Tore A Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Stadig flere klager på at departementene setter uforsvarlig korte høringsfrister.

Mener statsråden at klagene er ubegrunnede, siden han ikke sørger for å snu utviklingen i en mer forsvarlig retning?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg er enig med representanten Liltved i at det ikke må settes høringsfrister som er uforsvarlig korte. Selv om de fleste saker gis en forsvarlig frist, har enkelte høringsinstanser klaget på at departementene setter for korte høringsfrister. Derfor har Regjeringen nylig innskjerpet bestemmelsene om høringsfrister.

Regjeringen har gitt regler om høringsfrister i utredningsinstruksen, som nylig ble revidert. Disse reglene er ikke endret, men jeg ser behovet for å følge opp at de praktiseres i tråd med regelverket. Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes når « særlige omstendigheter gjør det nødvendig ». Beslutningen om å fravike instruksen skal fattes av statsråden i fagdepartementet. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet, og den skal følge saken.

Jeg har i brev av 3. mars 1995 til departementene understreket at kortere høringsfrist enn tre måneder må være unntaket og ikke regelen. Høringsinstansene må få en reell mulighet til å vurdere de spørsmål som tas opp. For eksempel vil behovet for å forelegge saken for underliggende organer eller andre instanser føre til problemer dersom høringsfristene settes for korte.

Det er svært viktig at høringsinstansene får tilstrekkelig tid til å vurdere saker som kommer på høring, for at sakene kan bli grundig belyst og utredet.

Jeg har også underrettet departementene om at det vil bli iverksatt en midlertidig innrapporteringsordning. Ved årets slutt vil jeg rapportere til Regjeringen om de høringsfrister som har vært gitt av departementene og direktoratene, på bakgrunn av innrapporteringer fra disse til Administrasjonsdepartementet. Jeg forutsetter at høringsfristene vil være forsvarlige. I den utstrekning rapporteringen skulle vise noe annet, vil det bli fulgt opp. Jeg kan derfor vanskelig være enig med representanten Liltveds mer enn antydninger om at statsråden ikke har tatt fatt i denne problemstillingen. Tvert imot har departementet, som jeg nå har redegjort for i dette svaret, vært opptatt av og tatt opp problemstillinger knyttet til lengden på høringsfristene.

Tore A Liltved (H): Jeg er glad for at jeg tok feil når det gjelder statsrådens arbeid for å få til lengre høringsfrister. Det som jeg har fått, er en oversikt fra KS over de sakene som var til høring i 1994. Der er det faktisk så mange som over 80 saker av ca 180 som har en høringsfrist på under seks uker. 51 av disse sakene har en høringsfrist på fire uker og mindre, og det betyr at det trengs å bli gjort noe, slik at de som høres, virkelig kan få anledning til å bli hørt på den måten som statsråden også var inne på, slik at det blir en god høring, at de får anledning til å sette seg inn i saken, og at det de da kan utøve av innflytelse, er positivt.

Jeg vet også at det i 1994 var en sak som hadde bare to dagers høringsfrist, og da må en jo si at det begynner å bli mer parodi enn fornuftig politikk.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg kan ytterligere berolige representanten Liltved om at Statsministerens Kontor den 6. mars 1995 har sendt følgende brev til Kommunenes Sentralforbund:

« På vegne av statsminister Gro Harlem Brundtland takkar vi for organisasjonen sitt brev av 9. februar 1995.

Etter at saka har vore drøfta på ein regjeringskonferanse har Administrasjonsminister Totland sendt ut eit brev til samtlege departement der trangen for å fastsetje forsvarlege høyringsfristar er innskjerpa. Brevet ligg ved til orientering. »

Det er forståelig at man ikke alltid er oppdatert på en sak, men vi kunne også tatt dette spørsmålet på telefon.

Tore A Liltved (H): Vi kunne nok tatt det på telefon, men det er jammen lettere sagt enn gjort mange ganger. Jeg må si at jeg er interessert i å få statsrådens svar i Stortinget, fordi det er mye mer forpliktende enn bare en telefonsamtale. Det tror jeg statsråden også vil ha forståelse for.

Jeg synes også faktisk det er litt viktig at statsråden får anledning til å fortelle her hva han har gjort, og at han tar disse problemene alvorlig. Skal demokratiet fungere på den måten at de som høres, skal få en reell innflytelse, er det klart at fristene må være såpass rommelige at høringsinstansene kan få komme sammen, debattere og skrive sine innstillinger til departementene.

Men jeg er fornøyd med svaret, og jeg er glad for at statsråden tar så godt fatt i problemstillingene.

Edvard Grimstad: hadde her gjeninntatt presidentplassen.