Erik Solheim (SV):

NRK Dagsrevyen har avdekket at en rekke næringslivsledere har svært gunstige fallskjermavtaler. En rekke av disse bedriftene er helt eller delvis statseid. Utbredelsen av slike avtaler vitner om en uansvarlig holdning til moderasjon og samfunnsmoral.

Vil administrasjonsministeren ta initiativ for å sikre at moderasjonslinjen også skal gjelde topplederes lønn og tilleggsytelser?

Statsråd Nils Olav Totland: I henhold til arbeidsmiljøloven har ledere samme oppsigelsesvern som andre arbeidstakere. I enkelte situasjoner er det - både sett fra arbeidstakernes og bedriftseiernes interesser - ønskelig og nødvendig at lederen fratrer umiddelbart.

Avtaler om etterlønn må anses som en kompensasjon for at ledere er villige til å gå på dagen, uten en etterprøving av saklighetskriteriet i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern.

Ledernes lønnsnivå må ha basis i sjefsansvaret. Dette innebærer høyt, men ikke urimelig høyt lønnsnivå.

Jeg vil understreke at tiden så absolutt ikke er inne til å heve nivået på lederlønninger. Topplederes gasjer kan ikke øke fra et år til det neste tilsvarende årslønnen for de ansatte samtidig som vi krever moderasjon fra de samme ansatte.

Regjeringen har i forbindelse med høye lønninger og tilleggsytelser i det siste tatt flere initiativ som også har endt opp i konkrete vedtak - jeg nevner tre:

• I 1993 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 10 % for inntekter over 16 G eller tilsvarende ca 600.000 kr.
• I juni i fjor vedtok Stortinget at det i selskapenes årsregnskaper skal framgå hvilke forpliktelser foretaket har overfor daglig leder eller styreleder ved opphør av eller endring i ansettelsesforhold eller verv - kort sagt åpenhet om fallskjermavtaler. Vedtaket trådte i kraft 24. juni.
• Som et tredje punkt kan nevnes at slike fallskjermavtaler - i motsetning til tidligere - er fullt ut skattepliktige.

Næringslivets Hovedorganisasjon ved Karl Glad har klart tatt avstand fra rundhåndede fallskjermer. Det er jeg glad for, og jeg vil slutte meg til Karl Glads oppfordring til styrene om å være mer påpasselig ved ansettelser, slik at en ikke lager avtaler om etterlønn og sluttgodtgjørelser som virker urimelige, og som påfører bedriften unødige kostnader.

Urimelige lønnsforhøyelser og/eller fallskjermavtaler i en tid da vi nettopp av hensyn til de ledige må bruke forbedringen i økonomien til å få ned ledigheten, kan vanskelig forenes med kravet om moderasjon. Det henger rett og slett ikke på greip - for å bruke et såpass sterkt uttrykk - når ledere på den ene siden får betydelige tillegg, mens de ansatte blir møtt med krav om moderasjon. En slik utvikling setter hele solidaritetsalternativet i fare - og det er et alternativ som vi alle er tjent med føres videre.

Regjeringen har da også lagt solidaritetsalternativet til grunn ved årets lønnsoppgjør. Det forutsetter at partene viser moderasjon. I de forhandlinger som staten er part i, vil dette bli lagt til grunn. Regjeringen forutsetter at partene i de øvrige oppgjør gjør tilsvarende.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsråden for svaret, som dessverre føyer seg inn i rekken av Regjeringens mange « Jeg protesterer for all verden, men følger med på ferden »-uttalelser når det gjelder topplederlønninger.

Vi har de siste årene i Norge gradvis fått et nytt lønnsnivå for de best stilte i vårt samfunn. Det er et lønnsnivå som strider mot den nordiske modellen, hvor det å ha mindre forskjeller enn i mange andre land har vært sett som positivt.

Jeg tror alle aksepterer at toppledere må ha høyere lønn enn andre mennesker, men når man får kombinasjonen av en urimelig høy lønn og fallskjermavtale i 2-3-4-millionerklassen, strider dette med de fleste menneskers samfunnsmoral.

Og mitt spørsmål er: Vil administrasjonsministeren nå gjøre noe med dette? Vil han f.eks. innkalle Næringslivets Hovedorganisasjon og/eller topplederne i staten til et møte og - la meg si det rett ut - lese dem teksten, gå inn i en diskusjon om hvordan vi kan begrense dette for å opprettholde en bedre samfunnsmoral i vårt land?

Statsråd Nils Olav Totland: Fallskjermer er en populærbetegnelse på ulike ordninger som iverksettes etter fratreden. Utgangspunktet er at en søker å kjøpe seg ut av en oppsigelsestid og eventuelle søksmål, slik at fratreden kan skje umiddelbart - som jeg var inne på i hovedinnlegget mitt.

Men det er klart at ut fra den senere tids medieomtale, kan det se ut til at enkelte avtaler er unødig gode, og jeg er spesielt bekymret over de tilfeller hvor det fremstår som om ledere belønnes for å ha gjort en dårlig jobb. Regjeringen er av den oppfatning at det fortsatt er nødvendig å føre en nøktern lønnspolitikk, som jeg sa, og det var også utgangspunktet for en understreking fra min side i møtet i kontaktutvalget vi hadde for kort tid siden, og hvor arbeidsgiversiden også som kjent er sterkt representert, - for å - kanskje ikke så sterkt som representanten Solheim sier: å lese noen teksten, men - gi en klar påminnelse om at dette går ikke an.

Erik Solheim (SV): Alle aksepterer at toppledere i næringslivet og statsbedrifter har en høyere lønn enn de fleste mennesker i vårt land, bl.a. på grunn av den usikkerheten som er i jobbene deres. Men det er jo den dobbeltheten her at først har man en meget høy lønn på grunn av den usikkerheten, og dernest har man i tillegg en ekstremt god fallskjermavtale på 3-4 millioner nettopp på grunn av den samme usikkerheten. Bedre eksempel på å få i pose og sekk kan man vanskelig tenke seg.

Jeg registrerer at det skal gjøres veldig lite praktisk med dette. Man skal protestere. Og det har vi gjort - Stortinget, statsministeren, administrasjonsministeren - i mange år, men ingenting skjer rent praktisk. La meg spørre direkte når det gjelder de bedriftene som staten da har hånd om: Vil administrasjonsministeren gripe inn overfor statsbedriftene eller overfor bedrifter hvor staten har en stor eierandel, eller i bedrifter hvor staten er generalforsamling, og i disse bedriftene i det minste prøve å begrense uvesenet?

Statsråd Nils Olav Totland: Vi har et virkemiddel som jeg tror også representanten Erik Solheim vil vegre seg litt for å ta i bruk, og det er å bruke lovveien. Ellers må det gå på henstillinger og å sette pekefingeren litt opp, og det er det vi prøver å gjøre. Og i all vennskapelighet helt til slutt: Det kan jo være at noen hver av oss trenger en fallskjerm i ny og ne.