Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg tar opp dette spørsmålet på vegne av representanten Olav Akselsen:

Det har vore ein urovekkjande auke i valdskriminalitet i Oslo og andre norske storbyar.

Kva kan justisministeren gjera for å motverka denne tendensen?

Statsråd Grete Faremo: Med tinget si godkjenning vil eg tillate meg å gå noko utover den fastsette ramma på tre minuttar, om det er greitt.

Presidenten: Det er greitt.

Statsråd Grete Faremo: Valdskriminaliteten er urovekkjande. Talet på registrerte brotsverk generelt har vist positive teikn til nedgang på 1990-talet. Dette gjeld ikkje vald. Vi har hatt ein auke i talet på registrerte brotsverk mot liv, lekam og helse frå 8.077 i 1990 til 11.859 i 1994.

Valdsbiletet har dessutan endra karakter dei siste 10-15 åra. Valden har blitt grovare og utøvarane yngre. Vald skjer oftare tilsynelatande utan motiv. Vi har sett døme på skoleelevar som tek våpen med seg i skolen under dekke av at dei lyt forsvare seg.

Valdshandlingar kan ha mange årsaker. Mange spør seg såleis om vald i media har gitt auka valdsbruk. Regjeringa har ynskt å styrke innsatsen, og tre statsrådar presenterte 2. mars ein eigen handlingsplan mot vald i bildemedia.

Før eg går nærare inn på innsatsen frå justissektoren, og ikkje minst frå politiet si side, for å førebyggje og oppklare valdskriminalitet, vil eg understreke at vi må ha eit langt breiare perspektiv på tiltaka våre. Eg viser i denne samanheng til handlingsplan for økt trygghet og nærhet i kvardagen frå Regjeringa hausten 1993, der sju departement gjekk saman om tiltak på tvers av alle faggrenser. Heimen og det sosiale nettverket rundt barn og unge er dessutan avgjerande for eit positivt oppvekstmiljø.

Analysar av valdskriminaliteten viser at det er særleg i sentrumsområda i dei største byane vi finn mest valdsbruk. Altfor mykje skjer mellom kl. 22.00 og kl. 06.00 i helgane. Unge menn mellom 18 og 26 år er overrepresenterte blant så vel gjerningsmenn som offer. Dei er ofte rusa.

Eg sette i gang gatevaldsaksjonane i politiet hausten 1993 for å snu utviklinga. Aksjonen er utvida og omfattar no 16 distrikt. Det er sett av 15 mill. kr i år, og innsatsen kjem sjølvsagt i tillegg til politiet sin ordinære innsats.

I Oslo har gatevaldsaksjonen etter det eg har fått opplyst, ført til at den disponible politistyrken er dobla på dei kritiske tidspunkta. Eit synleg uniformert politi er til stades i sentrum. Ekstrainnsatsen byggjer dessutan på sivil spaning, bruk av ryttarkorps og hundeteneste. Innsats nyttar. Statistikk viser, etter at politiet si overtidsnekting no er avblåst, ein klar nedgang i valdskriminaliteten i Oslo frå januar til februar i år. Eg har også invitert Oslo kommune og Oslo politikammer til å delta i ei arbeidsgruppe som skal vurdere lokaliseringa av politistasjonar sentralt i Oslo.

Gatevaldsaksjonen omfattar etablering av nærpoliti i våre fem største byar. Dei ulike politikammera har fått oppgåva med å utforme modell for dette lokalt. Ca 5 mill. kr er sett av til dette i Oslo.

Rask straffesaksavvikling har hatt høgste politiske prioritet. Oslo-domstolane er monaleg styrkte dei siste to åra. I mange distrikt er det gjennomført ulike prosjekt for å korte ned tida som går med frå noko skjer til dom er avsagt.

Restansane ved Oslo politikammer er uakseptable. Kammeret har nett laga ein plan for nedarbeiding av desse restansane. Justisdepartementet vil sjå positivt på den søknaden om ekstramidlar som nyleg er komen frå Oslo politikammer.

Betre kriminaletterretning vil òg bli etablert. Tilråding ligg føre i rapport frå eit utval som avgav innstilling ved juletider. Eg er djupt uroa av våpenbruken vi har sett fleire tilfelle av den seinare tida. Justisdepartementet vil gå gjennom våpenloven. Mykje tyder på behov for endra reglar på fleire punkt. Knivforbodet blei også gjennomført i 1993.

Til slutt vil eg nemne at Justisdepartementet har invitert til deltaking i prøveprosjekt med skolemekling. Konfliktrådsmodellen skal nyttast for å løyse konfliktar mellom elevar. Her vil òg politiet, skolen og foreldre vere naturlege alliansepartar som må samarbeide for å innarbeide positive haldningar hos barn og unge. Dei må sjølve vere med og ta ansvar for å unngå at vald blir brukt, anten det er i skolen, heimen eller på offentlege stader.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vet jo at statsråden lenge har vært opptatt av kampen mot vold. Når vi nå den siste tiden har sett at den har blitt enda grovere og fått enda større omfang enn tidligere, krever det ekstraordinære tiltak. Jeg er glad for at statsråden deler dette synet, og for alle de konkrete nye tiltakene hun kom inn på i sitt svar.

Jeg har lyst til å komme inn på en spesiell ting. Justiskomiteen var nylig i Japan. Der studerte vi bl.a. det de kaller « koban ». I sentrum i Tokyo var det slike små bokser på annethvert gatehjørne hvor man fant polititjenestemenn. Der kunne folk henvende seg, enten de trengte politihjelp eller guidehjelp, nær sagt. Det virket også preventivt ved at politiet var veldig synlig i gatene. Vi så også at disse kobanene var godt utbygd ikke bare i sentrum, men i ytterkant av sentrum, der hvor folk bor, slik at de har et nærpoliti som har veldig god kontakt med folk der de bor.

Jeg har lyst til å spørre statsråden - jeg skjønner at hun er inne på noe av det samme - om når vi kan se noe slikt i våre norske byer.

Statråd Grete Faremo: Som jeg nevnte, er altså de fem største byene våre med på et prosjekt hvor vi skal prøve å utvikle nærpolitimodellen. I den sammenheng kan det være aktuelt å utvide antall punkter hvor publikum møter politi gjennom bruk av både mobile og faste politiposter, i tillegg til at vi ønsker et mer synlig politi ute i gatene. Nettopp her i sentrum av Oslo har vi en lokalisering av politistasjonene som det etter min oppfatning er viktig å se nærmere på. Når det gjelder plasseringen av Sentrum politistasjon eller Grønland politistasjon, tror jeg det er flere enn jeg som mener det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å finne andre steder i Oslo sentrum å etablere politistasjoner enn nettopp der hvor de i dag ligger.

Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil tillate meg å følge opp en sak til.

Jeg er ordfører for forliksråd, og er spesielt opptatt av de unge lovbryterne våre. Utviklingen viser at vi får stadig yngre forbrytere, og særlig da voldsforbrytere. Statsråden nevnte skolemekling, og det er også nevnt i den siste budsjettproposisjonen. Jeg lurer derfor på: Hvor står saken om skolemekling? Gjør den økningen vi har hatt i grov vold, og de tendensene vi har hatt til at det stadig er yngre mennesker som er involvert, at dette tiltaket blir påskyndet noe? Jeg er ikke i tvil om at det å gripe tak i de unge på skolen og der prøve å lage en bevissthet rundt det å sette grenser, kan være et meget godt forebyggende tiltak i forhold til vold i samfunnet.

Statsråd Grete Faremo: Vi har gjennom lengre tid planlagt for introduksjon av skolemekling i Norge. Vi har derfor invitert flere skoler til å delta i et prøveprosjekt, og det tidspunktet er rett rundt hjørnet da vi vil fatte endelig beslutning og offentliggjøre hvordan disse forsøkene vil bli gjennomført - i Oslo, på Romerike og etter all sannsynlighet også i Vest-Agder.

Jeg har store forhåpninger til disse prosjektene nettopp fordi vi har sett at konfliktrådsmodellen har virket positivt i Norge gjennom noen år. Dette er prosjekter hvor både lærere og elever vil opptre som meklere og altså være med på å søke å få til avtaler for å løse konflikter.