Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til miljøvernministeren:

Når og på hvilken måte vil miljøvernstatsråden engasjere seg for å finne ei god og varig løsning på de miljøproblema som økende jernbanetrafikk skaper for dem som bor i nærheta av jernbanespora på Oslos østkant?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Oslos østkant er et område med mange miljøutfordringer som jeg selvfølgelig er opptatt av. Det er bakgrunnen for det arbeidet som jeg har tatt initiativ til, og som nå pågår innenfor rammen av Miljøbyen Gamle Oslo. De miljøproblemene som økende jernbanetrafikk i dette området skaper, blir nå vurdert i flere sammenhenger.

Spørsmålet var oppe i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen for daganlegget på Etterstad. Etter krav fra fylkesmannen i Oslo og Akershus har NSB Gardermobanen A/S bekreftet at det vil bli gjennomført tiltak på strekningen Oslo S - Etterstad som skal sikre tilfredsstillende støynivå innendørs.

Fylkesmannen har også bedt om at NSB og Oslo kommune i samarbeid vurderer en totalløsning for jernbanen gjennom Gamlebyen i en større byplansammenheng. En rapport om dette arbeidet er nå til politisk behandling i Oslo kommune.

Gamlebyen beboerforening sendte i midten av februar i år en henstilling til NSB om tilleggsutredning av konsekvenser av Gardermobanens strekning mellom Oslo S og Etterstad.

Det skulle av dette framgå at støyproblemene i Gamlebyen er til vurdering i flere sammenhenger, og at arbeidet følger vanlige rutiner. Jeg vil selvsagt holde meg orientert om dette arbeidet og komme inn i saken dersom det oppstår uenighet mellom Oslo kommune og NSB om løsningene.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret.

Eg vil gratulere miljøvernminister Berntsen med at Regjeringa nå iallfall har gitt han lov til å svare sjølv. Det kan ikkje vere greitt å vere miljøvernminister når det trengst tre rundar med spørsmål til fagstatsråden i tre spørjetimar på rad og ein leiarartikkel i Aftenposten før Regjeringa i det heile lèt Thorbjørn Berntsen sjølv svare på spørsmål som heilt klart er retta til han.

Men når statsråden nå har fått talerett, er det skuffande at han ikkje varslar anna enn at han vil halde seg orientert, og at han berre vil kome inn i saka dersom det blir usemje mellom Oslo kommune og NSB om løysingane. Ingen veit kven som representerer Oslo kommune etter kommunevalet til hausten!

Synest ikkje statsråden at det alt nå er grunn til at han bør engasjere seg i saka, når han nå veit at det er sterk usemje mellom befolkninga i strøket og NSB? Eit av dei politiske problema er jo at statsbedrifta som er byggherre, til dels har godkjent støyproblema for dei som ikkje bor på Oslos austkant. Berre den forskjellsbehandlinga skulle vere nok til at statsråden burde engasjere seg.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Stort sett svarer jeg i spørretimen på det jeg vil svare på, og det er da de spørsmålene som går på mitt ansvarsområde. Forrige gang representanten Folkvord stilte et spørsmål som hadde med denne saken å gjøre, sendte jeg det over til samferdselsministeren og bad ham svare, for det var hans sak - vi må holde litt orden i « butikken » på den måten. Men når han formulerte seg på den måten som det var gjort her, svarer jeg. Og jeg har sagt det jeg har sagt.

Det foregår jo et reguleringsarbeid som skal gå sin gang på grunnlag av regler som er fastsatt av Stortinget, og selv om jeg veier 104 kg, kan jeg ikke bare brøyte meg inn i saksbehandlingen og si: Nei, hør her, nå har jeg bestemt meg for at sånn og sånn skal det være! Vi får la det løpet gå sin gang, og så får vi se hva det ender med. Her er det ventiler både i den ene og den andre retningen for å få brakt saken opp til meg i siste instans, hvor jeg håper den ikke kommer. Men om den kommer, er jeg da nødt til å ta saken, som det heter. Men vi får da vente til den stunden kommer.

Erling Folkvord (RV): Befolkninga langs jernbanesporet i Gamle Oslo har venta lenge på « den stunden ». Men nå er da Thorbjørn Berntsen på sporet iallfall.

Men miljøtrøbbelet langs jernbanesporet i Gamlebyen er ikkje berre ei følgje av Gardermoen-utbygginga. Det er også her snakk om å reparere miljøskadene etter nåverande jernbanedrift og å redusere miljøskadane for framtidig utbygging av andre jernbaneruter. Det er jo tunnel frå sporområdet på Oslo S og ut av det tettbygde området som er den einaste varige løysinga. Etter RV sitt syn vil det vere umogleg å få det gjennomført dersom heile kostnaden skal dekkjast av dei ordinære budsjetta til nåverande NSB eller av budsjetta til framtidige oppsplitta jernbaneaksjeselskap. Det er heilt nødvendig etter RVs syn å sjå på dette som eit nasjonalt samfunnsansvar.

Er statsråden einig i eit slikt syn, og vil han engasjere seg for at dette problemet også økonomisk skal bli handtert som eit samfunnsansvar og ikkje berre som eit snevert bedriftsansvar for NSB?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: De økonomiske forutsetninger for bygging av hovedflyplassen på Gardermoen og Gardermobanen er fastlagt av Stortinget. Stortinget har sagt på hvilke økonomiske premisser Gardermobanen skal drives, og jeg har ikke makt og myndighet til å overprøve Stortingets vedtak på dette punktet. Stortinget har forutsatt at Gardermobanen skal være et økonomisk selvbærende prosjekt. Det forhindrer jo ikke at samfunnet, dersom det skulle vise seg å være riktig og relevant, kan vurdere spørsmålet om å gi tilleggsbevilgninger. Men det er i første omgang opp til de sektormyndighetene som har ansvaret her, Regjeringen og i neste omgang Stortinget. Det Stortinget så langt har besluttet, er at Gardermobanen skal være et selvfinansierende prosjekt. I den forbindelse er jeg redd for at Gardermobanen skal bli så dyr at all trafikken havner på motorveien igjen. Jeg har nemlig slåss for å få 50 pst. av all trafikk fra Oslo til Gardermoen på kollektivtransport, eller på skinner, for å si det sånn, og ikke tilbake på veien, for det ville være det verste ut fra en miljøpolitisk betraktning.

: