Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til finansministeren:

Dersom et norsk firma opererer i et land hvor smøring er vanlig, blir dette godkjent av norske skattemyndigheter som fratrekk i inntekta dersom det er utgifter som er nødvendige for inntekts erverv. Dette gjelder sjøl om smøring er ulovlig etter norsk lov og etter landets lov.

Hva vil statsråden gjøre for å stoppe denne formen for korrupsjon gjennomført med norske offentlige midler?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Spørsmål knyttet til dette har flere ganger vært tatt opp av stortingsrepresentanter i løpet av de siste årene. I brev av 2. mars 1994 til SVs stortingsgruppe gav jeg klart uttrykk for min oppfatning om at skatteloven ikke hjemler fradragsrett for ulovlige bestikkelser og provisjoner som norske bedrifter eventuelt betaler for å oppnå forretningsmessige fordeler.

Ligningsmyndighetene følger en meget restriktiv praksis med hensyn til å godta tvilsomme formidlingsbetalinger som fradrag. I hvilket omfang det likevel i praksis kan ha vært innrømmet fradrag ved ligningen for slike utgifter som representanten Folkvord refererer til, er det umulig å si noe sikkert om. De undersøkelser som har vært gjort gjennom Skattedirektoratet, gir ikke grunnlag for å anta at dette har forekommet ofte. Skattemyndighetene vil selvsagt stille seg avvisende til påståtte næringsutgifter uten dokumentasjon. Det samme vil jeg anta gjelder foretakets revisor.

Selv om det som nevnt er klart nok at ulovlige betalinger ikke gir rett til skattemessige fradrag, er behandlingen av mer eller mindre irregulære provisjoner til mellommenn ikke uten problemer. Dette kan skyldes uklarhet om hva som er lovlig etter ulike lands lovregler, og grensedragningen mot provisjoner til mellommenn som bidrar til kontraktsoppnåelse ved forretningsmessige funksjoner. I brevet av 2. mars 1994 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe varslet jeg at Finansdepartementet ville vurdere behovet for eventuelle lovendringer, og jeg vil avslutningsvis sitere følgende:

« De skattemessige rammebetingelsene for norsk næringsliv på internasjonale markeder har som ellers generelt vært basert på at bare nettooverskuddet skal beskattes som alminnelig inntekt. Dersom vi nekter fradrag for visse utgifter til å operere på de aktuelle markeder, brytes dette allmenne prinsipp. Det kan derfor være noe problematisk å nekte fradrag for tradisjonelle utgiftstyper på disse markedene så lenge utgiftene ikke stemples som ulovlige etter mottakerlandets forhold.

Jeg anser det likevel lite tilfredsstillende at spørsmålet om fradragsrett for irregulære forretningsutgifter etter norsk skatterett skal avhenge av hvorvidt slike betalinger i et annet land er på den riktige siden av grensen for det lovlige der, eller kan antas å være vanlig eller alminnelig akseptert i vedkommende land. Fradragsrett etter norsk skattelovgivning bør på dette området heller hvile på normer og standarder for akseptabel forretningsdrift i Norge, jf. også den omtalte anbefaling i utkastet til OECD-rapport.

På denne bakgrunn vil Finansdepartementet vurdere hvilke lovtiltak som må til for å avskjære fradrag for irregulære utgifter som ikke tilfredsstiller en norsk etisk standard, uansett om utgiftene er akseptert i mottakerlandet eller ikke. Dersom lovendring anses nødvendig for helt å avskjære retten til slikt fradrag, vil forslag om lovendring bli framlagt for Stortinget. I denne vurderingen må vi sikre at en slik fradragsbegrensning ikke rammer rettmessige forretningsutgifter etter norsk syn. »

Den endelige vurderingen av dette spørsmålet er ikke avsluttet, men det vil skje i nær framtid.

Erling Folkvord (RV): Det er bl.a. ein nesten ti år gammal dom frå Hålogaland lagmannsrett som slår fast kva som er gjeldande rett og praksis på dette området. Eg synest derfor det er stussleg at det framleis ikkje har blitt trekt nokon konklusjon frå finansministeren si side. Eg hadde rekna med at den nå skulle vere klar når det gjeld behovet for lovendring, nesten ti år etter dommen i lagmannsretten.

Men vi har også eksempel som går den andre vegen. For eit par år sidan - i 1993 - avdekte norsk TV2 at ein dansk kommune godtok at eit dansk firma dreiv med smøring i Noreg, så dette går begge vegar. Ser derfor statsråden at det er behov både for lovendring i Noreg og for å få tatt opp dette på mellomstatleg nivå for å få til eit samarbeid mellom ulike land? Noreg er eit land der det skjer smøring, og norske firma driv også med smøring i utlandet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Etter at saken ble tatt opp av SV i fjor, og med referanse til det brevet jeg nevnte i mitt svar, satte vi i gang å vurdere om det også her kunne være nødvendig med eventuelle lovendringer for å ta tak i den problemstillingen som representanten Folkvord reiser, forhold som jeg er enig i ikke bør forekomme. Her er det nødvendig både å ha en streng praksis og å sørge for å ha et regelverk som har gode - kall det gjerne - hvite ordninger.

Når det gjelder forholdet til andre land, er det vel naturlig at det spørsmålet som her blir reist, er et tema som f.eks. kan tas opp i forbindelse med drøftinger av skatteavtaler med det aktuelle land. Men jeg vil anta at i hvert fall det landet som representanten Folkvord refererer til - en av våre nærmeste nordiske naboer - er opptatt av å ha et regelverk som ikke skiller seg vesentlig fra det som gjelder i de nærmeste nabolandene.

Erling Folkvord (RV): Eg venta på ein skarp norsk, statleg reaksjon imot Danmark etter det nemnde TV-programmet i 1993. Det er mogleg at noko slikt har skjedd utan at eg har fått det med meg, men når nå statsråden brukar uttrykket at vi har behov for regelverk som har gode « hvite ordninger », oppfattar eg det som ei positiv stadfesting av at vi treng eit slikt regelverk, og at det ikkje er godt nok i dag.

Når statsråden nå skal legge fram forslag om endringar av lov og regelverk, vil eg oppmode han om å legge vekt på å få slutt på at norske bedrifter gjennom skattelette får statleg støtte frå sitt land til å kjøpe seg til å få rettar - særleg i fattige land i den tredje verda - som dei ikkje har etter lovene i det landet, og få slutt på at norske bedrifter dermed er med på å bryte ned det økonomiske systemet i land i den tredje verda.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når vi har tatt tak i denne problemstillingen, er det nettopp fordi både finansministeren og Finansdepartementet ser behov for å ha høye både etiske og moralske normer på dette området. I det lange løp er det det som lønner seg - å ha en høy etikk når det gjelder den type forhold som representanten Folkvord her omtaler.