Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Svært mange av dem som dimitterer fra Forsvaret går rett ut i arbeidsledighet. Ifølge et oppslag i Aftenposten 17. februar 1995 kom det fram at Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker å fjerne 80-ukersregelen for dimitterte soldater, noe som innebærer at tidligere vernepliktige bare vil få arbeidsledighetstrygd 8 uker etter dimisjon.

Mener statsråden at arbeidsmarkedssituasjonen for tidligere vernepliktige nå er såpass forbedret at det er rom for å endre regelverket?

Statsråd Gunnar Berge: Forslaget om å begrense mulig tid på dagpenger for nydimitterte til åtte uker er ett av flere forslag som Kommunal- og arbeidsdepartementet sendte på høring 10. februar. Forslagene er basert på en grundig gjennomgang av dagens dagpengeordning. Samlet vil forslagene bidra til at utformingen av ordningen i større grad er i overensstemmelse med formålet. Dagpengeordningen skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt. Forslagene som er sendt på høring, innebærer derfor at retten til dagpenger knyttes nærmere opp mot dagpengemottakerens forutgående tilknytning til ordinært arbeidsliv.

Så vel arbeidsmarkedsmessig som i kulturell og sosial forstand er de nydimitterte en del av ungdomsgruppen. Mange kommer fra skoleverket til førstegangstjeneste, og mange går også tilbake til utdanningssystemet etter endt tjeneste.

Ungdom som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, er prioritert innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Her vil jeg fremheve at ungdom under 20 år som ikke får tilbud om skoleplass eller arbeid, er garantert tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Langtidsledig ungdom over 20 år er også prioritert på arbeidsmarkedstiltak. Gjennom denne prioriteringen av ungdomsgruppen er nydimitterte høyt prioritert fra arbeidsformidlingens side når det gjelder oppfølging og tilbud om tiltak. Arbeidsformidlingen har for øvrig et omfattende samarbeid med Forsvaret rundt dimisjon.

Når en også tar i betraktning at det er for aldersgruppen 20-25 år at ledigheten er sterkest redusert det siste året, og at ungdom gjennomgående har kortere ledighetsperioder enn andre arbeidssøkere, har jeg stor tro på at de nydimittertes behov vil bli forsvarlig ivaretatt også med en kortere dagpengeperiode enn i dag.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret, og håper at forslaget om å kutte ned perioden for arbeidsledighetstrygd fra 80 til åtte uker for folk som er ferdig med verneplikten, aldri vil bli satt ut i livet. Jeg konstaterer også at forslaget ikke er begrunnet med noen bedre arbeidssituasjon for dem som dimitterer. Det er fortsatt veldig mange som går direkte fra Forsvaret og ut i arbeidsledighet. Derfor har det også reist seg en sterk opposisjon mot forslaget. Mange har karakterisert det både som usosialt og kynisk overfor denne vanskeligstilte gruppen som her vil bli rammet. Jeg har foran meg et innlegg i Nordlys 7. mars 1995, fra AUF i Nordland, der en spør om ikke Berge var på landsmøtet, med hard kritikk av statsråden for forslaget. AUF har hevdet at forslaget er i strid med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Jeg har sett at flere ledende folk innenfor Arbeiderpartiet hevder det samme, og jeg vil spørre om ikke statsråden mener det er galt straks etter landsmøtet å gå ut med et forslag som i hvert fall svært mange mener er direkte i strid med landsmøtevedtaket.

Statsråd Gunnar Berge: Til spørsmålet om dette er i strid med landsmøtevedtaket eller ikke: Avgjørende for det er hva som til syvende og sist blir vedtatt. Det som nå skjer, er at det gjennomføres en høringsrunde. Høringsnotatet var altså sendt ut før landsmøtet, og det er klart at høringsrunden må gjennomføres. Det er ingen, så vidt jeg har sett iallfall, som har protestert på det. Men selvfølgelig må for Arbeiderpartiets og Regjeringens del vedtak på partiets landsmøte vurderes og tas hensyn til når de endelige konklusjoner skal trekkes, også i forhold til dette konkrete forslaget.

Rolf Ketil Bjørn (SV): På bakgrunn av svaret vil jeg spørre statsråden om han ikke, i og med at høringsnotatet var sendt ut før landsmøtet, vil kunne tenke seg å trekke dette forslaget, nå etter at landsmøtet har gjort sitt vedtak. Jeg vil spørre om ikke det vil være en klar konsekvens av det landsmøtevedtak som ble gjort, i og med at forslaget da vil være i strid med det.

I tillegg kan vi jo si at de som utfører førstegangstjenesten, gjør en viktig jobb for samfunnet. I dag er det bare ca. halvparten av dem som er i vernepliktig alder, som gjennomfører verneplikten. Flere har ikke Forsvaret bruk for. For den halvdelen som må bruke tid på verneplikt innenfor Forsvaret, mens andre kan disponere tiden fritt til arbeid eller utdannelse, vil det være en ekstra straff. Mener ikke statsråden at det vil være galt å straffe dem ytterligere som avtjener verneplikten, og som utfører en viktig samfunnsmessig funksjon, i forhold til dem som slipper, og som dermed har fordelen av å kunne disponere tiden fritt?

Statsråd Gunnar Berge: Først til spørsmålet om det ville være naturlig å trekke hele høringsnotatet på bakgrunn av det vedtaket som ble fattet på Arbeiderpartiets landsmøte. På det spørsmålet er svaret nei. Det er nemlig slik at dette høringsnotatet inneholder en rekke andre forslag enn dagpenger for soldater, for eksempel enkelte punkter med en betydelig forbedring i dagpengeordningen blant annet for langtidsledige. Jeg går ut fra at representanten Rolf Ketil Bjørn ikke er av den oppfatning at det forslaget skal trekkes tilbake. Derfor må selvfølgelig hele høringsrunden med en samlet vurdering av disse forslagene, som er en samling av både plusser og minuser, gjennomføres. Selvfølgelig må den det. Det er bare det som kan gi en ryddig behandling av hele saken. Til syvende og sist er det Stortinget som i en budsjettmessig sammenheng må ta stilling til spørsmålet.

Når det gjelder den gruppen vi her snakker om, nydimitterte soldater, er det verst tenkelige alternativet at de havner ute i arbeidsledighet. Det er det vi vil unngå, og følgelig setter vi inn alternative tiltak, slik at de skal slippe å havne i en slik situasjon, i en passiv trygdetilværelse, allerede i denne alder.