Gunnar Fatland (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I programmet « TV 2 hjelper deg » 8. mars 1995 kom det frem at en person som ved en feiltagelse innbetalte årsavgift for en avskiltet bil, ikke får refundert det innbetalte beløp.

Vil statsråden ta initiativ til å bringe det aktuelle regelverk mer i samsvar med folks alminnelige rettsoppfatning?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Årsavgiften skrives ut på om lag 2 millioner biler, og kravet sendes til dem som står registrert som eiere i motorvognregisteret.

Stortinget fastsetter hvert år avgiftens størrelse og hvilke biler avgiftsplikten gjelder for. Det framgår klart av §3 i Stortingets vedtak at det skal svares full avgift for biler som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår.

Unntak fra avgiftsplikten gjelder når bilen blir levert ved godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller ved bilopphuggeri. Bilen må i så fall leveres til vraking senest innen avgiftens forfall, som er 15. mars.

Jeg understreker at det i regelverket ikke er gjort unntak for biler som avskiltes. Hvorvidt krav på biler som er avskiltet ved avgiftens forfall, blir tvangsinnfordret, beror på en kost-nytte-vurdering. Når dette til nå ikke er gjort, skyldes det særlig prosessøkonomiske og praktiske grunner. Dette innebærer ikke at det er fritak i slike tilfeller.

Departementet har fullmakt til å gi dispensasjon. Bestemmelsen anvendes imidlertid meget restriktivt. Dette er helt nødvendig bl.a. på bakgrunn av at det er 2 millioner avgiftsinnbetalere og mer enn 200.000 avskiltinger, herunder 60.000 biler som vrakes hvert år. Det vil føre til store administrative konsekvenser å basere håndhevelsen på mer skjønnsmessige vurderinger. Den firkantede praktiseringen av bestemmelsene er helt nødvendig for å hindre overbyråkratisering og et stort innkrevingsapparat.

Det er videre slik at avgiftskravet følger bilen. Det er registrert eier som er forpliktet til å innbetale avgiften, og kravet sendes til denne personen. Dersom det er andre enn eier som innbetaler avgiften, må det legges til grunn at dette er et avklart forhold mellom eieren og innbetaleren.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Fatland sikter til, ønsker jeg ikke å kommentere den. Saken er behandlet i forvaltningen, men kan bringes inn for Ombudsmannen eller domstolene.

Til slutt vil jeg gjerne kommentere formen på det nevnte TV-innslaget. Det hadde vesentlige feil og unøyaktigheter. Ved framstillingen av slike saker må media også være seg sin rolle bevisst som informasjonsspredere. Jeg trekker særlig fram at det ble sagt at det ikke var nødvendig å betale avgiften for biler som blir avskiltet før forfall. Som nevnt er kravet for avgiftsfritak at bilen blir levert til vraking på godkjent oppsamlingsplass før forfall. Det vil være uheldig om folk får problemer med årsavgiften som følge av slike ukorrekte opplysninger.

Gunnar Fatland (H): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er dypt skuffet over hans konklusjoner. Jeg oppfatter det slik at statsråden ikke har til hensikt å gjøre noe med denne problemstillingen, dette regelverket.

Her står man overfor et tilfelle - og for så vidt flere tilfeller - der en pliktoppfyllende samfunnsborger overoppfyller sine forpliktelser. Feilen oppdages, staten sier nei til å gjøre opp for seg. Hvilke signaler er det man da gir gjennom så firkantet og urimelig behandling? Hvilken rett har man til å stå her og snakke om skattemoral, samfunnsmoral, når myndighetene - slik det oppfattes av dem som utsettes for sånn behandling - driver trakassering av folk på denne måten? Og hva slags prinsipper er det man legitimerer - én regel for stat, helt i strid med alminnelig rettsoppfatning, og en helt annen for mannen og kvinnen i gata?

Jeg er dypt skuffet over statsrådens svar og vil be ham innstendig, på tross av de forbehold og de begrunnelser han gav, om å revurdere sitt svar og se på saken på nytt.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg kan for så vidt forstå skuffelsen, men som jeg sa i mitt hovedsvar, er det nødvendig på områder som dette å praktisere regelverket forholdsvis firkantet. Som jeg også refererte i mitt svar, er det slik at Stortingets avgiftsvedtak sier klart at for kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, skal det svares full årsavgift. Avgiftsvedtaket inneholder ingen bestemmelser om avgiftsfritak for kjøretøy som avregistreres eller på annen måte blir satt ut av bruk i løpet av året, med mindre kjøretøyet innen avgiftens forfall innleveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller bilopphuggeri for vraking/opphugging. Med andre ord, avskilting av kjøretøy likestilles ikke med innlevering til slik godkjent oppsamlingsplass. Og her må selvsagt departementet og avgiftsmyndighetene bestrebe seg på å følge de retningslinjer som ligger i Stortingets avgiftsvedtak.

Gunnar Fatland (H): Jeg er klar over at det kan anføres prinsipielle argumenter for det syn statsråden har, men dette er noe langt mer enn å ta stilling til et konkret tilfelle. Etter min oppfatning handler det om respekt for enkeltindividet, om samfunnsmoral, om sammenhengen mellom liv og lære, om viljen til å bruke sunn fornuft når den sunne fornuft blir utfordret, om forholdet mellom rett og galt og folks alminnelige rettsoppfatning. Dessuten handler det om forholdet mellom dem som styrer, og dem som blir styrt.

Det som ville kunne løse denne type spørsmål og rette på slike åpenbare urimeligheter som dette spesielle tilfellet viste, ville være en unntaksbestemmelse som gjør det mulig å bruke sunn fornuft når den sunne fornuften til de grader blir satt til side gjennom et regelverk.