Hilde Bergebakken (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Etter at NSB la ned godstrafikken på Rørosbanen nord for Koppang, har godstransporten på vei økt kraftig gjennom Østerdalen. På strekningen Alvdal-Ålen er potensialet for godstrafikk på tog dårlig utnyttet fordi NSB ikke følger opp.

Hvordan vil statsråden sikre at Rørosregionen og Nord-Østerdal skal få et fleksibelt, godt og miljømessig riktig godstransporttilbud i framtiden?

Statsråd Kjell Opseth: Eg viser til at Stortinget har sett som krav at NSBs godstrafikk skulle gå i økonomisk balanse frå og med 1994, dvs. utan direkte økonomisk støtte frå staten. Dette må NSB ta omsyn til når dei skal vurdere kva tilbod dei kan gje innan godstransporten.

Sviktande kundegrunnlag og dårleg trafikkutvikling til stasjonane på strekninga frå Tynset til Røros førte til at NSB Godsdivisjon ikkje fekk dekt kostnadene sine. Styret i NSB vedtok difor å leggje ned det generelle tilbodet om framføring av vognlastgods frå 8. januar 1995. Tidlegare har ein av same grunn lagt ned godstransporttilbodet til stasjonane nord for Røros. Det same gjeld tilbodet til Rena.

NSB har opplyst at dersom trafikkgrunnlaget utviklar seg i positiv lei slik at eit tilbod kan svare seg økonomisk, vil godstransport i dette området bli vurdert på nytt. Det kan i den samanheng nemnast at NSB for tida er i tingingar med Rena Karton.

Godstogtilbodet på Rørosbanen til og med Koppang er elles uendra, dvs. det går daglege godstog på kvardagar.

Basistrafikken i Østerdalen er skogprodukt, hovudsakleg tømmer og celluloseflis, men også ferdigvarer. NSB vil framleis freiste å gje eit tilbod til kundane innan desse bransjane, jamvel nord for Koppang, med eitt tog i veka.

Hilde Bergebakken (SV): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke beroliget. Det viser NSBs defensive rolle med hensyn til å skaffe seg et kundegrunnlag og et inntektspotensial.

Rørosregionen er meget bekymret for totalutviklingen hos NSB. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen som skal tjene distriktet, og da kan ikke strategien til enhver tid være å redusere tilbudet. Næringslivet i regionen trenger en miljøriktig transport, og de trenger en transportør som er på offensiven, og som viser fleksibilitet og omstillingsevne. Næringslivet etterlyser initiativ fra NSB. Det kan virke som NSB ikke ønsker å ta opp konkurransen og skape nærhet til markedene. Det taper distriktet på, og det taper miljøet på.

Synes statsråden det er bekymringsfullt at NSB viser liten evne til å videreutvikle transportløsninger for gods?

Statsråd Kjell Opseth: Eg har vanskar med å sjå at NSB er på defensiven i forhold til å gje brukarane gode og effektive tilbod når det gjeld godstransport. Men dei må gjere dette innafor dei rammer som Stortinget har sett, at godstransporten skal gå i økonomisk balanse. Då blir det mengda av gods som i stor grad blir avgjerande. I mitt hovudsvar sa eg at det er heilt opplagt at NSB ønskjer å ta meir av godstransporten i Østerdalen, men då er ein avhengig av at det er transportopplegg som gjer at toget som transportmiddel kan konkurrere med bilen.

Hilde Bergebakken (SV): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Potensialet for godstransport på strekningen Alvdal-Ålen er forholdsvis stort. Det er på 2800 vogner pr. år, og dette er gods som pr. i dag går på vei. Private aktører melder nå sin interesse for å starte godstransport på Rørosbanen. Kommunene mottar i disse dager spørsmål om å delta med aksjekapital i et nytt selskap. Andre ser tydeligvis det inntektspotensialet som NSB lar gå fra seg.

Ønsker statsråden en utvikling med privatisering av godstransporten på bane? Jeg ser tre muligheter: 1. Drift via NSB 2. Drift via privat aktør på bane 3. At alt går på vei

Hvilken utvikling ønsker statsråden seg? Og vil statsråden ta noe initiativ som følge av det?

Statsråd Kjell Opseth: Ønskje er ein ting - det å gjere ting innafor dei rammer som Stortinget har fastsett, er noko anna. Og den einaste måten ein kan få til ein auke i transport av gods i Østerdalen på, er at næringa samarbeider med NSB for å leggje til rette slik at denne godstransporten blir tilpassa toget som transportør. Det er nemleg ikkje særleg tvil om at det blir kravt andre mengder gods skal toget vere konkurransedyktig i forhold til traileren. Det er noko som alle må erkjenne, og verkelegheita er ein nøydd til å ta innover seg, sjølv om ein har sterke ønske om at ein større del av godstransporten - eller transport i det heile - skal gå på tog enn det som er tilfellet i dag.