Erling Folkvord (RV): « EUs oljedirektiv sto sentralt i debatten før folkeavstemninga og var en viktig årsak til nei-flertallet. Direktivet er i strid med norsk petroleumslovgivning og vil blant annet frata Norge retten til å holde prisene oppe ved å regulere utvinningstakten.

Respekterer ikke statsministeren » - eller eg får seie olje- og energiministeren - « folkets nei? »

Statsråd Jens Stoltenberg: Konsesjonsdirektivet etablerer regler som bl.a. skal sikre konkurransemessig like forhold i forbindelse med tildeling av tillatelser for undersøkelse etter og produksjon av petroleum. Direktivet berører dermed norsk petroleumspolitikk og viktige norske interesser på kontinentalsokkelen. Konsesjonsdirektivet var ikke vedtatt da forhandlingene om EU-medlemskap pågikk. Norge fikk imidlertid anledning til å delta i utarbeidelsen av direktivet. I denne prosessen fikk vi gjennomslag for viktige norske interesser.

Direktivet ble vedtatt i EU i mai 1994 og skal være implementert i medlemslandenes interne lovgivning innen 1. juli 1995. I og med at konsesjonsdirektivet ble vedtatt etter at forhandlingene om EØS-avtalen var avsluttet, er dette direktivet ikke en del av EØS-avtalen pr. i dag.

Konsesjonsdirektivet er i henhold til prosedyren i EØS-avtalen oppmeldt for innlemmelse i EØS-avtalen. Regjeringen vurderer nå spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Når dette er vedtatt i EØS-komiteen, vil Regjeringen be om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Den nasjonale styring og kontroll med petroleumsvirksomheten vil ikke bli påvirket av hvorvidt konsesjonsdirektivet gis anvendelse i Norge. Norske myndigheter vil under enhver omstendighet ivareta viktige interesser knyttet til petroleumspolitikken. Norge har suverenitet og suverene rettigheter over petroleumsressursene og eiendomsretten til disse, og ressursforvaltning og beskatning er et nasjonalt ansvar, selv om vi innfører lisensdirektivet. Den nasjonale rett til statsdeltakelse, retten til å bestemme hvordan denne skal organiseres samt retten til å fastsette nivået på statsdeltakelsen består også fullt ut for Norge som EØS-medlem, selv om konsesjonsdirektivet gjøres gjeldende. Direktivet vil likevel medføre behov for enkelte endringer i dagens politikk, bl.a. vil Statoil etter direktivet konkurrere om andeler i utvinningstillatelser, og SDØE pålegges visse stemmebegrensninger gjennom direktivet. Statoil vil fortsatt kunne være forretningsfører for SDØEs andel. Jeg vil likevel understreke at petroleumsvirksomheten i hovedsak styres gjennom forvaltningen og ikke gjennom den forretningsmessige deltakelsen.

Direktivet kan på ingen måte sies å være i strid med viktige deler av lovgivningen på petroleumsområdet.

Når det gjelder statens adgang til å påvirke oljeprisen, eventuelt ved å regulere utvinningstakten, berøres ikke dette spørsmålet i konsesjonsdirektivet. Norges mulighet til å styre utvinningstakten under EØS-avtalen vil derfor ikke bli berørt av hvorvidt konsesjonsdirektivet gis anvendelse i Norge.

Bjørg Hope Galtung: hadde her teke over presidentplassen.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for eit svar som inneber at statsråden seier at faneparagrafen i petroleumslova § 3 andre ledd ikkje er ein viktig del av lovgivinga, for direktivet har i artikkel 6 punkt 2 ei fullstendig opplisting av dei omsyna som eit land kan vise til for å stille krav overfor oljeselskapa når det gjeld aktivitetsregulering. Dei omsyna er langt færre og langt snevrare enn dei som er lista opp i den nemnde faneparagrafen i petroleumslova. Dermed vil direktivet innebere eit forbod mot å praktisere, som hittil, denne føresegna i lova:

Petroleumsforekomstene skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Forvaltningen skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv og ivareta nødvendig hensyn til annen virksomhet, distriktspolitiske interesser og ...

Er statsråden einig i at det her er konflikt mellom artikkel 6 punkt 2 i direktivet og lovas § 3 andre ledd?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hovedpoenget er at det er Norge selv som fortsatt suverent bestemmer ressursforvaltningen på norsk sokkel, selv om vi innlemmer konsesjonsdirektivet. Det vil si at det er den norske regjering og Det norske storting som bestemmer hvor og hvor mye det skal letes etter olje. Det er vi som bestemmer utbyggingstakten, produksjonsnivået og selvfølgelig også skattleggingen. Det innebærer at konsesjonsdirektivet ikke legger nye begrensninger på vår mulighet til å bestemme produksjonsnivået på norsk kontinentalsokkel, og derfor kan jeg heller ikke se at det er noen motsetning mellom konsesjonsdirektivet og viktige norske interesser på petroleumsområdet.

Erling Folkvord (RV): Eg oppfattar statsrådens svar som nokså alvorleg. Når statsråden nå faktisk hevdar at det ikkje er konflikt mellom direktivet sin artikkel 6 punkt 2 og lovas § 3 andre ledd, er det eit for alvorleg spørsmål til berre å bli avrunda i spørjetimen. Det understrekar at det er nødvendig å få ei plenumsbehandling i Stortinget av om ein skal seie ja eller nei til oljedirektivet. Det må vere heilt klart at det å legge vekt på distriktspolitiske interesser, eller det at « Forvaltningen skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv », som det står i lova, er i strid med direktivets artikkel 6 punkt 2. Det forandrar ikkje noko på det at statsråden gir den same uriktige framstillinga som den som er gitt i St.meld.nr.40 (1993-1994).

Eg må derfor berre slå fast at det er nødvendig å få ei plenumsbehandling i Stortinget. Eg trur statsråden vil vere einig i det.

Statsråd Jens Stoltenberg: De endringer i petroleumslovgivningen som vil følge av innlemmelsen av konsesjonsdirektivet i EØS-avtalen, vil selvfølgelig bli lagt fram for Stortinget - det er åpenbart. Jeg sa også i mitt første svar at vi vil gå til Stortinget og be om samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, og at de endringer som deretter vil følge, selvfølgelig også vil bli forelagt Stortinget. Regjeringen kan ikke endre norsk lov uten Stortingets samtykke.