Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også dette spørsmål til justisministeren:

I flere incestsaker med dømte gjerningsmenn viser det seg noe senere at de er dømt basert på feilaktige påstander og anklager og/eller useriøse og lettvinte uttalelser fra såkalt psykologisk sakkyndige. Muligheten for at det er mange uskyldig dømte fra perioden med incesthysteri på topp, er meget stor.

Vil justisministeren ta et initiativ til en fornyet gjennomgang av alle incestsaker hvor tilståelse eller ugjendrivelige tekniske bevis ikke forelå?

Statsråd Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis bemerke at justisministeren ikke er rette myndighet til å initiere eller instruere annen myndighet til å foreta en fornyet gjennomgang eller behandling av saker som er avgjort av domstolene.

Det er sakens parter, dvs. den domfelte og påtalemyndigheten, som kan anke over en dom eller begjære fornyet behandling av en sak. En rettskraftig dom kan også begjæres gjenopptatt. Dette er en sikkerhetsventil i vårt system. Begjæringen må fremsettes av sakens parter og avgjøres av den domstol som avsa den angrepne dom. Dette følger som kjent av reglene i straffeprosessloven.

Man kan dessverre ikke gardere seg 100 pst. mot at noen blir uskyldig dømt. Dette gjelder også i incestsaker. Det er imidlertid av den aller største viktighet at denne mulighet gjøres så liten som overhodet mulig.

Justisdepartementet har jobbet systematisk gjennom flere år for å styrke og forbedre arbeidet med saker hvor det er mistanke om seksuelt misbruk av barn. Det gjelder både kompetanseheving, etterforskning og tverrfaglig samarbeid, foruten regelendringer. Handlingsplanen mot seksuelt misbruk av barn fra 1992 var opptakten til en forsterket innsats fra denne regjeringen på området. Med St.meld.nr.53 (1992-1993), Om seksuelle overgrep mot barn, ble det iverksatt en rekke tiltak på dette området. Flere av disse tiltakene er gjennomført, og en del pågår fortsatt. Våren 1994 fulgte Regjeringen opp med nye tiltak omtalt i den såkalte offerproposisjonen. Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til de ulike forslagene.

Foruten forbedringer i regelverket styrkes kompetansen betydelig innen politi og påtalemyndighet. Reglene for dommeravhør vil bli foreslått endret om kort tid. Et omfattende informasjonsmateriale er også på det nærmeste ferdigstilt. Her vil voldsoffer kunne hente rask informasjon og veiledning om hvor hjelp kan fås både i justis- og helsevesenet.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil bare referere til to saker som har vært i avisene. Lørdag 14. januar står det på en side i Dagbladet:

« I barnehagen fortalte småjenta at hun var plaget av brekninger. Dette satte personalet, barnevernet og kommunen i sammenheng med sexovergrep - og marerittet startet for stefaren.

Kommunen gikk til anmeldelse, og stefaren ble tiltalt på fullstendig sviktende grunnlag. »

Og fra torsdag den 2. mars:

Stavangermannen ... ble i 1986 dømt til 3 1/2 års fengsel for voldtekt, incest og samleier med sin egen datter. I 1992 trakk datteren i et detaljert politiavhør alle anklagene mot faren tilbake, men faren ble ikke informert og saken ikke gjenopptatt.

- Og han måtte sone videre.

Det er en rekke eksempler på at man senere har funnet ut at folk har vært uskyldig dømt.

Mitt spørsmål er: Er gjenopptakelsessystemet godt nok for å få redusert muligheten for uskyldig dømte? Og hvem er i tilfelle rette instans, hvis det ikke er justisministeren, å ta opp saken med?

Statsråd Grete Faremo: Reglene for gjenopptakelse av straffesaker er nettopp utvidet etter en grundig behandling for bare kort tid tilbake her i Stortinget.

Det er uhyre vanskelige saker når vi snakker om seksualisert vold - overgrep mot mindreårige, ikke minst. Det er saker hvor det er nødvendig med så profesjonell etterforskning og påtale som mulig. Det gjelder selvsagt også det arbeidet som utføres i domstolene. Det er noe av bakgrunnen for at vi i Justisdepartementet i samarbeid med Helse- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet har gått så bredt til verks og gått igjennom systemet for å se om vi har de rette reglene og så god kompetanse som mulig. Det gjøres betydelige endringer på disse ulike områdene nå.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg får liksom ikke svar på spørsmålet, for når justisministeren snakker om at man nettopp har fått noen nye regler, og at man arbeider med dette, gjelder jo ikke det tidligere saker. Det er det som er problemet, at det ikke har tilbakevirkende kraft.

Når vi nå har fått erfaring for at avgjørelser og vurderinger som ble fattet på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, var på feilaktig grunnlag, er det ikke da mulig å få justisministeren med på at man kanskje kan ta et initiativ overfor rette myndigheter? Jeg går ut fra at det er Riksadvokaten - nå har jo justisministeren tillit til ham, hva jeg ikke har. Justisministeren må kunne gjøre noe for å få til en gjennomgang av nettopp den type saker hvor det verken forelå tilståelse eller ugjendrivelige tekniske bevis, altså der hvor det var helt skjønnsmessige avgjørelser, for å se om man kanskje kan redde noen av de uskyldig dømte i Norge. Noen sitter kanskje ennå og soner. Det er det jeg gjerne skulle fått justisministeren med på.

Statsråd Grete Faremo: Jeg syns man må skille mellom enkeltsaker hvor det påstås at dom er avsagt på feilaktig grunnlag - jeg slutter meg ikke til den uttalelsen - og et arbeid med å gjøre et godt system likevel bedre. De ulike tiltak som nå iverksettes, spenner altså fra kompetansebygging og regelendring til tverrfaglig samarbeid. Det er godt system som vi nå søker å gjøre enda bedre, og hvor også en utvidet adgang til gjenopptakelse er introdusert i norsk rett.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 22, idet presidenten ser at representanten Alvheim nå er til stede.