Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 15. mars 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 30

Sigrun Eng (A): På vegner av representanten Inger Lise Husøy vil eg få stille bistandsministeren dette spørsmålet:

12 kontrakter for leveranser av telefonsentraler fra Alcatel Telecom Norway AS til Kina står i fare på grunn av mangel på blandede kreditter. Kontraktene utgjør 160 årsverk i norske bedrifter.

Ser bistandsministeren noen måte å gjøre om avslaget på søknadene?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Alcatel Telecom Norway AS fikk 23. januar i år avslag på sin søknad i NORAD om blandet kreditt for leveranse av telefonsentraler til utkantdistrikter i Jilin- og Henan-provinsene i Kina. Søknaden dreide seg om tolv telefonprosjekter som hver hadde en kostnadsramme på ca 20 mill. kr, og et gaveelement hver på ca 6 mill. kr. NORADs avslag var begrunnet med den stramme budsjettsituasjonen.

NORAD hadde ikke vurdert prosjektene i forhold til OECDs regelverk. Dette regelverket som ble innført i OECD våren 1992, er ment å skulle forhindre bruk av blandede kreditter til å finansiere lønnsomme prosjekter. Slike prosjekter bør isteden kunne oppnå kommersiell finansiering. Prosjekter i telekommunikasjonssektoren anses normalt som kommersielt lønnsomme. Det er derfor blitt stadig vanskeligere å få slike prosjekter godkjent i OECD for bistandsfinansiering. Norge har aktivt støttet arbeidet i OECD når det gjelder å begrense bruken av blandede kreditter til kommersielt lønnsomme prosjekter.

Disse OECD-bestemmelsene kombinert med en stram budsjettsituasjon har medført et økende behov for å prioritere bruken av næringslivsordningene på bistandsbudsjettet. Når det gjelder Kina, som er det land hvor etterspørselen er størst, har utenriksdepartementet signalisert et ønske om å prioritere prosjekt innen miljøsektoren.

Jeg har imidlertid forståelse for at det kan være vanskelig for bedriftene på kort varsel å tilpasse seg nye prioriteringer innenfor næringslivsordningene, ettersom det normalt tar lang tid å fremforhandle kontrakter. Signalene om å gi prioritet til miljøprosjekter i Kina ble lagt fram i begynnelsen av 1995, mens Alcatel undertegnet sine kontrakter i desember i fjor.

På denne bakgrunn vil jeg gjennomgå Alcatels søknad på nytt og vurdere mulig støtte til enkelte av de minst lønnsomme og mest avsidesliggende prosjektene. Jeg vil imidlertid understreke at det må være en forutsetning for eventuell norsk støtte at disse prosjektene ikke anses som lønnsomme etter OECDs regler. I den forbindelse vil jeg opplyse at Alcatel tidligere har søkt om blandede kreditter til telefonprosjekter i Kina som har blitt avslått i OECD. Prosjektene har likevel blitt realisert med kommersiell finansiering.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret, men eg vil gjerne komme med nokre små kommentarar i den samanheng.

Når bistandsministeren nå vil sjå på Alcatel sine tolv søknader på nytt, er det viktig - som ho nå òg sa - at det ikkje er lønsemdprinsippet som er det overordna.

I fyrste omgang er det snakk om små prosjekt til avsidesliggjande distrikt i Kina, tekniske hjelpemiddel innanfor telekommunikasjon som gir store tekniske framsteg for dei det gjeld. Likevel skal ein ikkje stikke under stolen at på litt sikt kan den bistanden vi nå gir, gi Alcatel og andre bedrifter nye moglegheiter når meir lukrative tilbod skal utlysast.

Alcatel har arbeidsplassar utover i distrikta. Ved å bidra til at desse kontraktane nå kanskje blir seriøst vurderte og får ei positiv behandling, kan vi sikre arbeidsplassane ei stund framover. Dette er også i tråd med utanriksminister Bjørn Tore Godal si reise. Næringskomiteen og fleire har òg vore ute og reist, noko som var meint å skulle vere ein døropnar til ein enorm marknad.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Norsk næringsliv kan spille en positiv rolle i vårt utviklingssamarbeid. Utgangspunktet må imidlertid være u-landenes behov og prioriteringer. Jeg har lagt vekt på å stimulere norsk næringsliv til å fatte interesse for u-landsmarkedene, og jeg vil fortsette å lete etter gode samarbeidsområder som både kan være til fordel for utviklingslandene, og som kan sikre norske arbeidsplasser.

: