Reidar Johansen (SV): Jeg vil få lov å stille fiskeriministeren følgende spørsmål:

Kontrollverket har avdekket utbredt juks i forholdet mellom kjøp og salg av makrell og sild. Selv om departementet lover innskjerping av sluttseddelforskriftene, uttrykker Kontrollverket behov for flere midler til sterkere innsats på kontrollsiden.

Er statsråden enig i at det bør satses mer på helhetlige aksjoner med feltkontroll, landingskontroll og dokumentkontroll?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Som det vil framgå av mitt svar nå, har representanten Reidar Johansen og jeg samme holdning til behovet for skikkelig kontroll, og for å sikre samsvar mellom ressursuttaket og kvotene er det nødvendig med en streng ressurskontroll.

Myndighetenes kontrollteknikk er i stadig utvikling. For å kunne bedre effektiviteten i kontrollen innføres det nå krav om at all makrell og sild som leveres til konsum, skal veies på kaikanten på vekter godkjent av Fiskeridirektoratet. Det er lettere og mindre ressurskrevende å føre kontroll før fisken går i produksjon enn etter.

I den senere tid har Fiskeridirektoratet i flere tilfeller gjort bruk av en kontrollmetode som består i at det gjennomføres en fullstendig sammenligning mellom de kvanta et anlegg eller en bedrift kjøper, og de kvanta som selges og eksporteres. En slik kontrollmetode er svært effektiv fordi den fanger opp alle uoverensstemmelser. Den er imidlertid svært ressurskrevende og kan derfor bare brukes overfor et tilfeldig utvalg av bedrifter. Overraskelsesmomentet i seg selv er en vesentlig del av den forebyggende og atferdsdannende virkningen.

Med hensyn til revisjons- og regnskapskontroll på anleggene har fiskerimyndighetene til hensikt å intensivere denne ved å styrke kontrollapparatet med personell med spesiell kompetanse på slik kontroll. Vi vil i framtiden i stigende grad gjøre bruk av denne typen kontroller.

Den kontrollen som Kystvakten tradisjonelt utfører, og den som salgslagene gjennomfører gjennom sin dokument- og kaikontroll, gir også et vesentlig bidrag til en slik helhetlig kontrollmetode.

Sammenlagt bruker vi ganske store ressurser på kontroll hos oss. Regjeringen vil fortsatt prioritere ressurskontroll høyt og sørge for at disse ressursene blir brukt på en så rasjonell måte som overhodet mulig. Helhetlig kontroll har vist seg å være en effektiv metode for å kontrollere ressursuttaket, og den vil vi satse videre på.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få takke statsråden for et positivt svar.

Jeg tror at i den situasjonen vi står overfor, kanskje spesielt i sildefiskeriene, dels også i makrellfiskeriene, med vanskelige forhandlinger med tredjeland, vil det være viktig at vi har skikket vårt bo på kontrollsida nærmest til det perfekte, så langt som det er mulig. I en bostyrerapport etter en konkurs i en fiskeribedrift i Kyst-Norge i 1993 dokumenteres det ganske klart hva slags forhold som florerer - medspillere i utlandet, dobbelte fakturaer og hemmelige bankkonti i utlandet. Som folk i Kontrollverket uttrykker det til Fiskeribladet av 14. februar, må nyttårsønske nr. 2 være at man fant midler som kunne gjøre dem i stand til i større grad å kunne aksjonere mer helhetlig. Jeg oppfatter statsrådens svar som positivt i så måte og regner med at vi vil få se resultater både i revidert nasjonalbudsjett og i neste års budsjett.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Nå står jeg i den situasjonen at jeg kan bruke så mye tid på mitt siste svar at Totland må vente til ettermiddagsmøtet for å komme på talerstolen. Men det skal jeg ikke gjøre, jeg skal svare ganske kort.

Jeg tror representanten Johansen og jeg er helt enige om at det er behov for en streng og effektiv kontroll og så helhetlig som mulig, slik at de som egentlig trikser og mikser i norsk fiskerinæring, og som jeg har inntrykk av at det blir langt færre av for hver dag som går, blir tapere, og at de som egentlig opptrer lovlydig, blir vinnere. Ellers får vi ikke en næring som kan stå på egne bein, som kan drive på med videreutvikling på ulike produkttyper og gjøre et godt markedsarbeid - for det kreves seriøse aktører til å gjøre den jobben.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet er snart over. Presidenten gjer framlegg om at dette møtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla - og ser det som vedteke.

Vi går tilbake til spørsmål 1.