Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 33

Syver Berge (Sp): Eg skal få stille følgjande spørsmål til administrasjonsministeren:

Matvareprisane må vurderast ut frå lønnsnivået.

Har Regjeringa berekningar som syner korleis lønnsnivået og matprisane er her i landet samanlikna med våre naboland?

Statsråd Nils Olav Totland: Det er et vanlig mønster for land hvor inntektene øker sterkere enn prisene generelt, at matvareutgiftene utgjør en stadig mindre del av totalforbruket. For lønnstakere betyr dette at matregnskapet etter hvert tar mindre av lønnen enn før. Årsaken er selvsagt at nødvendighetsvarene dekkes først, og matvarer er naturlig en slik varegruppe. Så følger andre varer og tjenester, med økt vekt på kvalitet og mangfold. Et par eksempler på dette er kjøp av bil og bedre og mer utstyr til boliger. Matvarebudsjettet for en gjennomsnittlig norsk husholdning utgjør nå ca. 15 pst. av samlede forbruksutgifter. For 15 år siden var matvarene rundt 20 pst. av totalutgiftene.

Det er vanskelig å sammenlikne andelen av inntekten befolkningen i forskjellige land bruker til ulike varer og tjenester, både fordi statistikken kan ha forskjellig innhold og fordi det kan være kulturelle forskjeller som gjør at befolkningen prioriterer forskjellig.

Våre naboland skiller seg ikke vesentlig ut fra Norge når det gjelder matvareutgiftene totalt sett i forhold til samlet forbruk. Nasjonalregnskapstall utarbeidet av OECD tyder på det. Matvarenes andel av totalutgiftene har gått ned.

Spørsmålet om hvordan nivået på matvarepriser og lønninger er i Norge sammenliknet med nabolandene, er vanskelig. Det dreier seg både om å finne sammenliknbare priser, like varer og like lønnsbegreper. Som representanten Berge sikkert også har merket seg, kan prisene i Norge variere fra butikk til butikk, og det nyttes tilbud av ulike slag. Tilsvarende har vi i våre naboland. Dessuten må en anta at det er inntektssituasjonen totalt sett som vanligvis bestemmer forbruket. Slik sett dreier det seg ikke bare om lønn, men også om næringsinntekt, kapitalinntekt, trygder og pensjoner.

Jeg vil understreke at Regjeringen legger stor vekt på å bidra til en fortsatt gunstig prisutvikling på matvarer. Dette er i tråd med retningslinjene som er trukket opp i St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, og i blant annet salderingsproposisjonen for 1995. Det er her en forutsetning for å trygge landbrukets langsiktige interesser at konsumprisene i Norge bringes ned på nivået i våre naboland. Dette er en av de sentrale utfordringer vi står foran i forbindelse med prisutviklingen på matvarer i vårt land.

Sammenlikninger av nivået og forholdene mellom inntektssituasjonen og matvarepriser i forskjellige land, der priser og lønninger er ett av flere elementer, byr på problemer. Å finne nøyaktige svar i slike nivåsammenlikninger tror jeg derfor er svært vanskelig.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for eit svært sakleg svar frå statsråden. Etter som eg forstår, har ein ikkje noko samanlikningsgrunnlag.

Grunnen til at eg tek opp dette spørsmålet, er at det frå Regjeringa i tide og utide blir hevda at matprisane her i landet må ned på same nivået som i våre naboland. Eg føler at same kor låge matvareprisane blir, vil likevel mange hevde at dei er for høge. Derfor er det viktig at Regjeringa har klare talfesta mål og ikkje berre slengjer fram påstanden om at matprisane må ned.

Den svenske avisa LAND, som har drive med undersøkingar av matvareprisar frå 1977, kan fortelje at i 1994 var Noreg den store overraskinga, vi gjekk fram frå å vere på siste plass til å vere på femte plass, framfor både Sverige og Danmark. Noreg er det einaste av dei åtte landa som har vore med i undersøkinga, der matvareprisane har gått ned.

Statsråd Nils Olav Totland: Stortinget drøftet, som jeg sa, de landbrukspolitiske retningslinjer framover i forbindelse med St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling. Opplegget som stortingsflertallet sluttet seg til, forutsatte at dersom jordbruket skal kunne møte importkonkurranse mot kostnadsnivået i jordbruket, reduseres også konkurransekraften i omsetning, og fordeling økes. Dette har vært sentrale elementer i Regjeringens landbrukspolitikk.

Vi har hatt en gunstig kostnadsutvikling i jordbruket gjennom flere år, og en del av dette kommer av generelt lav pris- og kostnadsutvikling i samfunnet, med rentenedgang og en ansvarlig lønnsutvikling. Men ikke minst har for eksempel lavere kraftfôrkostnader bidratt til prisreduksjon på kjøtt, som en særlig tenker på når en sammenlikner naboland. Med de tallene jeg har å operere med når det gjelder matvareprisene, steg delingsindeksen i konsumprisindeksen i gjennomsnitt for 1993 -desember 1994 (presidenten klubber) - la meg få ta de tallene, siden det er vesentlig i forhold til spørsmålet - med 1,4 pst. for Norge, for Danmark med knapt 4 pst. og for Sverige med 1,6 pst., mens prisene i Finland gikk ned med 1,8 pst.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret. Eg tykkjer det er vanskeleg når vi ikkje har noko samanlikningsgrunnlag å halde oss til når det gjeld matvareprisar. Kan det vere ein tanke at avtalepartane ved jordbrukstingingane sett ned ei gruppe der dei kan bli samde om eit utrekningsgrunnlag, og på den måten få ei prisplattform å halde seg til? Da slepp ein denne yrkeslause diskusjonen om at prisane på mat må ned, da veit ein prisen og prisplattforma. Det gjev dårlege signal til forbrukarane at Regjeringa meiner at maten er så dyr i Noreg. Det er med og gjer sitt til at ein kanskje heller ikkje er så villig til å kjøpe norsk mat som ein burde vere.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg tror nok det er litt vanskelig å bli så ideelt enig som Syver Berge nå inviterer til, for det har nok litt med øynene som ser, å gjøre.

Det er ikke så lenge siden jeg hadde æren av å svare på et spørsmål her i denne sal fra representanten Krohn Devold, som antageligvis med sitt spørsmål hadde den helt motsatte innfallsvinkel av den Syver Berge har. Det jeg må gjenta, er at Stortinget har lagt et premiss for den landbrukspolitikk som skal føres, og jeg kan berolige Berge med at i forbindelse med kommende landbruksoppgjør er det opp- til flere utvalg i gang. Jeg er veldig usikker på om vi trenger flere.

Presidenten: Spørsmål 34 er alt svara på.

: