Bjørn Hernæs (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Planer om nedleggelse av postkontor, jernbane, butikk, bensinstasjon, kafé eller lignende blir av mange oppfattet som en trussel mot bygdesamfunnet. Noen steder har man derfor fått i stand en samordning av en eller flere av disse funksjonene.

Vil statsråden initiere at en slik samordning blir utredet før for eksempel et postkontor blir foreslått nedlagt?

Statsråd Kjell Opseth: I Postverket si planlegging av postordninga på landsbygda inngår å vurdere samdriftsformer med t.d. nærbutikken. Postverket har ved utgangen av 1994 sett bort ca 70 postkontor på kontrakt. Ved Stortinget si handsaming av St.prp.nr.49 (1993-1994), jf Innst.S.nr.185 (1993-1994), der m.a postkontornettet er vurdert, er det tilrådd å auke bruken av kontor på kontrakt, spesielt i distrikta.

Føresetnaden er at kommunane deltar aktivt gjennom heile planprosessen som går forut for at eit postkontor blir vedtatt nedlagt. Postverket skal leggje særleg stor vekt på kommunane sitt syn ved endringar i postkontornettet. Postverket og Kommunenes Sentralforbund utarbeider for tida retningsliner for samarbeid mellom kommunane og Postverket. Dei alternativa som er mogelege på staden, blir vurderte og drøfta mellom kommunen og Postverket under planprosessen.

Bjørn Hernæs (H): Nå tilhører jeg dem som relativt ofte er fornøyd med både presisjonsnivået og innholdet i svarene fra statsråden. Det er jeg også denne gang, for svaret viser etter min oppfatning at med mindre man mener at man skal opprettholde postkontor på steder hvor det ikke er noen andre funksjoner, så gjøres det ganske mye for å få til denne samordningen.

Jeg har et spørsmål til statsråden, fordi vi her må ha respekt for den bekymring som råder rundt omkring i mange bygdesamfunn. Når det er slik som statsråden nå sier, hva kan det da komme av at det er skapt - man må ha lov til å si - betydelig uro rundt omkring i landet? Er det mangel på informasjon til kommunene, til fylkeskommunene, til pressen og kanskje til de enkelte postkontorene som er årsaken, eller - det er nesten fristende å spørre - er det noen som ikke er interessert i de svarene som blir gitt i denne saken? Jeg vet ikke om statsråden har noen mening om det.

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje særleg tvil om at kvar endring i tenestetilbodet, også når det gjeld Posten, skaper uro. Det inneber arbeidsplassar, det inneber ein tilhaldsstad, og begge desse tinga fører til at det blir uro. Men vi har ei felles oppgåve i å få slått fast at ved dei endringane som skjer, gjer vi Posten til ei sterkare og meir robust bedrift, og vi gjer som regel tenestetilbodet og servicen betre. Det er berre gjentaking av dette - når den slags diskusjonar blir reist - som kan føre fram til at vi får strukturert Posten som ei tenestebedrift på ein rasjonell måte i framtida.

Bjørn Hernæs (H): Ja, jeg fastslår at vi har sammenfallende syn når det gjelder den funksjonen som f.eks. postkontorene har, og jeg tillater meg derfor å komme tilbake til det som statsråden ikke rakk å svare på - spørsmålet om det er noe mangelfullt med den informasjonen som er gitt. For det er ikke overensstemmelse mellom den bekymring som opplagt gjør seg gjeldende ute i distriktene, og de realitetene som jeg mener gjelder i dette spørsmålet, bl.a. slik det kommer til uttrykk i statsrådens svar. Så jeg håper vi kan få gjort noe med informasjonsbiten, hvis statsråden mener at det kan ligge noe der.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil gjerne seie at vi gjev den informasjonen som vi meiner er nødvendig. Posten driv aktiv informasjon i dei område der det pågår arbeid med å effektivisere posttenesta, men det kan sjølvsagt hevdast at ein ikkje gjer nok. Men då har også alle stortingsrepresentantane ein jobb å gjere ved å fortelje i sine ulike miljø at det å effektivisere Posten sine tenester er heilt turvande dersom vi i åra som kjem, skal ha eit sterkt postverk i alle delar av landet.