Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

En rekke store norske selskaper hadde rekordoverskudd i 1994 og vil utbetale store aksjeutbytter til eierne. Regjeringen har i salderingsproposisjonen lagt til grunn en årslønnsvekst på 2 % fra 1994 til 1995.

Mener finansministeren at det er rimelig og realistisk med et moderat lønnsoppgjør når selskapene og eierne ikke viser noen moderasjon?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Regjeringen har i den økonomiske politikken bl.a. bygd på et nært inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Gjennom Sysselsettingsutvalget la en grunnen for en felles forståelse av problemene på arbeidsmarkedet og en erkjennelse av at Regjeringen alene ikke kan sikre arbeid til alle. Utvalget skisserte et samlet opplegg for å bringe arbeidsledigheten ned og øke sysselsettingen på varig basis, et opplegg som partene i arbeidslivet sluttet seg til. Denne strategien ble nærmere konkretisert i Regjeringens langtidsprogram. Som en del av et samlet opplegg skal partene i arbeidslivet sørge for en utvikling med lave nominelle lønnstillegg som bedrer konkurranseevnen. Dette vil selvsagt samtidig gi økt lønnsomhet i bedriftene og grunnlag for økte investeringer.

Denne linjen har så langt gitt gode resultater i form av en betydelig økning i sysselsettingen, nedgang i arbeidsledigheten og bedre konkurranseevne, som har bidratt til at norske eksportbedrifter har nytt godt av den internasjonale oppgangskonjunkturen.

For å sikre sysselsettingsvekst over tid er det nødvendig med økte investeringer. Høy lønnsomhet i bedriftene er en forutsetning for økte investeringer, men det gir også selvsagt muligheter for økte utbytter. Det er uttrykt frykt både for at utbyttebetalingene kommer på bekostning av nyinvesteringer i næringslivet, og for at eierne viser manglende moderasjonsvilje. Jeg mener det er all grunn til å følge utviklingen i både utbyttebetalinger og lederlønninger nøye, dette fordi Sysselsettingsutvalget understreket meget sterkt fordelingspolitikken i det løpet en skal gå. Presseoppslagene om utbyttefest gir nok likevel av flere grunner et noe misvisende bilde av overføringene mellom selskapene og eierne.

For det første eies en betydelig del av aksjekapitalen i selskapene av andre foretak. Av de samlede aksjeutbyttene fra private selskaper registrert i Verdipapirsentralen - altså selskaper utenom bank og forsikring - gikk i årene 1991-94 hele 35-45 % av utbyttet til andre foretak. Disse utbetalingene representerer derfor ingen belastning totalt sett når en ser foretakssektoren under ett. Av de samlede utbyttebetalinger fra private foretak utenom bank og forsikring mottok privatpersoner bare mellom 15 og 22 % i perioden 1991-94. Resten av utbyttet gikk i hovedsak til offentlig sektor og til utlandet.

For det andre kan ikke utbetalinger av aksjeutbytter ses uavhengig av tilførsel av ny egenkapital dersom en ønsker å vurdere foretakets soliditet og muligheter for å investere. I perioden 1991-94 mottok selskapene som var registrert i VPS, om lag fem ganger mer kapital gjennom aksjeemisjoner enn de betaler ut i utbytte. Denne betydelige nettotilførselen av ny kapital har, sammen med bedriftenes tilbakeholdte overskudd, styrket egenkapitalen i selskapene.

En mulig vekst i aksjeutbyttene i inneværende år som antydet i spørsmålet, må også ses i sammenheng med at nivået har vært lavt de siste årene. I årene 1991-94 utgjorde aksjeutbyttene bare 1,4 % av verdien av aksjene fra de selskapene som var registrert i VPS. Selv om aksjonærene over tid normalt også vil nyte godt av verdistigningen på aksjer som følge av at deler av overskuddet blir holdt tilbake, er dette en svært lav utbetaling av utbytte. Når lønnsomheten i næringslivet tar seg opp, vil avkastningen øke, både for å gi tilfredsstillende avkastning i utbetalingsåret og for å kompensere for lav avkastning i årene før. Det gir derfor etter mitt syn liten mening å fokusere på utbetalinger i enkeltår, spesielt topp- eller bunnår.

Jeg vil også peke på at skal vi få private investeringer i nye jobber i Norge, må avkastningen på slike investeringer kunne konkurrere med avkastninger fra andre plasseringer både i Norge og i utlandet.

Jeg vil likevel understreke at jo større del av utbetalt utbytte som pløyes tilbake til bedriftene i form av høyere egenkapital og investeringer i nye arbeidsplasser, jo lettere blir det å forsvare Sysselsettingsutvalgets opplegg. Næringslivet selv og arbeidsgiversiden har her et særlig ansvar. Solidaritetsalternativet forutsetter lojal oppfølging fra alle parter.

Og som et apropos: De siste investeringstellingene viser for øvrig en betydelig økning i investeringene i Fastlands-Norge i 1995.

Bjørg Hope Galtung: hadde her teke over presidentplassen igjen.

Kristin Halvorsen (SV): Finansministeren gir et svar som politisk sett er veldig interessant. Hvis man følger med på Arbeiderpartiets holdning til utbytte gjennom årene, må man si at dette er et bevis på at den politiske holdningen til utbytte eller fordeling mellom arbeid og kapital har forandret seg betydelig.

For moro skyld fant jeg fram den gamle loven om lønnsstopp, som på den ene siden inneholdt en begrensning i utbetaling av lønninger, men på den annen side også en lovfestet begrensning i utbetaling av aksjeutbytte. Det som i komiteens innstilling ligger nærmest det finansministeren sier nå, er merknadene fra Fremskrittspartiet, som argumenterer veldig likt med det finansministeren gjør i dag - men med en litt annen type språkbruk, selvfølgelig.

Jeg har bare lyst til å stille finansministeren følgende spørsmål: Når man skal vurdere og analysere la oss si de fem siste år, kommer man til å finne - og jeg kan belegge det tallmessig - at fordelingen av verdiskapingen mellom arbeid og kapital har vært veldig skjev i favør av kapital- og eierinteressene og i disfavør av arbeidstakerne. Mener finansministeren at dette er en interessant problemstilling i forbindelse med lønnsoppgjøret, eller mener han det er en ønsket utvikling?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er en del av det politiske gamet å henge merkelapper på hverandre, og det får en jo bare leve med.

Det som er viktig å understreke her, er at i år der lønnstakere viser moderasjon, blir inntjening eller inntekter i bedriften som alternativt kunne ha gått til lønn, tilbake i bedriften eller utdelt i utbytte. Det er på en måte det store bildet. Det som var et viktig poeng i Sysselsettingsutvalget, var at den moderasjon som lønnstakere viser, selvsagt også må gjelde utbytte og - kall det gjerne - eierlønninger, eller lederlønninger i bedriftene.

Men det jeg syns er det aller viktigste, er at en bedrift kan finansiere nye arbeidsplasser på ulike måter. Den kan gå i banken og låne penger til investeringer, den kan ta penger ut av bedriften fra egenkapitalen, eller den kan bruke penger som en alternativt kunne ha delt ut i lønn eller utbytte, til investeringer i nye jobber. Her er det viktig at næringslivet selv nå bruker de økte overskuddene til å investere i nye jobber. Det er avgjørende at de gjør det. Og det vil telle mye også i det lønnsoppgjøret vi står like framfor.

Kristin Halvorsen (SV): Nå begynner vi å nærme oss politiske signaler til partene i arbeidslivet, og særlig til arbeidsgiver- eller eiersiden. Det er bare et par ting som ikke henger sammen med en sånn oppfordring. Det ene er at vi vet at de største selskapene i Norge kommer til å ha milliardoverskudd, og at det er en betydelig økning i det overskudd de kommer til å ha. Vi vet at de kommer til å utbetale store utbytter for 1994, og at de betalte 20 milliarder kr i utbytte i 1993. Vi vet også at de samme 30 største selskapene ikke har planer om investeringer i egen bedrift som gir noen flere arbeidsplasser. Det er det jeg tror gjør - i hvert fall etter det jeg kan registrere av holdninger rundt omkring - at den kriseforståelsen som lå til grunn for solidaritetsalternativet, nærmest er som blåst bort i løpet av noen få uker. Og det er jo ikke det grann rart heller, hvis det vi nå får se utover høsten, blir en utbyttefest på eiernes hånd. (Presidenten klubber.)

Så er det én annen mulighet finansministeren har til å begrense dette, (presidenten klubber igjen) og det er gjennom skattesiden, for kapitalbeskatningen er ekstremt lav i Norge. Er det noe finansministeren syns er aktuell politikk i forbindelse med lønnsoppgjøret?

Presidenten: Presidenten vil minna om taletida på eitt minutt.

Kristin Halvorsen (SV): (på vei ned): Det er temaet som er så stort og spennende.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig i Kristin Halvorsens uoffisielle merknad på vei ned fra talerstolen. Det er et spennende og interessant tema, som vi sikkert får anledning til å diskutere i revidert nasjonalbudsjett.

Det jeg synes er et viktig poeng her - og jeg har benyttet de anledninger jeg har hatt til å understreke overfor arbeidsgiversiden at vi følger opp det som var intensjonen i solidaritetsalternativet, nemlig byrdefordeling - er at en nå gjennom den økte lønnsomheten klargjør og synliggjør investeringer i nye jobber, enten i egen bedrift eller ved at en plasserer penger i en annen bedrift i form av egenkapitalinnskudd - som en del av disse kronene sikkert også går til - slik at det blir tryggere grunnlag for arbeidsplasser på dette området.

Jeg er enig med representanten Halvorsen i at hvis det nå viser seg at den økte inntjeningen og lønnsomheten gir for dårlig investeringsvekst, så er det et problem. Men jeg har så pass stor tillit til at næringslivet selv, som var med på å skrive under Sysselsettingsutvalgets innstilling - i hvert fall gjorde NHO det - nå synliggjør dette i økte investeringer. Slik jeg nå ser det, er det en betydelig vekst i investeringene i jobber i Fastlands-Norge. Og det er bra.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål nr. 6.