Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren lyder slik:

Kva plass meiner statsråden landslinja for VK II yrkessjåfør skal ha i Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Ved Stortingets behandling av St.meld.nr.33 (1991-1992) om visse sider ved videregående opplæring, sluttet flertallet i komiteen seg til forslaget fra departementet om en hovedmodell for opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Hovedmodellen i Reform 94 er to år i skole, grunnkurs og videregående kurs I, og ett års heltids opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift skal som hovedregel kombineres med verdiskaping og strekkes over inntil to år.

Dersom det ikke er mulig å skaffe læreplasser i bedrift, har fylkeskommunen plikt til å opprette et skoletilbud, videregående kurs II, slik at elevene kan avslutte den treårige opplæringen med en fag- eller svenneprøve. Den avsluttende opplæringen i skole er en nødløsning. Det er bred enighet om at det beste alternativet er at den avsluttende opplæringen fram til fag- eller svenneprøve foregår i bedrift. Det gir praktisk trening i virkelighetsnære situasjoner og er god opplæring til et senere arbeidsliv.

Dagens videregående kurs II yrkessjåfør er et halvt års tilbud som bl.a. gir elevene praktisk kjøretrening på tunge kjøretøy. Denne opplæringen vil i Reform 94 delvis bli lagt til videregående kurs I i skolen, men med hovedtyngde på kjøretrening i bedriftsopplæringen.

Fylkeskommunene arbeider nå med å skaffe læreplasser. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å gi svar på om det blir et tilstrekkelig antall læreplasser til å dekke behovet. Etter signal fra tariffpartene er jeg likevel trygg på at transportbransjen vil gjøre sitt for å bidra i arbeidet med å skaffe læreplasser.

Det halvårlige videregående kurs II yrkessjåfør som eksisterer i dag, vil under alle omstendigheter bli avviklet fra og med 31. juli 1996. Om det blir aktuelt for fylkene å tilby et videregående kurs II i skole, vil avhenge av om fylkeskommunene kan skaffe tilstrekkelig antall læreplasser.

De prinsipielle sidene ved landslinjeordningen vil jeg komme tilbake til i kommuneøkonomiproposisjonen våren 1995.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål har utgangspunkt i ei av elleve landslinjer innan dette faget som eg kjenner sjølv fordi den er i min eigen region, og det gjeld Sauda vidaregåande skule. Eg har sett kva dette tilbodet har å seia for elevar i området, for transportbedriftene og for rekrutteringa til desse, og òg kva det har å seia for lokalsamfunnet Sauda å ha denne linja som eit supplement til andre tilbod.

Eg er einig i statsråden si vurdering at ein viktig del av opplæringa i samband med Reform 94 må leggjast til bedrift. No er transportfaget svært spesielt fordi øving og opplæring vanskeleg kan praktiserast i den enkelte bedrift utan at ein også har meir eller mindre framkomelege vegar. Ser statsråden denne forskjellen?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er en selvsagt forutsetning at den opplæring som skal skje i bedrift, både kan skje i trygge omgivelser og være bred og allsidig. Det vi forutsetter her, er at den opplæringen som en får i bedrift både når det gjelder typen kjøretøy en øver på, og ellers når det gjelder realisme i læresituasjonen, vil være bedre enn ved at man har et skoletilbud.

Som jeg nevnte, vil vi imidlertid se om det er mulig å få fram et tilstrekkelig antall læreplasser i bedriftene. Og som jeg nevnte, er også signalene fra partene at de ser relativt optimistisk på de muligheter som her ligger. Men det er klart at vi vil følge dette nøye fram til 1. august neste år.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Faget yrkessjåfør blei godkjent som eige fag ved lov om fagopplæring så seint som i mars 1991. Det vil seia at faget har vore i ein oppbyggingsfase, og det har vore eit tett samarbeid mellom dei vidaregåande skulane og transportbedriftene. Det er slik at dei ulike skulane i dag har utstyr, dei har øvingsbanar, og dei har lærarar med erfaring. Eg vil be statsråden nøye vurdera trafikktryggleiken, kva det vil ha å seia for yrkessjåførane med ei grundig og god opplæring i tilrettelagde miljø, miljø som allereie finst, ikkje minst sett i lys av alle dei ulykkene som har vore på dette området i den seinare tid.

Eg synest det er feil signal å overlata til bransjen å utvikla denne utdanninga vidare. Det har med trafikktryggleik å gjera, det har med økonomi å gjera, og det har med forholdet til anna yrkesopplæring å gjera, f.eks. elevar innan elektro-, maskin- og mekanikarfaga som har ei mengd med praktisk øving før dei får læreplass.