Hallgrim Berg (H): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til den vyrde kulturministeren:

Er det verkeleg rett at departementet planlegg endring av forskrifter til lova om pressestøtte, slik at A-pressekonsernet skal kunne få oppfylt ønsket sitt om å betala ut aksjeutbytte samtidig som konsernet mottek nær 100 mill. kroner i pressestøtte?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil starte med å understreke at det er tilskuddsberettigede aviser som mottar pressestøtte eller produksjonstilskudd for dagsaviser, for å være helt presis, og ikke konserner eller andre eiersammenslutninger en avis måtte være del av. Jeg kan forsikre representanten Berg at Kulturdepartementet ikke planlegger å endre forskriftene for pressestøtten, slik han antyder i sitt spørsmål.

Forskriftene sier klart at produksjonstilskudd ikke kan tildeles aviser som året før har utbetalt utbytte til aksjonærene. Aviser som på denne måten mister retten til tilskudd, utelukkes fra støtteordningen for en periode på tre år. Mindre aviser som bare har utbetalt et beskjedent utbytte, har anledning til å søke dispensasjon. Denne regelen gjelder i dag og skal fortsatt gjelde for alle aviser, uansett eierforhold.

Regelen om utbytte ble utarbeidet før konserndannelser ble vanlig i norsk presse. Konserndannelsen stiller oss i sammenheng med utbytteregelen overfor følgende problemstillinger: Skal kravet om « ikke-utbetaling » av utbytte også gjelde morselskaper? Er konsernbidrag som betales fra datterselskap til morselskap, å likestille med utbytte?

Statens medieforvaltning har utarbeidet forslag til regler for utbetaling av pressestøtte for 1995. Her er det foreslått at eventuell utbetaling av utbytte fra morselskapene ikke skal ha innvirkning på datterselskapenes mulighet til å få pressestøtte. Annerledes stiller det seg imidlertid dersom datterselskapet betaler konsernbidrag til morselskapet. Konsernbidrag fra datterselskap til morselskap er nemlig foreslått likestilt med utbytte. Det vil si at støtteberettigede aviser ikke skal kunne yte konsernbidrag ut over avisens andel av konsernets faktiske administrasjonsutgifter.

Spørsmålet har også vært drøftet i Kontaktutvalget mellom dagspressen og staten. Utvalgets anbefaling er i tråd med forslaget til Statens medieforvaltning. Jeg vil gjerne nevne at Kontaktutvalget består av representanter fra staten, Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Landslaget for lokalaviser. Alle organisasjonene er representert ved sine ledere.

Jeg vil for ordens skyld også presisere at departementet ennå ikke har tatt standpunkt til forslaget.

Hallgrim Berg (H): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg er glad for å høyra at departementet enno ikkje har bestemt seg for om det vil ta standpunkt til dette forslaget om endring av forskriftene. Eg trur nemleg det er veldig skadeleg for heile pressestøtteordninga det som no skjer. Prinsipielt sett er både eg og mitt parti, Høgre, mot heile ordninga. Me ser det slik at når ei slik ordning først er komen, er det ikkje måte på korleis enkelte i systemet kan sno seg og prøva å vri det til slik at dei kan få både i pose og sekk, både pressestøtte og høve til å betala utbytte. Eg trur ikkje at folk flest vil skilja så veldig nøye mellom konsernbidrag/aksjeutbytte - morselskap/dotterselskap. Men det heng att her ei kjensle av at det foregår ei snoing/manipulering for å få både i pose og sekk. Og eg vil spørja statsråden om ho ikkje synest det er uheldig for heile pressestøtta sitt omdømme at denne typen forskrifter blir freista gjennomført.

Statsråd Åse Kleveland: Målsettingen for Regjeringens mediepolitikk, som har bred støtte i Stortinget - om ikke fra representanten Bergs parti - er at vi skal opprettholde et mangfoldig mediebilde, og det vil si at vi til enhver tid må se hvordan medielandskapet kan organiseres slik at det i best mulig grad tjener nettopp dette. Jeg har også lyst til å understreke at dette med konsern i forhold til aviser som mottar pressestøtte, ikke er noe unikt for A-pressen. Orkla eier seks støtteberettigede aviser som mottar pressestøtte. Noen av disse avisene har ytt et beskjedent konsernbidrag, og Orkla Media kanaliserer overskuddet til morselskapet Orkla, som betaler utbytte. Det fins også flere minikonserner hvor distrikts- eller regionaviser eier én eller et fåtall mindre aviser. Jeg vil også understreke at Harstad Tidende - det opplyses av Medieforvaltningen - som eier den støtteberettigede avisen Tromsø, utbetalte 1 mill. kr til sine aksjonærer i 1994.

Hallgrim Berg (H): Dette synest eg var ein underleg argumentasjon frå statsråden. Når ho vil retta opp reglane, som kanskje har glidd ut, i staden for å stramma dei inn, forsvarar ho at den tvilsame praksisen skal utvidast til å omfatta endå fleire. Det at enkelte andre selskap har hatt ein tvilsam praksis her, er ikkje noko argument for at også arbeidarpressa i endå større stil skal ta til med det same. Eg synest det er ein søkt argumentasjon at Orkla i årevis, i strid med føresetnadene, har fått pressestøtte på rundt 2 mill. kr. Viss det er slik, kvifor har ikkje då det politiske fleirtalet og departementet som forsvarar pressestøtta, gjort noko med det? Er det ei målsetjing at det skal brukast pressestøtte for å støtta mediekapitalistar?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil henvise til mitt første svar, og understreke at det som har skjedd innenfor f.eks. Orkla og i forhold til Harstad Tidende, har ikke, med den kunnskap vi sitter inne med, vært i strid med reglene. Det som er foreslått fra Statens medieforvaltning, er en presisering av reglene som man har sett som nødvendig i og med at konserndannelse har blitt stadig viktigere innenfor presselandskapet.

Jeg kan ikke dy meg for følelsen av at den mistenkeliggjøring som her skjer, er et slags indirekte angrep på pressestøtten som sådan. Så lenge vi kan sikre at ikke pressestøtten blir utbetalt som aksjeutbytte, kan jeg ikke forstå at vi ikke skal legge opp til systemer som sikrer de små avisene et samarbeid med større grupperinger, og som derfor bidrar til et mediemangfold.