Tore A Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Statsråd Hernes' løfter gjennom flere år om å fremme forslag om øket foreldreinnflytelse i skolen synes ikke å være annet enn tomt prat.

Kan statsråden nå garantere at han vil fremme et slikt forslag i løpet av våren?

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først si at jeg stusser litt ved selve utformingen av spørsmålet, for det er klart at når man formulerer spørsmålet på denne måten, er man i grenseland for det som er parlamentarisk skikk for formulering av spørsmål. Det er litt overraskende at en representant for Høyre, som ellers legger vekt på det formelle, her er i dette grenseland.

Når det gjelder foreldrenes innflytelse i grunnskolen, er det i dag regulert ved lov om grunnskolen, forskrifter og retningslinjer gitt i Mønsterplanen, M87, og generell del av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring.

Generell del av felles læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring ble gjort gjeldende fra høsten 1993. Stortinget har vedtatt å senke alder for skolestart til 6 år, og at grunnskoleløpet skal være 10 år. Fra høsten 1994 har all ungdom fått rett til tre års videregående opplæring gjennom Reform 94. Det er derfor nødvendig å utarbeide en ny læreplan for grunnskolen. Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygging, organisering og innhold som skal innlede og legges til grunn for utformingen av læreplaner for fag, var ute på høring i 1994.

Under kapitlet om oppvekst og læringsmiljø er foreldreansvaret og samarbeid mellom hjem og skole særskilt omtalt. Oppsummeringen av høringsuttalelsene er sluttført, og arbeidet med å vurdere behovet for endringer er påbegynt.

Kort oppsummert legger høringsutkastet til prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolen fram følgende hovedsynspunkter på foreldreansvaret og samarbeidet mellom hjem og skole:

Samarbeidet mellom hjem og skole må baseres på likeverd, gjensidig respekt og vilje til å sette barn og unge i sentrum. Ingen samfunnsinstitusjon kan erstatte familiens ansvar, men samfunnet kan legge til rette for at familien skal kunne fylle sin oppgave. Grunnskolen når alle barn og unge, og det gir den et særlig ansvar for lærings- og oppvekstmiljøet sammen med foreldrene.

Skolen har en dobbelt rolle. På den ene siden skal den utfylle foreldrenes oppdragerrolle. På den annen side er skolen en samfunnsinstitusjon som er forpliktet på de mål som er satt av Stortinget, og uttrykt i lov, forskrift og læreplan. Samspillet mellom hjem og skole forutsetter derfor avveining og tilpasning.

Høringsutkastet legger fram følgende prinsipper og retningslinjer for foreldreansvaret og samarbeidet mellom hjem og skole:

• Foreldrene har hovedansvaret for opplæringen og oppdragelsen av egne barn.
• Det er skolens ansvar å legge forholdene til rette slik at samarbeid med foreldrene blir etablert, men begge parter har plikt til å medvirke til at dette fungerer innenfor de rammer som til enhver tid gjelder for grunnskolen.
• Samarbeidet mellom hjem og skole skal omfatte eget barn, klassen, skolen og oppvekstmiljøet, og skal ivaretas både gjennom uformell kontakt og arbeidet i samarbeidsorganene.
• Samarbeidet må legges til rette for at barn og unge kan delta som aktive, ansvarlige samarbeidspartnere, i samsvar med alder og modenhet.

Det vil bli lagt fram en stortingsmelding om prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolen våren 1995. Prinsipper for samarbeid mellom hjem og skole og foreldrenes rolle i grunnskolen blir en del av meldingen.

Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå alle opplæringslovene og fremme forslag til nytt lovverk. Den rettslige regulering av samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes medvirkning i grunnskolen er ledd i Opplæringslovutvalgets utredning. Opplæringslovutvalget skal etter planen legge fram sin utredning 1. juli 1995.

Grunnskoleloven av 1969 fastsatte at samtlige foreldre til barn i grunnskolen automatisk var medlemmer av foreldrerådet ved alle grunnskoler. Foreldreutvalget for grunnskolen på nasjonalt nivå ble lovhjemlet i 1988 som rådgivende organ for departementet, samtidig som utvalget har et eget ansvar for å gi råd og veiledning til foreldretillitsvalgte, skoler og skoleledelse.

Departementets oppgave er å legge forholdene best mulig til rette slik at foreldrene kan bli de gode samarbeidspartnere skolen i høy grad trenger. Samarbeidet må imidlertid skje med utgangspunkt i lokalt initiativ - ved den enkelte skole og i den enkelte kommune. Ved innføring av ny kommunelov fra 1994 har kommunene fått større administrativ frihet i forhold til driften av grunnskolen. Flere kommuner har sett nytten av å ha kommunale foreldreorgan, og ca 150 kommuner har opprettet kommunale foreldreutvalg på frivillig basis.

Tore A Liltved (H): Jeg forstår at statsråden er noe sjokkert over min problemstilling og min ordbruk. Den står jeg fast ved. Jeg kan kanskje bytte ut « tomt prat » med « masse honnørord », for foreldrene har ikke fått en tøddel når det gjelder innflytelse i skolen, på mange år. Statsråden bør da gå til foreldrene og spørre hvilke muligheter de har til reell innflytelse på skolens hverdag. Den er omtrent lik null.

Da vil jeg spørre statsråden direkte: Har foreldrene reelle muligheter til f.eks. å få erstattet en dårlig lærer med en bedre lærer? Har foreldrene reelle muligheter til å få gjennomslag for klager på undervisningsopplegg og gjennomføring av det? Mener statsråden at samspillet mellom skole og foreldre til barns beste nå er tilfredsstillende, slik det høres ut? Jeg tror statsråden bør gå ut i skolene og til foreldrene og lytte litt på hva de har å si om sin innflytelse i skolen.

Statsråd Gudmund Hernes: Som representanten tør være kjent med, er det selvsagt avveininger som må gjøres i situasjoner hvor man kan være misfornøyd med en lærer. Det er også slik at lærere som andre arbeidstakere har rettigheter ifølge norsk lov. Det er klart at det også er hensyn som må veie med. Så man kan ikke ha noen automatikk - når noen foreldre uttrykker misnøye - med oppsigelse, fjerning eller avskjedigelse av en lærer. Dette går jeg ut fra at Liltved, med sin bakgrunn, også er kjent med.

Jeg skal ellers bare nevne et par sitater fra høringsutkastet til prinsipper og retningslinjer: « Foreldrene må ikke bare holdes informert - de bør søkes engasjert. De bør inviteres til barnas klasse, men i et omfang og på måter som er overkommelige når det gjelder aktiviteter og virke. »

Et annet sted står det: « Samvirket mellom hjem og skole bør innledes før barnet begynner på skolen. Når barnet begynner på skolen, bør samarbeidet omfatte den enkelte elev, klassen, skolen og oppvekstmiljøet. »

Det er det som ligger inne i de generelle retningslinjer.

Tore A Liltved (H): Jeg håper at statsråden også vil kontrollere at disse tingene etter hvert blir gjennomført, for det er ikke slik. Det er nesten umulig f.eks. å få erstattet en dårlig lærer med en ny, uansett hvordan det er. Jeg kjenner til tilfeller hvor barn ikke har klart å lese før de er i fjerde-femte klasse, hvor foreldrene har stått på for å prøve å få en ny lærer, få skolens ledelse til å skifte ut læreren, men det er helt umulig. Jeg mener at det å gi foreldrene innflytelse over 2 % av økonomien i en skole, er ikke reell innflytelse. De må få medbestemmelsesrett, og jeg tror også det kan virke til at hele skolen blir bedre, og at samspillet mellom foreldre, lærere og barn blir bedre. Dårlige lærere er ikke bare uheldig for barna, men meget uheldig også for skolehverdagen og samspillet i skolen.

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg nevnte i mitt første svar, skal Opplæringslovutvalget avgi sin innstilling nå til sommeren. Den vil da gå ut til høring, og så vil saken komme til Stortinget til behandling. Da vil Liltved få full anledning til å formulere som forslag det han her foreslår, i den loven. Jeg ut fra at det da kommer på grunnlag av en skjønnsom vurdering av de hensyn som må tas i slike saker.