Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Den 21. oktober 1994 svarte helseministeren på en interpellasjon fra undertegnede vedrørende offentlige leger som tjener store penger på å konkurrere med, eller ved salg av tjenester til, egen arbeidsgiver. VG kan i en artikkel den 15. mars 1995 bekrefte omfanget av dette problemet, og viser til situasjonen ved Ullevål sykehus.

Hva har statsråden gjort for å rydde opp i disse uverdige forhold, nå fem måneder etter interpellasjonen?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil innledningsvis vise til at representanten Sortåsløkken på vegne av Sosialistisk Venstreparti i oktober 1994 fremmet forslag til Stortinget om at Regjeringen skulle utarbeide et felles regelverk for norske sykehus som klart begrenser eller stopper legenes mulighet til å konkurrere med sin egen arbeidsplass og utnytte sin egen arbeidsplass til egen vinning. Dette forslaget ble oversendt til Regjeringen uten realitetsbehandling den 21. oktober 1994.

Svaret på forslaget ble oversendt fra Statsministerens kontor den 14. februar i år og er tatt inn i Dok.nr.7 B.

Det regelverket som finnes i dag både på fylkeskommunal og statlig sektor, er slik at departementet vurderer det som godt nok. Den konkrete saken i VG som det er referert til i spørsmålet, viser at kontrollorganene, i dette tilfellet en revisjon i Oslo kommune, er oppmerksom på de aktuelle problemstillinger, og at de følger opp.

Som arbeidsgiver på statlig sektor følger Sosial- og helsedepartementet på sin side selvfølgelig opp sine underliggende etater og deres praktisering av dagens regelverk, og vi vil også få tilbakemeldinger dersom regelverket byr på problemer å praktisere.

Videre vil jeg minne om at det flere ganger, senest i statsbudsjettet for 1995, er foreslått overfor Stortinget en omlegging av finansieringsordningen med hensyn til laboratorier og røntgeninstitutter. Dette ble første gang tatt opp allerede i Ot.prp.nr.97 (1992-1993), med undertittelen « ny finansieringsordning for medisinske laboratorier og røntgeninstitutt m.v. ». Som det fremgår av mitt svar til representanten Sortåsløkken den 21. oktober 1994, vil man med det gi en bedre ressursutnyttelse, gi fylkeskommunene vesentlig bedre muligheter til å styre den sterke utgiftsveksten til private laboratorier og røntgeninstitutter og frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt at dette forslaget skulle tas opp i forbindelse med helsemeldingen. Et viktig konstruktivt bidrag for å begrense svakt begrunnede ekstrainntekter hos leger og få til en mer rasjonell bruk av de samlede helseressursene ville man ha oppnådd dersom Stortinget hadde sluttet seg til Regjeringens forslag, som dessuten ville gitt en innsparing på 140 mill. kr. I stedet har Stortinget utsatt behandlingen av disse forslagene, uten å ta de budsjettmessige konsekvensene. Når meldingen nå tidligst kan behandles i slutten av juni, finner jeg det riktig å påpeke at dette vil innebære at eventuelt vedtak ikke kan gjøres i forbindelse med revidert statsbudsjett i år, og at vi på grunn av de forhandlinger som må gjennomføres, vanskelig kan se en ikrafttredelse før sommeren 1996.

Sosial- og helsedepartementet utreder også forslag til en modell som går ut på at man inngår avtaler med sykehuslegene om forlenget arbeidstid i sykehusets regi. Videre vil det gjennom de endringer av refusjonstakstene som ble foreslått i statsbudsjettet 1995, bli økonomisk mindre uttelling av å ha privat virksomhet som ikke er basert på kommunal eller fylkeskommunal avtale. Som representanten Sortåsløkken er kjent med, ble det vedtatt i budsjettbehandlingen i Stortinget at også dette forslaget skal bli tatt opp i forbindelse med helsemeldingen.

Som det fremgår av dette svar, arbeider Sosial- og helsedepartementet med ordninger som skal gjøre det mindre innbringende å ha privat praksis, samtidig som man ønsker å styrke det offentlige tilbudet på en slik måte at ekstraarbeidet som legene ønsker å påta seg, skjer i det offentliges regi. Sosial- og helsedepartementet vil derfor ikke gå inn for endringer i regelverket, men følge nøye med i praktiseringen av det bestående regelverket, som vi anser som tilfredsstillende.

Jeg kan til slutt nevne at jeg i samtaler med representanter for Den norske lægeforening har tatt opp disse problemstillingene, da det også er et spørsmål om yrkesgruppens etikk. Den etiske siden av problemstillingen vil jeg følge nøye opp i nye samtaler med Lægeforeningen.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret. I januar 1994 var oppslagene bl.a. i VG: Ingen vet hvor legene jobber. Kaos på Rikshospitalet.

Nå er det altså kommunerevisjonen i Oslo som reagerer. 60 % av topplegene ved Ullevål jobber for en annen arbeidsgiver eller driver privat praksis på si i bedrifter som er storleverandører til Oslo kommune. Dette er også etter mitt syn i strid med det som står i Statens personalhåndbok, som også gjelder for Oslo kommune.

Når man tar opp disse sakene, føler jeg at kommunen skylder på staten og regelverket. Når man tar opp dette med departementet, er det en tendens til å si at regelverket er godt nok - dette er det kommunene som må ta opp. Vi skal gjøre hva vi kan i forbindelse med helsemeldingen, men jeg føler at statsråden som ansvarlig for Helsedepartementet burde kunne gå inn og sette fingeren på ting og si at vi ikke kan akseptere at leger som jobber i offentlige sykehus, i tillegg skal jobbe i private institusjoner og tjene store penger i den konkurransen.

Jørgen Holte: hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Werner Christie: Når kommunerevisjonen i Oslo nettopp med utgangspunkt i det regelverk som er omtalt i mitt svar, har tatt opp saken med Ullevål sykehus og følger denne opp, er det ikke grunnlag for at statsråden i tillegg behøver å gjøre det. Dette viser at systemet fungerer, og at ordningene skulle være tilstrekkelige. Men når det er sagt, vil jeg også si at det vil ikke være riktig fra denne talerstol og med det nåværende fundament å felle forhåndsdom over hva som skjer her. Det er nemlig ikke slik i Norges land at det ikke er lov til å ta seg ekstraarbeid på kveldstid dersom man skulle ønske det. Det er heller ikke forbudt å tjene penger utenom det man tjener i sin ordinære jobb. Forutsetningen - og det må bygge på en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle - er at det som skjer, ikke er i direkte konkurranse med offentlig arbeidsgiver. Men nå skal man huske på at begge de arbeidsgivere det her er snakk om, først og fremst er organisert for å gi pasientene et best mulig tilbud. Det er et godt formål.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg er helt enig med statsråden i at vi skal rette opp så godt vi kan, og det kan vi gjøre nå i forbindelse med stortingsmeldinga bl.a. i forhold til laboratorie- og røntgenvirksomheten. Der skal statsråden få vår fulle støtte, ingen tvil om det. Men jeg vil likevel påstå at næringslivet ikke ville ha akseptert en ordning hvor toppledere i næringslivet samtidig faktisk også jobbet i konkurrerende bedrifter. Det er litt spesielt at dette nå skjer i sjukehussektoren.

I VG den 16. mars d.å. uttalte helsepolitikere fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, altså et stort flertall i denne salen, at dette er uholdbart, vi kan ikke akseptere at de konkurrerer med sin egen bedrift, det må ryddes opp, det kan ikke aksepteres, vi må stille ultimatum. Dette er utsagn fra sentrale helsepolitikere, så det er ingen tvil om at statsråden har dekning i denne salen for å gripe kraftig tak i denne saka og få satt tingene på plass. Jeg syns det er umoralsk at vi skal ha en slik situasjon innen helsevesenet.

Statsråd Werner Christie: Jeg syns det er interessant at representanten Sortåsløkken fra SV nå plutselig sammenligner Ullevål sykehus med en kommersiell bedrift som har som mål å tjene penger. For det er ikke det Ullevål sykehus har. Ullevål sykehus skal tjene pasientene. Det er ikke nødvendigvis i strid med Ullevål sykehus' interesser at det også er andre i denne by som forsøker å tjene pasientenes interesser, f.eks. ved å analysere laboratorieprøvene når det offentlige ennå ikke har hatt kapasitet til å bygge det opp, eller vi har fått finansieringsordninger som gjør det rasjonelt at det offentlige overtar. Det er som sagt et forslag som vi har lagt fram.

Målsettingen for disse to organisasjonene er ikke i direkte strid med hverandre, så man kan ikke her på forhånd si at det nødvendigvis er interessemotsetninger knyttet til at leger også yter helsetjenester på fritiden, utover det man gjør innenfor arbeidstiden.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 29.