Geir Thoresen (uavh):

Ringerike ligningskontor har innført en praksis hvor administrativt fattede vedtak sendes til skattyter uten navn på saksbehandler, uten underskrift, uten kontorets telefonnummer og kun med en boksadresse å henvende seg til. Kontoret hevder dette er normal praksis. Skattedirektoratet har offentlig støttet denne måten å behandle skattesaker på.

Mener finansministeren dette er i tråd med hvordan skattytere skal behandles, og i tråd med god forvaltningsskikk?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Ligningskontorets vedtak under den vanlige eller ordinære ligningen, som det heter, fremgår av den skatteavregningen som skattyterne mottar hvert år. Jeg antar at den praksisen representanten Thoresen stiller spørsmålstegn ved, gjelder vedtak i klagesaker.

Jeg finner innledningsvis grunn til å presisere at den praksis det er henvist til i spørsmålet, bare gjelder ligningskontorets vedtak. Jeg har fått opplyst fra Ringerike ligningskontor at annen korrespondanse fra ligningskontoret selvsagt underskrives av ligningskontorets saksbehandlere. Ved slik korrespondanse framgår også ligningskontorets adresse og telefonnummer. Dette er også vanlig praksis ved landets øvrige ligningskontor.

Ligningsnemnda kan i endringssaker etter ligningsloven § 9-8 nr. 3 delegere vedtakskompetansen til ligningskontoret. Når ligningskontoret fatter vedtak etter delegert myndighet fra ligningsnemnda, må vedtaket oppfylle de formelle krav til vedtak i endringssaker som framgår av ligningsloven § 3-11. Etter denne bestemmelsen skal ligningskontoret sende gjenpart av vedtaket til skattyter med opplysninger om adgangen til å klage på vedtaket. Det stilles i ligningsloven ikke opp noe formelt krav om at gjenparten av vedtaket skal være underskrevet, eller at ligningskontorets adresse og telefonnummer skal framgå.

Når vedtaket fattes av ligningskontoret, er det ligningssjefen som har det formelle ansvaret for vedtaket. Det er derfor ikke naturlig å opplyse hvem som har vært saksbehandler. Ved en henvendelse til ligningskontoret vil skattyter bli henvist til en tjenestemann/-kvinne som kan besvare spørsmål om skattyters ligningsforhold.

Som nevnt tidligere, skal det framgå av vedtaket hvilken klageadgang skattyteren har. Skattyter kan i forbindelse med en eventuell klage ha behov for veiledning fra ligningskontoret. Det framgår også av ligningsloven § 3-2 nr. 1 at den som ønsker det, skal gis anledning til å samtale om sin ligning med en tjenestemann ved ligningskontoret når særlige grunner ikke taler mot det. Dette tilsier etter min mening at ligningskontorets adresse og telefonnummer også bør oppgis ved oversendelse av vedtak fra ligningskontoret. Jeg vil derfor ta initiativ til å få gjennomført en praksis der ligningskontorets adresse og telefonnummer framgår av det vedtaket skattyter får tilsendt fra ligningskontoret.

Geir Thoresen (uavh): Jeg takker statsråden for svaret.

Det prinsipielt viktige i denne saken er om ligningskontoret skal drive en helt annen behandling av søknader og vedtak enn alle andre offentlige instanser. Og hva er i så fall begrunnelsen for at de prinsipper som er nedfelt i forvaltningsloven, ikke på samme måte gjelder for ligningsloven, slik at formalkrav i henhold til god forvaltningsskikk for andre offentlige etater ikke omfatter ligningsloven? Er ikke statsråden enig i at en slik praksis som den som er skissert i mitt spørsmål, legger klare hindringer i veien for vanlige folk hvis de ønsker å stille spørsmål til et ligningskontor? Jeg er glad for at du vil ta initiativ til å rette på det med telefonnummer og adresse, for det bør være et minimum. Men det jeg mener også er et minimum, er at når man henvender seg til et offentlig kontor, må man også kunne få en skriftlig, bindende underskrift fra det kontoret som viser at vedtaket er gyldig.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er fullt ut enig med representanten Thoresen i at enten en henvender seg til et ligningskontor eller andre offentlige kontorer, har en selvsagt krav på en god og skikkelig behandling. Som jeg sa i mitt hovedsvar, vil jeg nå ta initiativ hva angår adresse og telefonnummer. Selvsagt skal jeg også se på det andre forholdet som representanten her tar opp, men jeg vil nok en gang understreke at den praksis som følges i dag, har sin bakgrunn i de bestemmelser som er i ligningsloven.

Geir Thoresen (uavh): La meg være veldig kort. Du sa at du « vil ta initiativ » til å se nærmere på også det med underskriftsdelen. Hva legger du i å « ta initiativ »? Betyr det at man vil se nærmere på regelverket for eventuelt å se om det er en god grunn for å ha en ansvarlig person som underskriver denne typen vedtak også fra ligningskontorene?

Presidenten: Presidenten vil minna om at representanten ikkje må tiltala statsråden med « du ».

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det siste tror jeg ikke blir noe problem etter hvert; det kommer som regel med ansienniteten i Stortinget.

Som svar på spørsmålet om hva som ligger i å ta initiativ, vil jeg si at jeg internt i departementet vil gå gjennom det regelverket som nå gjelder, for å se om det er behov og muligheter for ytterligere forbedringer. Som jeg sa, er jeg opptatt av at « mine etater » skal gi folk en skikkelig og god behandling og den behandling som de har rettmessig krav på.