Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. mars 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Kari Meløy (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Undervisning i finsk som andrespråk har vært en forsøksordning for elever med kvensk bakgrunn i grunnskolen i Troms og Finnmark siden 1990.

Hvilke tilbud vil departementet i framtiden gi til elever med kvensk bakgrunn for å styrke kvenenes språk og kultur?

Statsråd Gudmund Hernes: Det vises her til et forsøk med finsk som andrespråk for elever med finsk bakgrunn som er satt i gang i grunnskolen i Finnmark og Troms. Forsøket beregnes avsluttet våren 1995. Statens utdanningskontor i Troms har fått i oppgave å evaluere forsøket.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold foreslått at finsk skal bli et alternativt tilvalgsspråk i grunnskolen.

Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold har vært ute på høring. Jeg er kjent med at det er kommet ulike uttalelser om forslaget om finsk som alternativt tilvalgsspråk i grunnskolen. Høringsuttalelsene er nå til gjennomgang og vurdering i departementet.

Jeg finner det riktig å vurdere resultatet av høringsuttalelsene og evalueringsresultatet fra forsøket med finsk som andrespråk før jeg tar endelig stilling til spørsmålet.

Representantens spørsmål er knyttet til grunnskolereformen. Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold vil bli lagt fram for Stortinget i en egen melding. I den vil også undervisning i finsk bli omtalt.

Kari Meløy (SV): I Finnmark er vi i den unike situasjon at vi har tre levende språk - norsk, samisk og finsk - forankret i lokalbefolkningen gjennom generasjoner. Nordkalotten er spennende ikke minst fordi vi har dette språklige mangfold. Etter mange år med språklig undertrykkelse løsnet det midt på 1960-tallet. Samisk språk fikk de første innrømmelsene om myndighetenes feilgrep. I 1967 fikk vi for første gang lov til å undervise samiske barn i morsmålet, og i fortsettelsen av dette framskrittet har også finsk kunnet komme på banen. Vi har begge språk levende i Barentsregionen, og vi trenger finsk som andrespråk i skolen for på lang sikt å ta vare på og styrke mangfoldet.

Forsøket med finsk har en lang historie, og det har hele tiden vært snakk om forsøk. Det er riktig som statsråden sier, at forsøket er forlenget fram til august 1995. Forsøk kan jo ikke vare evig, og mange venter på en endelig avgjørelse.

Jeg er for så vidt fornøyd med det svaret som jeg fikk fra statsråden, og håper at det resulterer i at finsk blir forankret i skolen. Internasjonalitet og mangfold må ikke bare omfatte engelsk, tysk og fransk språk og kultur. Finsk er forresten blitt et EU-språk, så kanskje det hjelper.

: