Solveig Sollie (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge oppslag i Vårt Land 15. mars 1995 godkjennes ikke flere års omsorg for egne barn som praksis ved omsorgslinja ved en videregående skole, mens 1/2 års dagmammaarbeid godkjennes.

Vil statsråden ta noe initiativ for å endre på denne urimeligheten?

Statsråd Gudmund Hernes: 17. mars 1994 ble omsorgsarbeiderfaget godkjent som nytt fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Departementet fastsatte med virkning fra samme dag læreplanene for videregående kurs I omsorgsfag og for opplæring i bedrift. Omsorgsarbeiderfaget var faktisk det første nye faget som ble fastsatt i forbindelse med Reform 94.

Det er tre veier som fører fram til fagbrev for omsorgsarbeidere:

• man kan følge «hovedmodellen» med to år i skole og resten av opplæringen i bedrift
• man kan melde seg opp til fagprøven som privatist - § 20-kandidat
• man kan etter fylte 21 år tegne lærekontrakt for hele eller deler av den treårige opplæringen, avhengig av forutgående utdanning og praksis

I læreplanen for omsorgsarbeiderfaget er praksisopplæringen delt i tre slik at - 50 % av tiden skal være innenfor hjemmebaserte tjenester

• 25 % skal være i institusjoner innen helsesektoren - 25 % i institusjoner innen sosialsektoren

For § 20-kandidater vil det bli avkrevd praksis fra alle tre områder uten en detaljert prosentfordeling mellom områdene. Praksis fra hjemmebaserte tjenester må imidlertid ha forholdsvis stor tyngde.

Med hjemmebaserte tjenester menes arbeid regulert av lov om kommunehelsetjenesten og lov om sosiale tjenester. Det dreier seg altså om profesjonelt utført arbeid med bl.a. stell, pleie og omsorg av personer, slik at disse kan bli mest mulig selvhjulpne og sosialt velfungerende.

Reglene slik de nå er nedfelt i læreplanen, gir ikke rom for godkjenning av praksis knyttet til omsorg for egne barn. Det gjør heller ikke arbeid som dagmamma, slik det ble angitt i spørsmålet.

Når det gjelder muligheten for å få uttelling for realkompetanse i det offentlige utdanningssystem, viser jeg til voksenopplæringslovens § 3 - bestemmelsen om voksnes adgang til å dokumentere sine kunnskaper. Jeg har igangsatt et arbeid med sikte på å fastsette nærmere regler, slik loven åpner for.

Det er ellers gledelig at interessen for omsorgsarbeidsfaget er så stor.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg merket meg at det er satt i gang « et arbeid med sikte på å fastsette nærmere regler, slik loven åpner for », som statsråden sa i sitt svar.

Da synes jeg det er naturlig å spørre: Vil f.eks. en familiebarnehage der egne barn er og andres barn er, kunne godkjennes som praksis? Eller vil f.eks. stell av pleietrengende der en f.eks. har omsorgslønn, kunne telle som praksis? Jeg kan ikke se den store forskjellen på det arbeidet som utføres på denne måten, og det arbeidet som jeg skjønner blir godkjent som praksis ifølge reglene i dag.

Jeg vil anmode statsråden om å se på forskjellige deler av denne problematikken. Det dette egentlig dreier seg om etter mitt skjønn, er hvilken prislapp en skal sette på omsorgsarbeid som utføres i eget hjem.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg synes det er viktige påpekninger representanten Sollie her gjør.

For det første er det helt klart at når det gjelder godskriving av erfaringer man har fra ulike sektorer, og hvor dette skal ekvivaleres med en utdanning, er det nødvendig å se på kvalifikasjonskravene innenfor den ordinære utdanning som en skal ekvivalere med, og så sammenholde realkompetansen. Og det er et arbeid vi har gått inn i. Jeg tror nok jeg må si at det er et arbeid som har ligget implisitt i voksenopplæringsloven, men som egentlig ikke er tatt alvorlig før nå. Det er det ene.

Det andre er at når det gjelder akkurat det som dreier seg om omsorgsarbeiderfaget og spørsmålet om omsorg for egne barn, er forutsetningen at det skal være likeverdig med det som man i dette utdanningsløpet får ved å ta del i pleie som er regulert av lov om kommunehelsetjenesten og lov om sosiale tjenester.

Solveig Sollie (KrF): Jeg vil igjen takke for svaret. Jeg opplever, slik statsråden svarer, at en er åpen for å se på forskjellige sider av dette. Jeg vil anmode igjen om at dette viktige arbeidet som gjøres i hjemmet, blir tatt med som praksis, slik at den kan godkjennes på linje med annen praksis. Jeg er klar over at det må settes visse krav, men jeg kan ikke se at kvaliteten behøver å være dårligere på praksis en har med omsorg for egne barn i mange år, i forhold til praksis fra omsorg for andres barn, kanskje også i eget hjem.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 23, frå representanten Ingvald Godal til forsvarsministeren. Spørsmålet blir svara på av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren på vegner av forsvarsministeren.