): Jeg takker statsråden for svaret, og siste del av svaret var tilfredsstillende. Det viser at også statsråden ser at betaling for mer enn 20 % tomme plasser ikke er særlig forsvarlig. Det er nettopp det som er min hensikt, at en må prøve å finne fram til måter som gjør at en bruker samfunnets penger og skattebetalernes penger på en forsvarlig måte.

Statsrådens statssekretær har også sagt at han mener at 90 mill. kr for betaling for tomme plasser er altfor mye, og at en ikke bør ha en overkapasitet på mer enn 10 %. Jeg vil da spørre statsråden om han er enig i det. Jeg tror han er det, men jeg kan spørre likevel, for å få et svar på om han og statssekretæren her er på linje.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror jeg kan bekrefte at statssekretæren og jeg er på linje i dette spørsmålet. Hvis det skulle være slik at statssekretæren sier noe annet enn det statsråden sier, gjelder det som uttales av statsråden. Det er en generell regel.

For øvrig er det selvfølgelig også mitt mål at vi bør sikte mot en kapasitetsutnyttelse på 90 %. Det er klart at det er veldig uheldig at vi ikke kan få en effektiv utnyttelse av ressursene. På den annen side tror jeg en også må ha forståelse for at i tider hvor tilstrømningen av flyktninger endrer seg veldig sterkt over kort tid, som vi har opplevd i 1994, kan dette over en kortere periode bli et problem og et mål som det ikke er mulig å nå. Men jeg er helt enig med representanten Liltved i at her skal man selvfølgelig ikke - og kanskje mindre på dette området enn på andre felter - sløse med offentlige ressurser. Det er ikke akseptabelt.