Eva Lian (Sp): « Det er valg til kommunestyrer og fylkesting til høsten. Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 1991 gikk kvinnerepresentasjonen tilbake. Fortsetter en slik trend, vil mange kommuner ikke følge likestillingsloven. De politiske partiene har en viktig oppgave å gjøre i denne sammenheng.

Hva kan gjøres fra statens side for å bidra til økt kvinnerepresentasjon? »

Statsråd Gunnar Berge: Først må jeg for ordens skyld bare gjøre oppmerksom på at likestillingsloven ikke gjelder ved valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgloven har ikke krav til en bestemt kjønnsmessig fordeling av kvinner og menn blant de valgte representantene. Kommuneloven har derimot bestemmelser som skal sikre kvinner og menn rimelig representasjon i nemnder, råd og utvalg som velges av kommunestyrer og fylkesting.

I nær framtid vil Regjeringen legge fram en odelstingsproposisjon om endringer i valgloven. I denne proposisjonen foretar vi også en drøfting av om kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene bør styrkes ved bestemmelser i selve valgloven. Jeg finner det derfor ikke riktig på dette tidspunktet å gå konkret inn på spørsmålet med hensyn til hvilke konklusjoner det kan være aktuelt å trekke. Men spørsmålet vil bli reist i tilknytning til denne saken.

For øvrig vil jeg peke på de muligheter som partiene har gjennom nominasjonsprosessen til å påvirke den kjønnsmessige sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting. Ved kommunestyrevalg kan partiene gjennom for eksempel forhåndskumulering av kandidatene langt på veg oppheve de muligheter som velgerne har til å øve innflytelse på personsammensetningen. Ved fylkestingsvalg, der velgernes rettinger på stemmesedlene ikke har noen praktisk betydning, vil nominasjonsprosessen faktisk være helt avgjørende for den kjønnsmessige sammensetningen av partigruppene. Derfor er nok også dette et mindre problem i fylkestingene enn det er i kommunestyrene.

Avslutningsvis vil jeg understreke at vi i departementet vil følge nøye med i utviklingen på dette området og vurdere eventuelle tiltak for å styrke kvinneandelen i kommunestyrene og fylkestingene dersom dette skulle vise seg nødvendig. Og nødvendig blir det dersom andelen kvinner i kommunestyrene også etter kommunevalget i høst blir liggende like lavt som i 1991. Det er i så fall en andel som ingen kan være bekjent av, og da blir det aktuelt å foreslå endringer i selve valgloven som kan korrigere dette.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg gleder meg til å se det som kommer når det gjelder valgloven. Men bakgrunnen for mitt spørsmål og for at spørsmålet i det hele tatt ble reist, er bekymringen over det som kan skje til høsten, at vi får lavere kvinnerepresentasjon. Der deler nok statsråden og jeg de samme bekymringene. Jeg tror vi kan være enige om på tvers av partigrensene at politisk arbeid, det vil si det å arbeide for en positiv samfunnsutvikling, er både viktig, lærerikt og givende. Dermed har både partier, kommunestyrer, fylkesting og stat en jobb å gjøre i denne forbindelsen. Men jeg er opptatt av å prøve å få til litt bedre tilrettelegging praktisk, og kan staten eventuelt bidra med noe her? Da tenker jeg på kortere saksutredning. Jeg tenker på møter på dagtid. Jeg tenker på at politisk arbeid for eksempel kan gi pensjonspoeng, eller at en opptjener feriepenger, at en kan oppgradere folkevalgtes status. Hva med medias rolle i den sammenheng? Vil statsråden kanskje tenke på en « det nytter »-pris til kommuner som legger forholdene spesielt godt til rette?

Statsråd Gunnar Berge: Uansett hvilke prinsipielle holdninger vi har, vet vi at det norske samfunn i dag er slik at kvinnene i langt større grad enn menn er dobbeltarbeidende. De er yrkesaktive, og så har de som regel en større jobb i familiesituasjon. Det vet vi - alle undersøkelser viser at slik er det. Hvis de da skal delta i politikken i tillegg, må de faktisk skjøtte tre ulike jobber. Og det er klart at når det er utgangspunktet, har det veldig stor betydning at man også legger virksomheten til rette på en praktisk måte slik at kvinner kan delta. Der tror jeg det kan gjøres veldig mye. Jeg har vært medlem av ulike regjeringer nå i mange år. Der behandler vi store og viktige saker på grunnlag av regjeringsnotater på to-tre sider. I mange kommunestyrer har jeg inntrykk av at de trenger en halv appelsinkasse med dokumenter for å forholde seg til ett enkelt og oversiktlig spørsmål, men dette synes jeg nok kommunene må kunne rydde opp i selv, uten i og for seg å få et pålegg fra kommunalministeren eller andre om det. Men jeg skal gjerne ta saken opp og se om det kan hjelpe.

Eva Lian (Sp): Jeg tenkte meg ikke et pålegg, men jeg tenkte meg en positiv « det nytter »-pris for de kommunene som greier å legge forholdene godt til rette. Jeg er veldig enig med statsråden i at det som skjer med kvinnene, er at de både blir dobbeltarbeidende og trippelarbeidende. Og da kunne det være interessant å spørre statsråden om staten kan gå foran med å legge til rette for fleksible arbeidsordninger, sånn at presset på familielivet også kan minskes og det blir lettere å ta politisk arbeid.

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder spørsmålet om fleksible arbeidsordninger, har jeg inntrykk av at det kanskje ikke er de som jobber i offentlig virksomhet, som har de største problemene. Tvert imot ser det ut til at det i større og større grad skjer en ensidig rekruttering til offentlige verv i kommunestyrer og fylkesting fra offentlig ansatte. Det er betenkelig i seg selv at hele den private sektor blir borte. Men hvis det er slik at private arbeidsgivere er mindre tilbøyelige til å gi ansatte fri og legge forholdene til rette, er det selvfølgelig mer problematisk for myndighetene, for de kan ikke da gjøre det i kraft av å være arbeidsgiver. Men spørsmålet om hvilke rettigheter en har til å kunne ivareta offentlige verv også i forhold til private arbeidsgivere, er selvfølgelig også et spørsmål som vi i dette oppfølgingsarbeidet naturlig bør se nærmere på.

Ellers tror jeg nok at den største innsatsen som representanten Eva Lian og jeg kan gjøre på kort sikt, er å ta fatt i våre respektive partier, fordi vi akkurat nå er inne i en kritisk fase når det gjelder nominasjonsprosessen.