Eva Lian (Sp): « Av oppslag i media framgår det at byfornyelsesofre som har måttet forlate sin bolig, og fortsatt sitter med gjeld etter den samme boligen, måtte søke innen 1. mars 1995 for å komme i betraktning når det gjelder gjeldsnedskriving. Det viser seg at bare 60-70 søknader er kommet inn, mens mellom 200 og 300 personer er aktuelle. Vil statsråden utvide fristen, da det tyder på at svært mange av dem ordningen var ment å hjelpe, ikke er klar over den? »

Edvard Grimstad: hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Gunnar Berge: Husbanken har fått i oppgave å administrere den såkalte 30 millioners ordningen, som Stortinget har vedtatt. Denne skal bidra til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som har fraflyttet utbedrede borettslag.

Husbanken har gjort mye for å oppspore dem som kan få glede av ordningen, både i form av annonsering, kontakt med borettslagene, kommunene, Leieboerforeningen, boligkooperasjonen, kredittinstitusjoner med videre.

Erfaringsmessig kommer de fleste søknadene ikke før tett oppunder søknadsfristen, uansett hvor lang tid søkerne har på seg. Det viste seg også at søknadsmassen ved fristens utløp tilsvarte omtrent det som var forventet. Pr. 1. mars har Husbanken mottatt om lag 240 søknader, og disse representerer en gjeldssanering på 25-26 mill. kr. Noen få borettslag har ennå ikke helt fullført sine gjeldsforhandlinger, så det kan være noen flere tidligere andelshavere som viser seg å kvalifisere for ordningen. Når det i spørsmålet sies at bare 60-70 søknader er kommet inn, er det altså ikke korrekt i dag.

Stortinget fastsatte 250.000 kr som en øvre grense for tilskudd, og bevilget 30 mill. kr totalt til ordningen. Departementet, som har gitt forskrifter for ordningen, håper at bevilgningen skal være tilstrekkelig til at alle som faller innenfor forskriftene, kan få det optimale tilskudd til å sanere sin gjeld. Hele eller deler av den gjelden som opprinnelige andelseiere kan dokumentere at de hadde den 30. juni 1994 knyttet til sin tidligere bolig, kan da slettes ved hjelp av dette tilskuddet.

Men dersom det viser seg at det samlede behov for gjeldssanering innenfor denne ordningen utgjør mer enn de 30 mill. kr som Stortinget har bevilget, vil det være nødvendig med en avkorting av tilskuddet til den enkelte søker. For å få en oversikt over tilskuddsbehovet, var det derfor helt nødvendig med stramme tidsfrister.

Det er viktig, av hensyn til alle som nå har ventet på denne gjeldssaneringen, at de enkelte søknader blir ferdigbehandlet så fort som mulig, slik at gjelden kan nedskrives eller slettes. Husbanken setter alt inn på å gjennomføre en effektiv saksbehandling, og en forlengelse av søknadsfristen ville på en særdeles uheldig måte ramme alle dem som har søkt og har krav på slik gjeldssanering.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for et særdeles positivt svar. Jeg synes det var meget hyggelig å høre at det faktisk innenfor fristen har blitt 240 søknader, mens det en uke tidligere stod i Aftenposten at det var 60-70. Så det synes jeg var veldig positivt å høre.

Det som bekymrer meg litt, er at det kanskje er de som aller helst burde søke om ordningen, som ikke er klar over verken ordningen eller fristen. Har statsråden noen som helst oversikt over det? Det som er viktig for Stortinget, er at de som kvalifiserer for ordningen, virkelig søker. Hva med dem som statsråden selv nevnte i sitt svar, som fortsatt ikke har sluttført forhandlingene og som dermed ikke overholder fristen den 1. mars? Er det mulig å se positivt på dem, de eventuelt få det gjelder, sånn at vi ikke opplever at noen som burde vært omfattet av ordningen, ikke blir det?

Statsråd Gunnar Berge: Det er ikke uvilje fra min side mot å være fleksibel og imøtekommende her. Men jeg håper at representanten Eva Lian ser hvilket problem departementet står overfor når en har et konkret bevilget beløp på 30 mill. kr. Det er altså den kjente størrelsen. Men så vet vi ikke hvor mange kvalifiserte søkere som finnes, fordi dette beløpet på 30 mill. kr må lignes ut på antallet kvalifiserte søkere, og da blir altså beløpets størrelse avhengig av hvor mange kvalifiserte søkere som melder seg. Dermed kan vi egentlig ikke ta stilling til noen søknader før vi kjenner det totale antallet. Derfor er alternativet at denne saken ytterligere må utsettes, og det er veldig problematisk i forhold til dem som har store økonomiske problemer. Her er det viktige hensyn som en må veie opp mot hverandre. Jeg kan ikke love noe konkret med hensyn til hvordan vi kan takle problemet. Jeg skal selvfølgelig vurdere det nærmere, men noe konkret kan jeg ikke love.

Eva Lian (Sp): Jeg takker igjen for svaret.

Som statsråden sikkert husker, var det et bredt flertall i Stortinget som ønsket denne ordningen, og dersom det viser seg at de 30 millionene som Stortinget har bevilget, skulle bli for lite, vil jeg anbefale statsråden å komme tilbake til Stortinget med et tilleggsbevilgningsforslag.

Statsråd Gunnar Berge: Av erfaring er jeg livredd for å love noe mer fra Stortingets talerstol enn det jeg kan holde, så jeg vil ikke love noe annet enn at jeg noterer meg denne anmodningen fra Eva Lian. Jeg kan ikke love å komme tilbake med noe konkret forslag, det er en nokså omstendelig prosess og affære å få fram forslag om tilleggsbevilgninger. Det er ikke bare Stortinget en er avhengig av, en er også avhengig av andre, så jeg vil bare love nå å vurdere den anmodningen.