Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Norske fabrikktrålere som kjøpte fiskekvoter fra Russland i 1994, har fått en ekstrabonus til en verdi av 30 mill. kroner, ved at Fiskeridepartementet har gitt tillatelse til å bruke russiske omregningsfaktorer for filetutbytte. Dette betyr ut fra norske regler et overfiske på 4-5.000 tonn torsk og hyse. Hvorfor har statsråden godkjent en ordning som innebærer overfiske, og vil ordninga bli stoppet?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Norge og Russland har til nå benyttet forskjellige omregningsfaktorer for å beregne hvor mye rund fisk som går med ved ulike former for produksjon. For noen produkter er de norske faktorene mest gunstig for fiskerne, mens særlig for bearbeidete produkt synes de russiske faktorene å være mer gunstig. Det kan bl.a. forklares med bruk av forskjellig foredlingsteknologi i Norge og Russland og forskjellige beregningsmetoder og ulike produkttyper.

Men generelt gjelder det at norske faktorer skal gjelde for alt fiske i norsk økonomisk sone og for norske fartøy overalt. Fiskeridepartementets godkjennelse ved kjøp av torsk « på rot » går i alminnelighet bare ut på å sikre at fisket skjer innenfor de avtalte kvotene, og ikke godkjennelse av de nærmere vilkår i avtalene. Da vi ble kjent med at det lå til grunn russiske omregningsfaktorer i de nevnte kontraktene med fabrikkskipene, fant vi likevel fra norsk side å godkjenne dette som en løsning for 1994 ved fiske i russisk sone og i Gråsonen. Hensikten med dette var å sikre gjennomføringen av allerede inngåtte kontrakter på like vilkår med det som fartøy fra tredjeland kunne fått, og i stedet ta opp spørsmålet på generell basis med Russland.

Vi tok saken opp med Russland på møtet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon om en kvoteavtale for 1995, og det ble oppnådd enighet om å søke å etablere omforente omregningsfaktorer i fisket etter torsk nord for 62 oN. Det konkrete norsk-russiske samarbeid på dette området gjennomføres nå i et utvalg under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Inntil utvalget kan fremlegge et forslag til omforente faktorer, ble Norge og Russland enige om at både norske og tredjelands fartøyer som fisker på russisk kvote, skal benytte norske omregningsfaktorer ved produksjon av torskefilet om bord ved fiske i alle deler av Barentshavet. Dette innebærer at det problem som spørsmålsstilleren tar opp, er løst fra og med 1995.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få takke statsråden for et delvis positivt svar, og da tenker jeg spesielt på det at man har stanset dette forholdet for 1995.

Men etter min - og statsrådens - kjennskap til næringen vil vi nok risikere å få spørsmålet opp igjen i ulike former også i dette året og muligens i fremtidige år. Mitt oppfølgingsspørsmål vil lyde som følger: Vil man fra departementets side sørge for at den type kvotekjøp som nå foregår mellom enkeltrederi og enkelte russiske interessenter, blir stoppet, og at dette blir et forhandlingstema i de årlige fiskeriforhandlingene med Russland, altså et stat-til-stat-forhold, og at de kvotene som eventuelt kjøpes, blir fordelt på en videre flåtegruppe enn det vi i dag opplever?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Representanten Johansen tar opp et interessant poeng i tilleggsspørsmålet, nemlig: Ville det være mulig for Norge som nasjon å kjøpe de kvotene fra Russland som i dag selges fra firma til firma etter at vi er blitt enige i forhandlingene med Russland om kvotedeling? Hadde det vært så enkelt, kunne kanskje dette vært en interessant løsning, men det er ikke så enkelt. Det er ikke til å legge skjul på at vi har ganske tøffe forhandlinger hvert eneste år mellom Russland og Norge når det gjelder fordeling av kvoter, og hvor mye vi kan bytte til oss ekstra, f.eks. av torsk til Norge i bytte med andre fiskeslag som de har mer interesse i, og det gjøres. Men når fordelingen er gjort og Russland så fordeler kvotene ut på sine fartøy eller rederier, har ikke Russland begrensninger på salget av kvotene til enten det er spanske fartøy, norske fartøy eller andre fartøy. I den sammenheng vil jeg ikke finne det riktig å nekte at man skal få kjøpe fisk fra Russland til norske fartøy, men det forutsetter godkjennelse både i Moskva og i Norge.

Reidar Johansen (SV): Når jeg tar opp det forhold at man istedenfor å la kvotekjøp foregå mellom enkeltrederi og russiske enkeltselskap bør la det foregå mellom to sjølstendige stater, er det først og fremst fordi jeg ønsker at man får et system som unngår en helt klar forfordeling av enkelte flåtegrupper. Og for det andre faktisk det at vi bør prinsipielt være ganske skeptisk til at det foregår kvotekjøp på den måte som det i dag skjer. Det bør være regulert mellom de statene som er implisert, og det bør ikke være overlatt til det frie marked å avgjøre hvem som skal få kvoter, og på hva slags måte disse kvotene skal fiskes. Under dagens regime er risikoen for at den typen overfiske vi nå har opplevd, vil gjenta seg uansett hva man på departementalt plan i Norge og Russland blir enige om.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Representantens frykt for at dette skulle medføre overfiske, kunne i utgangspunktet vært riktig begrunnet, men på den annen side er det nettopp derfor vi har innført den praksis at kjøp av kvoter mellom norske og russiske rederier forutsetter en godkjenning og dermed også oversikt både i fiskerikomiteen i Moskva og i Fiskeridepartementet i Norge - ellers blir ikke dette godtatt som slik overføring.

For øvrig må jeg si at det er nok mange i Russland som gjerne hadde sett at de kunne benytte kvotene sine selv i større grad til egen velferd. Men nå er situasjonen engang slik at den handelen har oppstått fordi de mangler vestlig valuta også i institusjoner som er av forvaltningsmessig karakter i Russland, og de brukes bl.a. som en del av finansieringsgrunnlaget deres til slik forskningsaktivitet.