Tor Nymo (Sp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Siden Regjeringen vedtok å oppheve priskontrollen på legemidler, har prisene økt betydelig. Fortsetter denne utviklingen, vil resultatet bli færre apotek i byene og dyrere medisiner til Distrikts-Norge.

Hva kan statsråden gjøre for å hindre en slik utvikling?

Statsråd Werner Christie: Regjeringen har ikke foretatt en generell opphevelse av priskontrollen på legemidler. Fra årsskiftet er det innført nye maksimalpriser på samtlige reseptpliktige legemidler. For disse legemidlene fastsetter myndighetene en maksimalpris både levert til apotek og levert fra apotek og til publikum. Derimot er det åpnet for fri prisdannelse på reseptfrie medikamenter.

Prisøkningen på billige legemidler har sammenheng med en omlegging av avansesystemet både hos grossist og apotek. Tidligere hadde både apotek og grossist et avansesystem der et fast prosentpåslag på innkjøpsprisen utgjorde hovedtyngden av avansen. Avansen i kroner på legemidler med lav pris var derfor lav, mens avansen i kroner på dyre legemidler var høy. Dette førte til at salg av dyre legemidler subsidierte omsetningen av billige legemidler, fordi ekspedisjon av en legemiddelpakning ikke er avhengig av om innkjøpsprisen på medikamentet i pakningen er høy eller lav.

Ettersom legemidler med høy pris i hovedsak er knyttet til blå resept og til sykehus, førte det tidligere systemet til at det offentlige subsidierte håndteringen av billigere legemidler, dvs. i hovedsak reseptfrie medisiner og legemidler på hvit resept. Således vil Rikstrygdeverket i år oppnå en innsparing på 100 mill. kr, mens sykehusene kan forvente en gevinst på vel 30 mill. kr, som i stedet brukes til behandling av pasienter og er direkte kanalisert tilbake til legemiddelomsetningen, men nå som støtte til pasientbehandlingen.

Videre innebar det tidligere avansesystemet at omsetningsleddene var tjent med å selge legemidler som hadde en høy pris levert fra produsent, fremfor legemidler som hadde en lav pris fra produsent.

Samlet sett har altså omleggingen av avansene i grossist- og apotekleddet ført til at prisene på legemidler, totalt sett, er blitt redusert, og pengene er blitt brukt til behandling. Dette skyldes at avanseomleggingen har ført til en reduksjon i overskuddene både i grossist- og apotekleddet, som på forhånd var store.

Ved å innføre mer kostnadsriktige avanser i omsetningsleddene var det forventet at prisene på legemidler som i utgangspunktet var svært rimelige, ville stige noe. Innføring av maksimalpriser på reseptpliktige legemidler vil samtidig beskytte forbruker mot økte priser på disse legemidlene, som vanligvis er de mest nødvendige legemidlene.

Vedtaket om å oppheve priskontrollen på reseptfrie medisiner vil ikke få konsekvenser for apotekdekningen i Norge. Dette skyldes bl.a. at omsetningen av reseptfrie medisiner utgjør ca 10 % av det samlede salget fra de private apotekene, mens de reseptpliktige utgjør ca 75 %. Dette medfører at eventuelle endrede marginer i apotekvesenet på salg av reseptfrie produkter får relativt beskjeden betydning for apotekenes samlede inntjening og dermed grunnlaget for å opprettholde driften.

At staten fastsetter maksimalpriser på de reseptpliktige legemidler, bidrar til å sikre apotekvesenet den nødvendige inntjening til å utføre sine tjenester og gi et godt apotektilbud på landsbasis. For å sikre et godt apotektilbud på landsbasis gir staten også direkte tilskudd til apotek i Utkant-Norge med liten omsetning og derav følgende økonomiske problemer.

Avslutningsvis vil jeg også understreke at myndighetene vil foreta en egen undersøkelse for å kartlegge erfaringene med det nye prissystemet som ble innført ved årsskiftet. Resultatene fra dette arbeidet vil bli presentert for Stortinget til høsten inneværende år i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av legemiddelfeltet som Stortinget tidligere har bedt om. I den forbindelse vil det bli vurdert om det er grunnlag for å endre på dagens system for prisdannelse på legemidler.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret, som jeg tror flere enn jeg finner svært lite tilfredsstillende.

På bakgrunn av erfaringer fra Sverige og Finland var departementet advart om at prisene på reseptfrie legemidler ville gå opp. Allikevel innførte Regjeringen, med støtte av Høyre, frie priser på reseptfrie legemidler. Samtidig er tilskuddsordningen for apotek endret slik at flertallet av apotekene, også mange distriktsapotek, er avskåret fra driftsstøtte. Er det med Regjeringens velsignelse at slike lite lønnsomme apotek i distriktene må sette opp prisene, mens de i byene må sette dem ned for å konkurrere? Vil ikke det bety høyere priser i distriktene enn i byene? Det kan være av stor interesse å få vite hva slags utredninger omkring effekten av fri pris statsråden kan vise til.

Werner Christie: Det vil være et svært spesielt og etter min mening feilaktig utgangspunkt å ha for denne debatten at man ene og alene ser på prisspørsmålet i forhold til de aller billigste og i store trekk kanskje minst nødvendige legemidlene, uten å se det i sammenheng med det totale bildet av hva man som helhet har oppnådd her. Det som fremgikk av vår proposisjon, var at vi ønsket mer kostnadsriktige avanser. Det har vi åpenbart fått, i og med at de kostnadene som nå knytter seg til hver enkelt formidling av legemidler, er mer i samsvar med de reelle kostnadene enn de ellers ville vært. Dette skulle vel også være i samsvar med en god prispolitikk.

I tillegg viser jeg til det jeg har sagt om totalbildet. En innsparing på 100 mill. kr er bl.a. brukt til legemidlet Imigran for migrenepasienter. Det har stor betydning for svært mange mennesker, kanskje også for norsk samfunnsøkonomi gjennom det sykefraværet vi her kan fjerne. Vi må også huske på at den økningen vi har i pris på disse legemidlene som i utgangspunktet er svært billige, er i kroner og øre nokså moderat, selv om den på prosentbasis kan virke stor.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret.

I St.meld.nr.41 (1987-1988), Helsepolitikken mot år 2000, var det en målsetting at prisene skulle være like og lavest mulig i hele landet. Målsettingen om lik pris har senere vært gjentatt flere ganger av Stortinget, senest i budsjettbehandlingen høsten 1993. Hvorfor har Regjeringen gått fra dette prinsippet? Etter sigende vil fri konkurranse føre til lavere priser og formodentlig lykkeligere folk. Men er ikke statsråden enig i at andre forhold enn ren konkurranseideologi burde styre helsepolitikken?

Statsråd Werner Christie: Det er veldig lett for den herværende helseminister å gi svar på det siste spørsmålet. Når det gjelder å styre behandling av pasienter, er det ikke hensiktsmessig med en konkurranseideologi så sant denne ikke fremmer pasientenes interesser. Det vi bør konkurrere om, er først og fremst best mulig tilbud, best mulig kvalitet til pasientene, og det er en konkurranse som bør foregå uavhengig av profittmotiv. Det er tydelig avspeilet i helsemeldingen, og jeg håper å få Stortingets støtte til å holde markedsmekanismene unna de områdene i helsepolitikken hvor vi hittil ikke har dem.

Men det er noe annet enn at vi på grunn av dårlig tilrettelagte finansieringssystemer og på områder hvor vi nettopp har en forretningsmessig konkurranse, hvor vi i lang tid har akseptert at apotekene skal være forretningsmessige bedrifter, ikke utnytter det potensialet som ligger i en reell konkurranse, når vi allerede har lagt opp til at det skal være et privat marked. Her er det kun private instanser som har stukket av med gevinsten. Den har vi nå bakt inn i helsevesenets totale budsjetter til pasientenes beste.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 24, idet spørsmål 23 er svart på tidlegare.