Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Det kommer uttalelser fra veterinærhold om at det finnes behov for en hardere linje og bedre kontroll på grunn av mangelfull hygiene og mange forbudte produkter i innvandrerbutikker i Oslo. Salg av betelnøtter, som er sentralstimulerende, og det mildt narkotiske stoffet khat i tillegg til mange legemidler forekommer i vanlige butikker.

Hva vil statsråden foreta seg for å sikre en akseptabel hygiene og stoppe salg av ulovlige varer?

Statsråd Werner Christie: Jeg er kjent med at de hygieniske forhold i enkelte såkalte innvandrerbutikker i Oslo ikke har vært gode nok. Etat for miljørettet helsevern og næringsmiddeltilsyn i Oslo har i oppgave å foreta tilsyn av forretninger som selger næringsmidler. I halvparten av 72 innvandrerbutikker er de hygieniske forhold blitt kartlagt i detalj av denne etat. Personell fra disse butikkene skal nå gjennomgå hygiene- og regelverksopplæring. Det vil bli lagt vekt på å overvinne språkbarrierene. Målet er å få disse butikkene til å tilfredsstille regelverket innen utgangen av inneværende år. For samtlige innvandrerbutikker vil det bli utarbeidet et enkelt informasjonsmateriell på norsk, engelsk, urdu og tyrkisk.

Betelnøtter klassifiseres som et legemiddel. Statens helsetilsyn har tilsynsansvaret for legemidler, men legemiddelloven gir i dag ikke hjemmel til å føre direkte tilsyn med ulovlig omsetning av stoffer som kommer under legemiddelbegrepet, dersom slik omsetning skjer utenom apotek. I oppfølgingen av utredningen av legemiddelomsetningen vil det bli arbeidet med en endring av legemiddelloven som vil gi en klarere ansvarsdeling mellom legemiddel- og næringsmiddelmyndighetene med hensyn til tilsyn med visse typer legemidler som selges utenom apotek, som de som er nevnt av spørreren i dette tilfellet.

I 1993 og 1994 fikk Helsetilsynet oversendt syv henvendelser fra næringsmiddeltilsynet med opplysninger om ulovlig omsetning av betelnøtter fra forretninger i Oslo. Alle forretningene ble tilskrevet med anmodning om øyeblikkelig å stoppe det ulovlige salget. Helsetilsynet har i tillegg bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å gjøre distriktstollstedene oppmerksom på at betelnøtter importeres ulovlig for salg i matvareforretninger. Det er nå mer enn ett år siden siste henvendelse fra næringsmiddeltilsynet om ulovlig omsetning av betelnøtter.

Når det gjelder khat, kjenner jeg ikke til tilsvarende ulovlig omsetning som for betelnøtter. I 1989 førte Helsetilsynet khat opp på narkotikalisten. Importen av denne planten hadde vært økende, og det var grunnlag for å klassifisere planten på samme måten som det narkotiske stoffet catha edulis, som allerede var ført opp på listen. Tollvesenet har dermed kunnet beslaglegge store mengder khat ved innførsel til Norge, i motsetning til mange andre land som ikke har denne bestemmelsen i sin narkotikalovgivning.

Importkontrollen med næringsmidler har etter Regjeringens vurdering ikke vært optimalt organisert. Regjeringen har derfor initiert en lovendring som innebærer at staten ved Statens næringsmiddeltilsyn har overtatt importkontrollansvaret. Dette vil gi myndighetene bedre muligheter til å koordinere og prioritere innsatsen med importkontroll av næringsmidler og hindre at blant annet betelnøtter, khat og andre ulovlige produkter blir importert for salg.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Mange mener innehavere av innvandrerbutikker nå må følge de samme hygieneregler og slutte å selge medisiner og matvarer med ulovlige tilsetningsstoffer. Det antas på veterinærhold at ni av ti innvandrerbutikker i indre by driver ulovlig. Legemidler av ymse slag selges over disk i vanlige forretninger. I Statens legemiddelkontroll er man mildest talt fortvilet over forholdene. Hvis det en sjelden gang forekommer kontroll, og ulovligheten bringes for en dag, klarer ikke myndighetene å gjøre noe med det. Selv om overtredelsene meldes og butikkeieren gjøres oppmerksom på det, skjer det oftest ingenting fra politiets side. Legemiddelsalget fortsetter som om ingenting hadde hendt.

Bør det ikke også i praksis gjelde samme regler ved salg av legemidler blant innvandrere som blant nordmenn?

Statsråd Werner Christie: Selvfølgelig bør det både i regelverket og i praksis gjelde de samme regler for nordmenn som for våre nye landsmenn fra andre land, og det gjør det vel i og for seg i realiteten. Disse problemene har også med kulturforskjeller og erfaringsbakgrunn å gjøre, og det er derfor ønskelig å gå fram med nennsomhet og fasthet. Jeg deler derfor ikke 100 pst. de beskrivelser som er referert av forholdene her, selv om jeg kjenner dem igjen fra avisspaltene. Det er jo slik at myndighetene har fulgt opp dette ganske tett, og man har endog et forskningsprosjekt hvor man vil forsøke å evaluere effekten av de tiltakene som nå blir gjort, for å vurdere om det er nødvendig med andre tiltak. Men i første omgang er det både rimelig, riktig og hensynsfullt med en lempelig tilnærming til dette, basert på opplæring, stadig informasjon og oppfølging av regelverket ved tette kontroller, slik det nå skjer i praksis.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må bare konstatere at vi ikke er enig, for ingen av butikkinnehaverne kan lenger si at de ikke vet at salget av de ovennevnte varer er forbudt. Næringsmiddeltilsynet og andre har nå lagt ned store ressurser ikke bare på sanksjoner og kontroll, men også til informasjon om vanskelige regler.

Mener ikke statsråden det snart er på tide å stenge disse butikkene permanent når det ikke ryddes opp i de ulovlige forhold?

Statsråd Werner Christie: Jeg er ikke kjent med og kan ikke her på stående fot ta stilling til om oppfølgingen har vært slik i de enkelte butikker at man allerede nå kan konstatere at man står overfor gjentatte lovbrudd mot bedre vitende. Dersom det skulle være tilfellet, er det selvfølgelig på sin plass med strengere reaksjoner, og da må man vurdere de hjemlene som næringsmiddellovgivningen gir i slike sammenhenger. Det er slik at næringsmiddellovgivningen i enkelte tilfeller kan gi hjemmel for å stenge virksomheten, og det vil selvfølgelig myndighetene vurdere i forhold til det lovverket vi har på dette området - også når det gjelder innvandrere. Men som sagt: Det er rimelig at man først sikrer seg at informasjonen har nådd fram, og at den også er forstått, og at man på en lempelig måte prøver å finne en løsning på dette problemet før man tyr til så drastiske midler som her er nevnt - for dette er tross alt et overkommelig problem.