Erling Folkvord (RV): Eg håpar at det da blir ein likestillingsstatsråd som svarar på følgjande spørsmål:

Stadig flere kvinnefagforeninger og forbund krever at kvinnelønna skal opp. Regjeringa kan som statlig arbeidsgiver gå foran ved å sette av en kvinnelønnspott til neste hovedtariffoppgjør, men sier at avsetting av statlige potter vil « frata partene deres ansvar ».

Hvis kvinneforbunda likevel mener dette er veien å gå for å heve lønna i kvinneyrkene, vil Regjeringa da kunne vurdere å sette av en skikkelig kvinnelønnspott?

Statsråd Nils Olav Totland: Regjeringen er både ut fra sitt ansvar som statlig arbeidsgiver og ut fra sitt helhetlige samfunnsansvar opptatt av likelønnsspørsmål. Jeg er tilfreds med at likelønn står sentralt på dagsordenen. Dette vil anspore både arbeidsgivernes og de ansattes organisasjoner til å finne bedre løsninger på likelønnsproblemene.

Det er dypt rotfestet i norsk arbeidsliv at arbeidslivets parter i fellesskap har ansvar for å prioritere og legge profil på lønnsoppgjørene. Denne ordningen vil vi videreføre. I dagens situasjon er det helt nødvendig at partene er seg sitt ansvar bevisst, ikke bare med hensyn til likelønn, men også med hensyn til eierinntekter, lønns- og kostnadsutvikling, og dermed vår konkurranseevne og muligheter til å nå vårt fremste mål: full sysselsetting i en ny tid. I fellesskap har partene bidratt til at vi har en bedre økonomisk situasjon enn på flere år. Mange grupper vil derfor mene at det er rom for større tillegg, og at de er berettiget til spesiell behandling nå. I denne situasjonen og ved et mellomoppgjør, som årets oppgjør er, bør vi nettopp ikke lage særløsninger, men presisere at det er partene som sammen må finne løsninger, innen de økonomiske rammer som er nødvendig for å sikre en fortsatt gunstig utvikling. Og det er grunn til å understreke at en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi ikke kommer av seg selv.

Det tette faglig-politiske samarbeidet for å legge grunnlaget for solidaritet mellom dem som har arbeid, og de arbeidsløse, må fortsette, og det blir ikke mindre krevende i en økonomisk oppgangstid.

I denne situasjonen vil ikke Regjeringen legge opp til en egen kvinnelønnspott som virkemiddel i likelønnsspørsmålet. Men dette utelukker ikke at partene i fellesskap kan komme til enighet som at en andel av midlene som er til rådighet ved lønnsoppgjørene, skal komme kvinner til gode.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret, som var ein kortversjon av sentralbanksjef Moland sin årstale. Eg konstaterer at statsråden verkar nokså roleg når han i praksis fråskriv seg arbeidsgivaransvaret for den overdokumenterte lønnsuretten som rammar kvinner. Etter at likestillingsstatsråd Berget valde å markere Den internasjonale kvinnedagen ved å be statsråd Totland svare, og etter Bergets kritikk på NRK i dag av at NHO er sinkar i likelønnssaker, hadde eg venta noko anna enn eit slikt typisk NHO-gubbesvar. Det hadde vore ei betre markering av dagen om begge statsrådane støtta 8. mars-dagens hovudparole: Hev kvinnelønna! Spreng rammene! Nei til moderasjon!

Offentleg sektor, ikkje NHO, er største arbeidsgivar for kvinner. Alle dei andre stortingspartia avviste nyleg eit forslag frå RV om å sette av ein slik kvinnelønnspott. Men da ein av statsrådens partifellar fekk same utfordringa på Dagsrevyen i går, sa ho, som hadde stemt mot forslaget:

Jeg synes det er en flott utfordring - og det er på tide at vi tar den.

Spørsmål til Totland: Skal kvinnene vente til år 2030 før også Regjeringa tar denne utfordringa?

Statsråd Nils Olav Totland: Som jeg prøvde å gi uttrykk for i mitt hovedinnlegg, har Regjeringen, både som arbeidsgiver og som samfunnspolitisk myndighet, tatt innover seg likelønnsoppgaven. Staten har - som jeg også prøvde å få fram - en klar likelønnstilnærming i sin lønnspolitikk, og de senere års lønnsoppgjør har vært gjennomført med et likelønnsperspektiv innen de vedtatte økonomiske rammer. Det er dette vi er innstilt på å videreføre. Vi må imidlertid være klar over at ved lønnsforhandlinger vil likelønn være en av flere problemstillinger som skal ivaretas. Hovedmålet for en arbeidsgiver er å komme fram til et forhandlingsresultat og bygge på det med en statlig verdiforankring og, som det er sagt, likhetshensynet i sentrum.

Erling Folkvord (RV): Det er meir enn 100 års lønnsurettferd det er snakk om. Dei tre kvinnefagforbunda har rekna ut at det kostar berre 0,5 pst. av bruttonasjonalproduktet å innføre lik lønn for kvinner og menn i stat og kommune. Men statsråden og Regjeringa meiner openbert at lønnsrettferd for kvinnene ikkje er verdt så mykje.

Eg vil foreslå eit omvendt forsøksprosjekt umiddelbart: eitt års forsøk med kvinnelønn for statsråden og for utvalde mannsyrke som står statsråden nær, og så ei rask oppsummering før neste års tariffoppgjer av korleis dette har verka inn på sjukefråvær, psykisk helse og personleg sjølvkjensle.

Eller kanskje det er så alvorleg at det er kjønnsskifteoperasjon som må til? For statsråden er vel godt kjend med at slike operasjonar framleis gjer vondt for menn, trass i moderne anestesi og kirurgi, og han veit vel også at der det gjer aller mest vondt, det er i lønningsposen.

Sannsynlegvis vil heller ikkje det vere nok til at statsråden som part vil ta ansvar for å sette av midlar på neste statsbudsjett for å rydde opp i lønnsdiskrimineringa i stat og kommune. Det avgjerande blir om kvinnene sjølve trår til enda hardare for å kjempe mot lønnsuretten inntil kvinner får same lønn som menn.

Statsråd Nils Olav Totland: Når det gjelder første del av spørsmålet og kommentaren, er jeg veldig glad for at også helseministeren er i salen, da min kompetanse ikke strekker til akkurat på den siden.

Så får jeg gjenta - kanskje for tredje gang - at det fra Regjeringens side vil bli lagt vekt på spørsmålet om likelønn for kvinner og menn i det kommende oppgjør og i framtidige oppgjør. Så vil det være forskjell på øynene som ser, og hvordan man posisjonerer seg, hva man ser på som gruppe. Jeg har jo også, i likhet med representanten Folkvord, lagt merke til nyansene i den debatten som foregår, både ut fra mediedebatt i går og i avisene i dag, at nå er det ikke så mange som snakker om en likelønnspott.