Ola S. Apeland (Sp): Eg vil retta følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har tidligere uttalt skepsis til nye større forretningssentre/storsentre, dette av hensyn til miljø og negative regionale virkninger av slike etableringer.

Har Regjeringen noen planer for å redusere nye etableringer av storsentre, som i stor grad fører til overetablering av næringsareal, svekkelse av sentrumsområder i byer og nærliggende områder?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Spørsmålet er opprinnelig stilt til nærings- og energiministeren, men siden spørsmålet i så stor grad angår ansvarsområdet til Miljøverndepartementet og mine tidligere uttalelser om temaet, fant vi det riktig at jeg besvarte spørsmålet.

Jeg svarte på et lignende spørsmål i spørretimen 18. januar i år. Da gikk spørsmålet på om vi har tilstrekkelige virkemidler til å unngå etableringer av store kjøpesentre som kan ha uheldige virkninger for miljø, sentrumsområder og utviklingen i nærliggende områder. Jeg svarte da at vi har rimelig gode virkemidler for å styre utviklingen gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven i kommuner og fylkeskommuner. Dersom en kommune lager planer som er i strid med nasjonale eller regionale mål, skal fylkeskommunene eller statlige etater gi innsigelse slik at saken legges fram for Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Fylkeskommunen har også en viktig oppgave i å utarbeide planer med regionale retningslinjer som konkretiserer nasjonal politikk, i samarbeid med kommunene og de statlige etatene.

Og hva er så nasjonal politikk når det gjelder etablering av store kjøpesentre og forretningssentre? Jo, den finner vi i retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging som Regjeringen fastsatte høsten 1993. Her sies det:

Regionale publikumsrettede offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.

I klartekst betyr dette blant annet at det er i strid med nasjonal politikk å lokalisere store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrumsområder som kan svekke mulighetene for å drive en aktiv sentrums-, nærmiljø- og transportpolitikk i omkringliggende kommuner og regioner.

Denne politikken tror jeg også mange i næringslivet ser nytten av. De er avhengig av en viss forutsigbarhet i sine investeringer og av at konkurranse skjer under relativt like forhold. Det blir vanskelig å få en ønsket utvikling av handelen i sentrum og nær boligområder dersom denne får konkurranse fra virksomheter som nyter godt av billige arealer og fri parkering.

Jeg mener altså at Regjeringen nå har blitt ganske klar på dette punktet, og at vi derfor bør unngå uheldige etableringer vi har sett eksempler på de siste årene. Men dersom kommunene og fylkeskommunene ikke følger opp denne nasjonale politikken i framtida, må vi vurdere om virkemidlene for å gjennomføre politikken er gode nok. Allerede nå vurderer vi å skjerpe kravet til konsekvensutredninger av store kjøpesentre i forbindelse med revisjonen av forskriftene om konsekvensutredninger i 1995. Vi vurderer også om det bør gjøres noen presiseringer i de juridiske planbestemmelsene slik at styringen blir noe enklere.

Jørgen Holte: hadde her overtatt presidentplassen.

Ola S. Apeland (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Trass i Regjeringa si samordna areal- og transportplanlegging skyt kjøpesenterutviklinga stadig fart. Dei to-tre siste åra har ei rekkje nye bilbaserte kjøpesenter totalt endra den regionale utviklinga mange stader i landet. Ein kan då undra seg på om ein manglar butikkareal og tilgang til varer i landet sidan ein har ei slik utvikling. Situasjonen er faktisk heilt motsett. Vi har nok butikkareal til å dekka lyster og behov i befolkninga fire-fem gonger. Dette har store regionale følgjer: svekking av bysentra og endra infrastruktur. Slik eg oppfattar statsråden, vil altså Regjeringa venta, sjå og vurdera. Resultatet av ei slik vurdering og ei slik haldning vil overlata regionalutviklinga til Petter Stordalen & co. Tek miljøvernministeren den sjansen?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er et akseptert prinsipp i norsk politikk at det er det lokale nivå, først og fremst kommunene, som skal ha ansvaret for sin egen arealplanlegging. Men vi har en lovgivning basert på plan- og bygningsloven som stiller opp visse målsettinger for arealbruken og hva slags prosedyrer som skal brukes for å behandle arealspørsmålene i plansammenheng. Dette har vi arbeidet veldig mye med fra Miljøverndepartementets side i forhold til kommunesektoren, dvs. både kommunene og fylkene. Det er utvilsomt en mer aktiv holdning til disse problemene nå, en helt klar forståelse av hva disse tingene dreier seg om. Vi ser det blant annet i forbindelse med etableringen av flyplassen på Gardermoen, hvor det er nok av liebhabere som har henvendt seg til kommuner i Akershus for å få bygd storsentre langs motorveien opp mot Gardermoen, hvor kommunene har gått sammen med fylket for å drøfte på hvilken måte dette skal skje. Det er nemlig det vi vil få til, og så får vi se om de greier jobben. Hvis de ikke greier jobben, havner saken på mitt bord.

Ola S. Apeland (Sp): Eg vil konkret nemna to eksempel. I Haugesund og Bergen vert det no planlagt to storsenter - begge er sterkt influerte av Steen & Strøm, Petter Stordalen - i Haugesund eit senter på 24000 kvm, i Bergen eit endå større med hotell og tilliggande herlegheiter. Illustrerer ikkje dette at lovverket ikkje tek vare på Regjeringa sine mål? Eg kunne dessverre ha funne ei rekkje andre eksempel elles i landet. Vil statsråden framleis ikkje akseptera at plan- og bygningslova ikkje har tilstrekkeleg heimel for å regulera dei måla han sjølv har gjeve uttrykk for? Spørsmålet blir då: Vil statsråden sjå nærare på plan- og bygningslova? Etter det eg forstår, skal blant annet plan- og bygningslova verta behandla i Stortinget om eit par veker, og der er det ein særmerknad frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og SV som sterkt tek vare på nettopp det målet som statsråden har gjeve uttrykk for.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Til det siste: Den behandlingen som Stortinget skal ha om et par uker, går først og fremst på spørsmålet om den såkalte bygningsdelen i plan- og bygningsloven. Her har Stortinget gitt seg i kast med å behandle lovbestemmelser som ligger under Miljøverndepartementets forvaltningsområde, uten at vi overhodet har vært inne i bildet. Men det har Stortinget fullmakt til å gjøre akkurat som det vil med.

Jeg tror at plan- og bygningsloven, slik som den er utformet nå, er god nok bare den blir praktisert. Vi får se hvordan det går med disse planlagte storsentrene i Haugesund og Bergen, der må jo kommunene få sjansen i første omgang. Og som jeg sa i mitt hovedsvar: Dersom en kommune lager planer som er i strid med nasjonale eller regionale mål, skal fylkeskommunene eller statlige etater gi innsigelse slik at saken legges fram for Miljøverndepartementet til avgjørelse. Der har vi etter min mening en tilstrekkelig sikring for å få bedre styring på disse sakene.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 9.